8.4 Læreres kvalifikasjoner og ønsker om profesjonsutvikling

Selv om lærere er formelt kvalifisert til å undervise i skolen, krever mange av de kompetanser og ferdigheter som lærere må beherske, mange års erfaring. Det er et økt fokus på at lærere skal arbeide aktivt og kontinuerlig med sin egen læring. Denne læringen kan være individuelt eller kollektivt orientert(Elstad og Helstad 2014). I denne delen av kapitlet ser vi nærmere på ulike profesjonsutviklingstiltak for lærere, blant annet veiledning for nytilsatte og lærervurdering. Vi gir også en oversikt over lærernes ønsker om og deltakelse i etter- og videreutdanningsaktiviteter.

Lærerne opplever at de er kvalifiserte til å undervise

Dersom kompetansen som er tilegnet gjennom utdanning skal ha betydning for lærernes undervisningspraksis, må den oppleves som relevant for kjerneoppgavene som lærerne har i skolen. I TALIS er lærerne spurt om i hvilken grad de opplever å være kvalifisert for ulike undervisningsrelevante områder, slik som «innholdet i faget», «didaktikk», «undervisning og«klasseromspraksis» og «elevvurdering». Resultatene viser at lærerne generelt sett føler seg kvalifiserte. Når det gjelder innholdet i faget, føler 93 prosent av lærere på barne- og ungdomstrinnet at de i stor eller svært stor grad er kvalifiserte. Det samme gjelder 97 prosent av lærerne på videregående (OECD 2014b).

Utfordrende overgang fra utdanning til yrke

Det første møtet med læreryrket kan være en sårbar periode. Funn fra TALIS 2013 tyder på at nyutdannede lærere på enkelte områder opplever utfordringer. Nyutdannede rapporterer i større grad enn erfarne lærere om forstyrrelser i klasserommet. De opplever også lavere mestringsfølelse, og de føler seg mindre kvalifiserte på flere område (Caspersen m.fl. 2014).

Utfordringer knyttet til å være nyutdannet lærer er ikke et særnorsk fenomen. Svært mange land har derfor en eller annen form for oppfølging av nyutdannede, et introduksjonsprogram der de nyutdannede får veiledning den første tiden i yrket. Tall fra OECDs årlige statistikkrapport for utdanningssektoren, «Education at a Glance 2014», viser at slike introduksjonsprogram er en obligatorisk ordning i om lag 50 prosent av landene (OECD 2014).

Veiledning gir økt trygghet i lærerrollen

Analyser fra TALIS-studien viser at lærerne er tilfredse i jobben sin, og at de opplever mestring. Lærere som har gjennomført et introduksjonsprogram, føler seg i større grad kvalifisert for å utføre bestemte oppgaver, enn det lærere som ikke har fått slik veiledning gjør (OECD 2014b). Derfor er det positivt at andelen nye lærere som blir tilbudt veiledningskurs har økt betydelig de siste årene. I 2008 oppga 45 prosent av rektorene å ha gitt tilbud om veiledning til nyutdannede, mens andelen har steget til 56 prosent i 2013 (Caspersen m.fl. 2014).

Lærerne er motiverte til å lære mer

Selv om lærerne har høy faglig kompetanse og opplever seg selv som kvalifiserte til å undervise, er de positive til å lære mer. Ifølge TALIS-studien oppgir mer enn 60 prosent av lærerne på alle trinn at de har behov for mer faglig og yrkesmessig utvikling innen elevvurdering, IKT-ferdigheter for undervisning, kunnskap i og forståelse av eget fagområde, og kunnskap om og forståelse av didaktikk innen eget fagområde. Over 50 prosent oppgir at de har et utviklingsbehov innen læringsformer som utvikler elevenes tverrfaglige kompetanse og undervisning av elever med særskilte opplæringsbehov (Caspersen m.fl. 2014).

Ønsker videreutdanning innen eget fagområde

At lærerne ønsker mer kunnskap innen eget fagområde, er i tråd med funn fra andre studier. I en kartlegging fra 2013 oppga 70 prosent av grunnskolelærerne og 63 prosent av lærerne i videregående opplæring at de har behov for videreutdanning i ett eller flere fag. Størst behov for videreutdanning er det blant lærerne som underviser i matematikk og engelsk i grunnskolen. 45 prosent av matematikklærerne og 41 prosent av engelsklærerne mener de har behov for videreutdanning i fagene sine. Mens lærerne i videregående sier de har størst behov for videreutdanning i de faglige aspektene av undervisningsfaget, sier grunnskolelærerne at de har størst behov for videreutdanning i andre forhold ved faget, slik som tilpasset undervisning, ulike undervisningsmetoder og elevvurdering som fremmer læring (Oxford Research 2013).

Figur 8.4 Lærere på ungdomstrinnet som mener de har behov for kompetanseutvikling, fordelt på ulike områder. Prosent.

figur-8-4-laerere-pa-ungdomstrinnet-som-mener-de-har-behov-for-kompetanseutvikling-fordelt-pa-ulike-omrader-prosent

Kilde: TALIS 2013

Andel lærere som oppgir at de har et «visst behov» eller et «stort behov»

Lærerne vil ha mer IKT-kompetanse

Flere studier viser at lærerne ønsker mer faglig utvikling i IKT-ferdigheter (Caspersen m.fl. 2014), (Turmo og Aamodt 2007). Samtidig er dette et område som i liten grad har vært dekket i profesjonsutviklingstiltakene. TALIS-2013 viser at kun 33 prosent av lærerne har deltatt i utviklingsaktiviteter som dekker IKT (Caspersen m.fl. 2014). Den internasjonale ICILS-studien (International Computer and Information Literacy Study) viser at norske lærere i mindre grad deltar på kurs som handler om å integrere IKT i undervisningen sammenlignet med lærere i andre land som for eksempel Danmark, Polen og Slovenia. I den samme undersøkelsen oppgir flertallet av skolelederne at de ikke gjør en systematisk innsats for å heve lærernes kompetanse i pedagogisk bruk av IKT. 77 prosent av skolenes IKT-ansvarlige mener at mangelfulle IKT-ferdigheter hos lærerne er det største hinderet for IKT-bruk i undervisningen (Ottestad m.fl. 2014).

Bedre tilbakemeldingskultur i skolen

Omtrent halvparten av norske lærere mener at konstruktive tilbakemeldinger på eget arbeid fører til forbedret undervisningsog vurderingspraksis (OECD 2014b). OECD har tidligere anbefalt at Norge bør styrke tilbakemeldingskulturen på alle nivå i skolesektoren. Anbefalingen var blant annet basert på resultatene fra TALIS 2008, som viste at lærerne fikk lite oppfølging i arbeidet sitt.

Resultater fra TALIS 2013 tyder på at det har skjedd en positiv utvikling på dette området de senere årene. I 2013 oppga 78 prosent av rektorene at de vurderer lærerne årlig eller oftere, en økning fra 66 prosent i 2008. TALIS-studien viser også at lærerne er blitt betydelig mer bevisste på faglig oppfølging av egne elever. TALIS 2013 viser at 89 prosent av lærerne svarer at de «ofte» eller «i nesten alle timer» oppsummerer tidligere lærestoff for elevene, noe som er høyere enn for noen andre land som deltar i studien, og som er en klar økning fra 2008. Sammen med funnet om at lærerne får flere faglige tilbakemeldinger, tyder dette på at innsatsen som har vært lagt ned for å forbedre tilbakemeldingskulturen i skolen har hatt betydning (Caspersen m.fl. 2014).

Et interessant funn fra TALIS-studien er at rektorer som oppgir at de har deltatt på rektorutdanningsprogram eller tilsvarende kurs, i betydelig større grad enn de som ikke har deltatt i slike program eller kurs, vurderer lærernes arbeid. Resultatene viser også at rektorer som har gjennomført rektorutdanningsprogram, oftere har etablert en faglig utviklingsplan for skolen. Funnene tyder på at deltakelse i skoleledelsesprogram fører til en sterkere undervisningsorientert ledelse (Hybertsen m.fl. 2015).