Leder

Petter-00dd98-hm

Petter Skarheim
Direktør i Utdanningsdirektoratet

Utdanningsspeilet er vår årlige publikasjon med statistikk og analyser om barnehage og grunnopplæring i Norge. Tallene forteller oss ikke alt, men de gir oss et fugleperspektiv på sektorene vi jobber i. Vi kan se på situasjonen her og nå, og over tid. Kunnskapen statistikken gir oss, hjelper oss i arbeidet med å utvikle barnehage og skole, til å se utfordringer, sette mål og se om vi beveger oss i riktig retning.

Kjernen i det Utdanningsdirektoratet arbeider med, er å legge premissene for at barn, elever og lærlinger får et godt og trygt møte med samfunnet og arbeidslivet. Dit kommer vi ikke uten lærerne.

I årets utdanningsspeil har vi et nytt kapittel om lærere og kompetanse. Vi vet at vi har mange dyktige lærere i Norge. De trives i yrket, er motiverte, positive til utviklingstiltak, har gode relasjoner til elevene og har høy formell utdanning.

Samtidig er det mange lærere i grunnskolen som ikke har fordypning i fagene de underviser i. Regjeringen har som mål å skjerpe kompetansekravene i løpet av en tiårsperiode. Hvis vi tar utgangspunkt i kravene de har foreslått, vil omtrent 29 000 lærere som underviser i grunnskolen i dag, ikke oppfylle kravene for å undervise i minst ett av fagene norsk, engelsk eller matematikk. Vi jobber derfor mye med å sikre tilstrekkelig kapasitet i videreutdanningstilbudene til lærerne.

Da vi åpnet søknadsskjemaene for videreutdanning ved midnatt 1. februar, var tilbudet utvidet med 1500 studieplasser sammenlignet med året før. Allerede klokken kvart på to om natten, fikk vi den første søknaden, og interessen har aldri vært større. Totalt kan 5050 lærere få mulighet til å delta på et videreutdanningstilbud fra høsten av. Det lover bra.

Fakta

  • Søknadsskjemaene for videreutdanning ble åpnet ved midnatt 1. februar.
  • Tilbudet var i år utvidet med 1500 studieplasser sammenlignet med året før.
  • Totalt kan 5050 lærere få mulighet til å delta på et videreutdanningstilbud fra høsten av.

Den første læringsarenaen mange av barna våre møter er ikke skolen, men barnehagen. Der skal de få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang, og de skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Da er det avgjørende med kvalifisert kompetanse hos de ansatte. Det er veldig bra at andelen med relevant utdanning fortsetter å øke. Det samme gjør andelen barnehager som oppfyller pedagognormen.

Hvordan elevene har det, har mye å si for læringsutbyttet deres. Derfor satser vi mye på langsiktig og systematisk arbeid med læringsmiljø. Elevundersøkelsen fra 2014 viser at trivselen i norsk skole er høy, at færre elever blir mobbet og krenket, og at det er bedre arbeidsro i timene. Det er jeg veldig glad for.

Men selv om færre blir mobbet, er mobbing veldig alvorlig for barna som opplever det. Bak statistikken finner vi enkelthistorier som gjør like vondt og er like ødeleggende selv om de nasjonale mobbetallene peker nedover. Vi har fortsatt en viktig jobb å gjøre for å sikre at skolen er et trygt og godt sted å være for alle.

Kan du se for deg hvordan verden ville vært ut uten fagarbeidere? Tenk litt på det. Situasjonen er ikke så prekær, men tankeeksperimentet understreker hvor avhengig vi er av yrkesfaglærte. Norge har et stort behov for flere fagarbeidere i årene som kommer. Når ungdomstrinnelevene skal velge retning på videregående, søker over halvparten yrkesfag. Det er en myte at interessen ikke er der, men mange faller fra underveis. Tilgangen på læreplasser er et stort hinder for at flere gjennomfører.

«Kjernen i det Utdanningsdirektoratet arbeider med, er å legge premissene for at barn, elever og lærlinger får et godt og trygt møte med samfunnet og arbeidslivet. Dit kommer vi ikke uten lærerne.»

Vi har sett en liten økning i antall lærekontrakter de siste årene, men også i antall søkere. Hvert år står rundt 1 av 3 søkere fortsatt uten læreplass ved utgangen av året. Vi er avhengig av at flere virksomheter, både offentlige og private, blir lærebedrifter. Regjeringen har foreslått å innføre et krav om at bedrifter som vinner kontrakter med det offentlige, skal ha lærlinger. Jeg har tro på tiltaket, og håper du kan lese om effekten av det i Utdanningsspeilet om noen år.

Et godt kunnskapsgrunnlag er viktig hvis du skal mene noe om dagens barnehage, skole og opplæring, eller hvis du skal sette mål for årene som kommer. Utdanningsspeilet er et slikt kunnskapsgrunnlag. Det er ditt og mitt leksikon.årets utgave er det 11. i rekken. Utdanningssektoren har utviklet seg mye siden 2005 – det har denne publikasjonen også.

God lesing!

 

Opplæringssystemet i Norge 0-18 år

opplæringssystemet_i_norge

Sektormål

Direktoratet skal bidra til at ektormålene som er satt for barnehagen og grunnopplæringen i Prop. 1 S (2014-2015) for Kunnskapsdepartementet nås. Disse er:

MÅL FOR BARNEHAGEN:

  • barnehager med høy kvalitet som fremmer trivsel, lek og læring
  • et tilgjengelig barnehagetilbud for alle barn
  • forutsigbare rammevilkår som medvirker til mangfold og likeverd i barnehagesektoren

MÅL FOR GRUNNOPPLÆRINGEN:

  • elever skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse
  • elever skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø
  • flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring