8.1 Den norske læreren

TALIS (Teaching and Learning International Survey)

TALIS er en internasjonal studie av undervisning og læring og gjennomføres av OECD. Undersøkelsen gir innsikt i viktige aspekter ved læreres arbeidsforhold og læringsmiljø. Norge deltok i første runde av TALIS, som ble gjennomført blant lærere og skoleledere på ungdomstrinnet i 2008. I 2013 ble det gjennomført en ny TALIS-studie, hvor Norge var et av 34 land som deltok. Nytt for 2013-studien er at Norge som et av flere land deltok i en tilleggsmodul som også kartlegger lærere på barnetrinnet og i videregående opplæring.

TALIS er den største internasjonale utvalgsundersøkelsen om læreres arbeidsbetingelser og undervisningspraksis. Totalt deltok mer enn 100 000 ungdomsskolelærere i 2013-studien. Disse underviser på mer enn 6500 skoler i 34 ulike land. I Norge deltok 2450 lærere på barnetrinnet, 2981 lærere på ungdomstrinnet og 2658 lærere på videregående nivå. Disse underviser på 400 ulike skoler. Deltakelsen i studien er svært høy. Av lærerne som ble spurt, var svarprosenten 85 prosent for på barnetrinnet, 80 prosent på ungdomstrinnet, og 73 prosent på videregående.

Navnet på den internasjonale hovedrapporten fra OECD er TALIS 2013 Results. An International Perspective on Teaching and Learning (OECD 2014). Forskningsinstituttet NIFU har hatt ansvaret for å gjennomføre TALIS-studien i Norge, og resultatene er presentert i rapporten Kompetanse og praksis blant norske lærere – Resultater fra TALIS-undersøkelsen i 2013 (Caspersen m.fl., 2014).

Kartlegging av læreres formelle kompetanse

Våren 2014 gjennomførte SSB en kartlegging av formell kompetanse i undervisningsfagene blant lærere i grunnskolen. Kartleggingen viser hvor mange studiepoeng lærerne på barne- og ungdomstrinnet har i fagene de underviser i. Resultatene er presentert i rapporten Kompetanseprofil i grunnskolen. Hovedresultater 2013/2014 (Lagerstrøm m.fl., 2014). Utvalget som ligger til grunn for studien er 4992 lærere.

Utvalget som ligger til grunn for studien er 4992 lærere. Utvalget ble tilfeldig trukket blant lærere med fullført lærerutdanning i alderen 20-65. Av disse svarte 4077 lærere på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 82 prosent. Lærere fra alle landets fylker er representert. Forrige kartlegging av læreres kompetanse i undervisningsfag ble gjennomført høsten 2005 (Lagerstrøm m.fl., 2007).

I dag jobber det 67 000 lærere i grunnskolen i Norge. De underviser mer enn 619 000 elever på barnetrinnet og ungdomstrinnet. I videregående skole finnes det over 25 000 lærere som underviser til sammen 197 000 elever. Lærerens kjerneoppgaver er å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen, og tilpasse opplæringen til den enkelte elev og elevgruppen som helhet. Lærernes samfunnsmandat som er å fremme elevers læring, utvikling og danning, er en viktig jobb.

Det finnes ikke noe entydig svar på hva som kjennetegner den norske læreren. Hver enkelt lærer har ulik erfaring og bakgrunn. Det er likevel mulig å tegne et bilde av den typiske læreren ved å ta utgangspunkt i TALIS-studien. Grovt sett kan vi si at norske lærere kjennetegnes ved at de har høy formell utdanning, trives i lærergjerningen, er motivert for å undervise, har gode relasjoner til sine elever, og er positivt innstilte til å delta i utviklingstiltak.

Når det gjelder demografiske kjennetegn, viser TALIS at norske lærere har en relativ høy snittalder. Gjennomsnittsalderen er noe høyere enn snittet for de andre TALIS-landene på alle trinn. På ungdomstrinnet har Norge, sammen med Estland, den største andelen lærere over 60 år. Lærernes alder gjenspeiles også i lærernes ansiennitet. TALIS viser at norske lærere i gjennomsnitt har 16 års erfaring som lærer. Det er en klar overvekt kvinner som jobber i skolen. På barnetrinnet er det 80 prosent kvinnelige lærere, på ungdomstrinnet er det 61 prosent, og i videregående opplæring er 52 prosent av lærerne kvinner.

Lærerne er viktige for elevenes sosiale utvikling, læring og trivsel

Lærernes evne til å etablere en sosial relasjon til hver enkelt elev er den delen av lærerens kompetanse som betyr aller mest for elevenes læring (Nordenbo m.fl. 2008). Fag og ferdigheter må stå sentralt i denne relasjonen, og undervisningen og arbeidsmåtene i klasserommet må tilpasses elevenes faglige nivå og progresjon. Forskning viser at lærere som både har høy fagkompetanse og høy pedagogisk kompetanse i størst grad evner å tilpasse undervisningen på denne måten (Hattie, 2009).

Lærerrollen krever et bredt spekter av kompetanser

I tillegg til å sørge for elevenes faglige utvikling skal skolen bidra til at elevene opplever trivsel og sosial mestring, og at de utvikler seg på en måte som gjør dem i stand til å ta aktivt del i samfunnet. Det brede samfunnsmandatet som ligger til lærerrollen, tilsier at læreren må ha sosial, relasjonell og etisk kompetanse, i tillegg til faglig og pedagogisk kompetanse. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom de ulike kompetanseformene, ettersom faglig læring, trivsel og gode relasjoner mellom lærere og elever henger tett sammen. Ifølge Drugli og Nordahl (2014) bidrar en god relasjon til læreren til å fremme elevenes engasjement for skolefaglige aktiviteter, og dermed også læringsprosessene deres. Gode og støttende relasjoner mellom lærere og elever kan dermed fremme læring (Drugli og Nordahl (2014) , NOU (2014) ). TALIS-studien viser at sammenlignet med andre land er det høy trivsel og gode relasjoner mellom lærere og elever i Norge.