7.6 Sysselsetting av nyutdannede fagarbeidere

I forrige delkapittel viste vi hvor stor del av lærlingene som oppnår fag- eller svennebrev. I dette delkapittelet skal vi se hvordan det går med dem som har oppnådd fag- eller svennebrev.

Praksiskandidater er i jobb etter oppnådd fag- eller svennebrev

Begrepsavklaring

Kategorien «i arbeid» skiller ikke mellom heltids- og deltidsarbeid, og tar heller ikke hensyn til om arbeidet er relevant for den enkelte fagutdannede. Personer som er «i utdanning», kan enten være i høyere utdanning, fagutdanning eller i videregående opplæring.

Personer i både arbeid og utdanning er plassert i kategorien «i utdanning» dersom de er registrert i heltidsutdanning, og i kategorien «i arbeid» dersom de er registrert i deltidsutdanning.

I perioden 1. oktober 2012 til 30. september 2013 fikk 14 500 kandidater fagbrev som lærling eller elev, mens 6500 var praksiskandidater. Nesten alle praksiskandidater var i arbeid første år etter at de avla fagprøven (figur 7.13). Praksiskandidater er personer som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til prøve uten forutgående læretid. Omtrent 4 av 5 av lærlingene var i arbeid høsten 2013. Blant disse var det også en relativt stor andel som var i utdanning (13 prosent).

Andelen praksiskandidater som er i arbeid etter oppnådd fagbrev, er gjennomgående høy i alle fylker og i alle utdanningsprogrammer. Fordi praksiskandidatene hovedsakelig er voksne som har jobb før de tar fagbrev, er det i et gjennomføringsperspektiv mer interessant å fokusere på hvordan sysselsettingssituasjonen er for lærlingene som har oppnådd fagbrev. I resten av delkapittelet er det derfor denne gruppen vi ser på.

Figur 7.13 Sysselsettingsstatus i november 2013 for fagarbeidere som tok fag-/svennebrev 2012-13, fordelt på kandidattype. Prosent.

figur-7-13-sysselsettingsstatus-i-november-2013-for-fagarbeidere-som-tok-fag-svennebrev-2012-13-fordelt-pa-kandidattype-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Sysselsettingsandelen varierer fra 73 prosent i Aust-Agder til 86 prosent i Finnmark. Mange av fylkene med lavest andel i arbeid har samtidig de største andelene i utdanning. To fylker skiller seg likevel ut: Det er bare 4 prosent som er utenfor arbeid og utdanning i Sogn og Fjordane, mens tilsvarende prosentandel i Aust-Agder er 14 (figur 7.14).

Figur 7.14 Sysselsettingsstatus i november 2013 for lærlinger/elever som tok fag-/svennebrev 2012-13, fordelt på fylke. Prosent.

figur-7-14-sysselsettingsstatus-i-november-2013-for-laerlingerelever-som-tok-fag-svennebrev-2012-13-fordelt-pa-fylke-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lærlinger i bygg- og anleggsteknikk får i størst grad jobb rett etter utdanningen

Sysselsettingsgraden varierer mellom utdanningsprogrammene. Den er lavest for service og samferdsel med 70 prosent, og høyest for bygg- og anleggsteknikk med 86 prosent (figur 7.15). 12 prosent av de som tok fagbrev innen service og samferdsel og restaurant- og matfag, var verken i arbeid eller utdanning første året etter fagbrevet. For elektrofag var tilsvarende prosentandel 4.

Figur 7.15 Sysselsettingsstatus i november 2013 for lærlinger/elever som tok fag-/svennebrev 2012-13, fordelt på utdanningsprogram. Prosent.

figur-7-15-sysselsettingsstatus-i-november-2013-for-laerlingerelever-som-tok-fag-svennebrev-2012-13-fordelt-pa-utdanningsprogram-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Reform 94 er inkludert i de utdanningsprogrammene der de passer best.