| Kapittel 1 |
|---|
Figur 1.1. Dekningsgrad (andel barn som går i barnehage) for barn 1-5 år. 2004-2015. Prosent.
|
Figur 1.2. Dekningsgrad for barn 1-5 år fordelt på fylker. 2015. Prosent.
|
Figur 1.3. Dekningsgrad for minoritetsspråklige. 2011-15. Prosent.
|
Figur 1.4. Barn per ansatt etter eier. 2011-2015. Antall.
|
Figur 1.5. Utdanning til styrer og grunnbemanning i alle barnehager. 2011-2015. Prosent.
|
Figur 1.6. Barnehager som oppfyller pedagognormen. 2011-2015. Prosent.
|
Figur 1.7. Barnehager fordelt på driftsform. Antall. 2011-2015.
|
Figur 1.8. Barn i familiebarnehager fordelt på alder. 2011- 2015. Antall.
|
Figur 1.9. Antall barn etter barnehagens størrelse. 2011-2015. Antall.
|
Figur 1.10. Avdelingsfrie og avdelingsbaserte barnehager etter barnehagens størrelse. 2015. Prosent.
|
Figur 1.11. Barnehagens profil. 2015. Antall.
|
Figur 1.12. Barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp fordelt på alder. 2015. Antall.
|
Tabell 1.1. Andel og antall barn som går i barnehage. Nasjonalt. 2015. Prosent og antall.
|
Tabell 1.2. Barn på venteliste. 2014 og 2015. Antall.
|
Tabell 1.3. Andel pedagogiske ledere som oppgir at de «i stor grad» vektlegger språkarbeid – etter hvor mange års erfaring de har fra arbeid i barnehage. Prosent.
|
Tabell 1.4. Rutiner for kartlegging av språk i barnehagene. 2008-2015. Prosent.
|
Tabell 1.5. Barn som får spesialpedagogisk hjelp. 2011-2015. Antall og prosent.
|
Tabell 1.6. Foreldresamtaler, foreldremøter og møter i samarbeidsutvalget i barnehagen. 2002-2015. Prosent.
|
| Kapittel 2 |
|---|
Figur 2.1. Skolar og elevar fordelte etter talet på elevar ved skolen. 2005-2015. Prosent.
|
Figur 2.2. Private grunnskolar frå 2005-2015. Tal.
|
Figur 2.3. Elevar i private skolar fordelte på barne- og ungdomstrinn. 2013. Prosent.
|
Figur 2.4. Fag- og timefordeling i Noreg i skoleåret 2015-16, fordelt på 1.-7. og 8.-10. trinn. Timar i løpet av skoleløpet.
|
Figur 2.5. Elevar i grunnskolen med enkeltvedtak om spesialundervisning. 2006-2015. Prosent.
|
Figur 2.6. Organisering av spesialundervisninga. 2015-16. Prosent.
|
Figur 2.7. Elevar med særskild norskopplæring og anna særskild språkopplæring. 2005-2016. Tal.
|
Figur 2.8. Elevar som får anna særskild språkopplæring i tillegg til særskild norskopplæring, i dei ti største kommunane. 2015-16. Prosent.
|
Figur 2.9. Lærartimar til særskild språkopplæring per elev*. 2005-2015. Timar per elev.
|
Figur 2.10. Fordeling av gutar og jenter på dei ulike valfaga. 2015-16. Prosent.
|
Figur 2.11. Elevar på 1.-4. trinn som deltek i SFO-ordninga, fordelte på fylke. 2015. Prosent.
|
Figur 2.12. Gjennomsnittleg lærartettleik i ordinær undervisning fordelt på skolestorleik. 2015-16. Talet på elevar per lærar.
|
Figur 2.13. Auke i årsverk til ordinær undervisning for skolar som deltek i ordninga for tilskot til auka lærartettleik, samanlikna med andre skolar. 8.-10. trinn. 2011-2015. Prosent.
|
Figur 2.14. Lærarar* som ikkje oppfyller kompetansekravet for undervisning i fag dei underviser i, fordelte på barne- og ungdomstrinn**. 2015-16. Prosent.
|
Figur 2.15. Vaksne som får ordinær undervisning og spesialundervisning. 2010-2015. Tal.
|
Tabell 2.1. Grunnskolar fordelte på eigarform. 2015-16. Tal.
|
Tabell 2.2. Private grunnskolar. 2015-16. Tal.
|
| Kapittel 3 |
|---|
Figur 3.1. Elevar på yrkesfaglege utdanningsprogram etter kjønn. 2015-16. Prosent.
|
Figur 3.2. Gutar og jenter etter utvalde realfag. 2015-16. Prosent.
|
Figur 3.3. Elevar i private vidaregåande skolar i utvalde land. 2013. Prosent.
|
Figur 3.4. Lærekandidatar etter utdanningsprogram. 2014 og 2015. Tal.
|
Figur 3.5. Sysselsette lærarar i vidaregåande opplæring etter kjønn og alder. 4. kvartal 2014. Prosent.
|
Figur 3.6. Lærarar etter utdanningsnivå. 2011 - 2014. Prosent.
|
Figur 3.7. Delen sysselsette lærerar i vidaregåande opplæring utan pedagogisk utdanning. 4. kvartal 2014. Prosent.
|
Tabell 3.1. Elevar og lærlingar i vidaregåande opplæring*. 2015-16. Tal.
|
Tabell 3.2. Elevar og lærlingar fordelte på utdanningsprogram og trinn. 2015-16. Tal*.
|
Tabell 3.3. Private vidaregåande skolar. 2015-16. Tal.
|
Tabell 3.4. Nye lærekontraktar etter utdanningsprogram. Utvikling frå 2011 til 2015. Tal
|
Tabell 3.5. Deltakarar i vidaregåande opplæring som er 25 år eller eldre. 2011 til 2014*. Tal.
|
| Kapittel 4 |
|---|
Figur 4.1. Finansiering av barnehager fordelt på eierform. 2014. Prosent.
|
Figur 4.2. Kostnader per heltidsplass i barnehagen, store barn. Utviklingen fra 2009 til 2014. Kroner.
|
Figur 4.3. Kommuner og barnehagebarn fordelt på kommunens driftsutgifter per heltidsekvivalent. 2015. Prosent.
|
Figur 4.4. Utgifter per grunnskoleelev fordelt på utvalgte land. 2012. Kjøpekraftsjusterte tall i USD.
|
Figur 4.5. Driftsutgifter per grunnskoleelev fordelt på utgifter til skoler, skolelokaler og skoleskyss. Utviklingen fra 2010 til 2015. Kroner.
|
Figur 4.6. Kommuner og grunnskoleelever fordelt på kommunens driftsutgifter per elev. 2015. Prosent.
|
Figur 4.7. Utgifter per elev i videregående opplæring fordelt på utvalgte land. 2012. Kjøpekraftsjusterte tall i USD.
|
Figur 4.8. Driftsutgifter per elev i videregående opplæring fordelt på fylke. 2015. Kroner.
|
Figur 4.9. Direkte driftsutgifter per elev i videregående opplæring fordelt på utdanningsprogram. 2015. Kroner.
|
| Kapittel 5 |
|---|
Figur 5.1. Resultater på nasjonale prøver i regning 5. trinn fordelt på mestringsnivå og fylker. 2015-16. Prosent og gjennomsnittlige skalapoeng.
|
Figur 5.2. Resultater på nasjonale prøver i lesing 8. trinn fordelt på mestringsnivå og fylker. 2015-16. Prosent og gjennomsnittlige skalapoeng.
|
Figur 5.3. Nasjonale prøver i lesing på 8. trinn for kommuner*. 2015-16. Gjennomsnittlige skalapoeng.
|
Figur 5.4. Nasjonale prøver på 8. trinn for kommuner i 2014-15 (x-aksen) og 2015-16 (y-aksen). Gjennomsnittlige skalapoeng.
|
Figur 5.5. Nasjonale prøver på 8. trinn for de 18 største (500 elever elever eller mer) kommunene i 2015 (y-aksen) og andel av befolkningen i kommunene med høyere utdanning* (x-aksen). Gjennomsnittlige skalapoeng.
|
Figur 5.6. Resultater på nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning for elever på 8. trinn, fordelt på mestringsnivå og kjønn. 2015-16. Prosent.
|
Figur 5.7. Elever på 8. trinn fordelt på mestringsnivå i 2014-15 og 2015-16. Prosent.
|
Figur 5.8. Deltagelse på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn. 2015-16. Prosent.
|
Figur 5.9. Elever som blir fritatt fra nasjonale prøver i lesing, og elever med særskilt norskopplæring og/eller spesialundervisning på 8. trinn, fordelt på de ti største kommunene. 2015-16. Prosent.
|
Figur 5.10. Grunnskolepoeng for fylker og nasjonalt. 2014-15. Gjennomsnitt.
|
Figur 5.11. Skriftlige eksamenskarakterer og standpunktkarakterer for gutter og jenter. 2014-15. Gjennomsnitt.
|
Figur 5.12. Standpunktkarakterer i de ulike valgfagene for elever på 10. trinn 2014-15. Gjennomsnitt.
|
Figur 5.13. Eksamens- og standpunktkarakterer for 10. trinn, fordelt på foreldrenes utdanningsnivå. 2014-15. Gjennomsnitt.
|
Figur 5.14. Skriftlige eksamenskarakterer og standpunktkarakterer for gutter og jenter i utvalgte fellesfag. 2014-15. Gjennomsnitt.
|
Figur 5.15. Elever fordelt på fravær og karakter til standpunkt i praktisk matematikk for studieforberedende utdanningsprogram på Vg1. 2014-15. Prosent.
|
Figur 5.16. Resultater på fag- og svenneprøver, fordelt på utdanningsprogram, 2014-15. Antall og prosent.
|
Figur 5.17. Elever som gjennomførte nasjonale prøver på 8. trinn i 2012-13 i engelsk og regning, og som fikk standpunktkarakterene 1-3 i fagene engelsk og matematikk på 10. trinn i 2014-15. Prosent.
|
Figur 5.18. Elever som fullfører og består et studieforberedende program på normert tid ut fra resultater på nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 8. trinn i 2007-08, fordelt på mestringsnivå og kjønn. Prosent.
|
| Kapittel 6 |
|---|
Figur 6.1. Elevers trivsel fordelt etter karakterer. 2015. Gjennomsnitt på en skala fra 1 – 5, der 5 er høyest trivsel.
|
Figur 6.2. Psykiske plager blant elever på ungdomstrinnet. 2014. Prosent.
|
Figur 6.3. Elever som har skulket det siste året, fordelt på kjønn og grad av psykiske helseplager. 2015. Prosent.
|
Figur 6.4. Elever som blir utsatt for mobbing og andre negative handlinger 2-3 ganger i måneden eller mer. 2015. Prosent.
|
Figur 6.5. Elever som oppgir at de mobbes 2-3 ganger i måneden eller mer fordelt på kjønn og trinn. 2015. Prosent.
|
Figur 6.6. Elever som mobbes og utsettes for negative handlinger fordelt etter karakterer. 2014. Prosent.
|
Figur 6.7. Kjønnsfordeling for mobbing og ulike former for negative opplevelser. 2015. Prosent.
|
| Kapittel 7 |
|---|
Figur 7.1. Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid, fordelt på studieretning. Utvikling fra 1998-kullet til 2008-kullet. Prosent.
|
Figur 7.2. Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid, fordelt på utdanningsprogram. 2008-kullet. Prosent.
|
Figur 7.3. Fullført videregående opplæring to år etter normert tid, fordelt på antall grunnskolepoeng. 2008-kullet. Prosent.
|
Figur 7.4. Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid, fordelt på fylke. 2008-kullet. Prosent.
|
Figur 7.5. Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid for innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige. 2008-kullet. Prosent.
|
Figur 7.6. Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid for innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige, fordelt på foreldrenes høyest fullførte utdanning. 2008-kullet. Prosent.
|
Figur 7.7. Kompetanseoppnåelse innen to år etter normert tid, fordelt på studieforberedende og yrkesfag. 2008-kullet. Prosent.
|
Figur 7.8. Overganger til og gjennom videregående skole. 2014. Prosent.
|
Figur 7.9. Overganger fra yrkesfaglig Vg2 til tredje opplæringsår. 2014. Prosent.
|
Figur 7.10. Status for lærlinger to til fem år etter påbegynt læretid. 2010-kullet. Prosent.
|
Figur 7.11. Kumulativ andel lærlinger som har oppnådd fag-/svennebrev, fordelt på måneder fra påbegynt læretid. 2010-kullet.
|
Figur 7.12. Lærlinger som har oppnådd fagbrev to til fem år etter påbegynt lære, fordelt på utdanningsprogram. 2010-kullet. Prosent.
|
Figur 7.13. Sysselsettingsstatus i november 2014 for fagarbeidere som tok fag-/svennebrev 2013-14, fordelt på kandidattype. Prosent.
|
Figur 7.14. Sysselsettingsstatus i november 2013 for lærlinger/elever som tok fag-/svennebrev 2012-13, fordelt på fylke. Prosent.
|
Figur 7.15. Sysselsettingsstatus i november 2014 for lærlinger/elever som tok fag-/svennebrev 2013-14, fordelt på utdanningsprogram. Prosent.
|
Figur 7.15. Sysselsettingsstatus i november 2014 for lærlinger/elever som tok fag-/svennebrev 2013-14, fordelt på utdanningsprogram. Prosent.*
|
Figur 7.16. Ungdom som verken har fullført eller deltar i videregående opplæring, fordelt på alder og sysselsettingsstatus. 2014. Prosent.
|
Figur 7.17. Ungdom i alderen 16-25 år som verken har fullført eller deltar i videregående opplæring, fordelt på fylke og sysselsettingsstatus. 2014. Prosent.
|
Figur 7.18. Ungdom i alderen 16-25 år som verken har fullført eller deltar i videregående opplæring, fordelt på innvandrerbakgrunn, kjønn og sysselsettingsstatus. 2014. Prosent.
|
Figur 7.19. Ungdom under 21 år med ungdomsrett som er i oppfølgingstjenesten, fordelt på fylke og år. Prosent. 2015.
|
Figur 7.20. Status det påfølgende skoleåret for ungdom tilmeldt oppfølgingstjenesten per juni 2014. Prosent.
|
| Kapittel 8 |
|---|
Figur 8.1. Elevenes svar på hvilke strategi de foretrekker i valget mellom å lære utenat, utdypingsstrategi eller kontrollstrategi. 2012. Prosent.
|
Figur 8.2. Strategier for å huske og forstå og lage et sammendrag av teksten. 2009. Konstruktverdi.*
|
Figur 8.3. Elever som svarer at de ofte eller nesten alltid brukte strategiene som er beskrevet i spørsmålene. 2009. Prosent.
|
Figur 8.4. Kontrollstrategier, Utdypingsstrategier og å lære utenat. 2009. Konstruktverdi.*
|
Figur 8.5. Elevers motivasjon. 2015. Skala fra 1-5, der 5 er mest motivert.
|
Figur 8.6. Elever som er enige eller svært enige i utsagnene som utgjør konstruktet Indre motivasjon. 2003 og 2012. Prosent.
|
Figur 8.7. Andel elever i Norge som er enige eller svært enige i utsagnene som utgjør konstruktet Ytre motivasjon (omtalt som Instrumentell motivasjon i den originale kilden). 2003 og 2012. Prosent.
|
Figur 8.8. Indre motivasjon og Ytre motivasjon. 2012. Konstruktverdier.*
|
Figur 8.9. Andel elever svarer «veldig lik meg» eller «neste lik meg» på konstruktet Utholdenhet. 2012. Prosent.
|
Figur 8.10. Utholdenhet. 2012. Konstruktverdi*.
|
Figur 8.11. Utsettelsesatferd. 2015. Prosent
|
Figur 8.12. Modell for sammenhengen mellom faglig selvoppfatning og prestasjoner på skolen.
|
Figur 8.13. Sammenhengen mellom reell mestring, opplevd mestring, forventing om mestring og motivasjon
|
Figur 8.14. Andel elever som svarer «veldig lik meg» eller «nesten lik meg» på konstruktet Selvoppfatning. 2003 og 2012. Prosent.
|
Figur 8.15. Selvoppfatning og Mestringsforventning. 2012. Konstruktverdier.*
|
Figur 8.16. Elever som svarer at de er «Svært enig» eller «Enig» i utsagn om selvoppfatning (begrepet selvvurdering brukt i kilden). 2013. Prosent*.
|
Figur 8.17. Kjønnsforskjeller i lesing. 2009. Konstruktverdier*.
|
Figur 8.18. Selvoppfatning og Mestringsforventning. 2012. Konstruktverdier.
|
Figur 8.19. Gjennomsnitt for Motivasjon fordelt på karaktergrupper. 2014. Skala fra 1 til 5, hvor fem betyr mest motivert.
|
Figur 8.20. Observerte og predikerte leseresultater for elever med ulik sosioøkonomisk bakgrunn (SES), gitt at elevgruppen hadde samme verdi på indeks for å oppsummere tekster som elevene med høyest sosioøkonomisk bakgrunn (øvre kvartil). 2009. Poeng på lesetest.
|
Figur 8.21. Elevenes svar på spørsmål om de får hjelp til å tenke gjennom egen utvikling i faget. 2015. Prosent.
|
Figur 8.22. Elever som svarer at de opplever støtte fra lærerne i alle eller mange fag. 2015. Prosent.
|
Figur 8.23. Støtte til strategisk lesing. Elever som svarer at læreren praktiserer de ulike aktivitetene i alle eller de fleste timene. 2009. Prosent.
|
Figur 8.24. Undervisning i matematikk som stimulerer til strategibruk. 2012. Prosent.
|
Figur 8.25. Elevdeltakelse i vurdering. 2015. Prosent.
|
Figur 8.26. Stimulering av lesekompetanse. Elever som svarer at lærere praktiserer de ulike aktivitetene i alle eller i de fleste timene. 2009. Prosent.
|
Figur 8.27. Lærerens stimulering av engasjement og lærerens bidrag til strategisk lesing i de nordiske landene. 2009. Konstruktverdier*.
|
Figur 8.28. Elevenes svar på spørsmål om de opplever mestring. 2015. Prosent.
|
Tabell 8.1. Kjønnsforskjeller i matematikk. 2012. Konstruktverdier.*
|