7.4 Omveier i videregående opplæring

De aller fleste elevene som går ut av grunnskolen, begynner direkte i videregående opplæring. Nær 98 prosent av 16-åringene som avsluttet grunnskolen våren 2013, var i videregående opplæring 1. oktober samme år.

De aller fleste av de som begynner på Vg1, fortsetter på Vg2 året etter. 84 prosent av dem forsetter på Vg2, 7 prosent repeterer Vg1, mens 9 prosent er ute av videregående opplæring.

Etter Vg2 begynner 80 prosent på Vg3 eller i lære, og dette har ikke endret seg særlig siste årene. 5 prosent tar Vg1 eller Vg2 på nytt, mens 14 prosent ikke er i videregående opplæring. De fleste av de som ikke fortsetter i vidergående opplæring direkte etter Vg2, har gått på yrkesfag, noe som viser viktigheten av tilgang til læreplasser. Overgangen til læreplass ser vi nærmere på nedenfor.

Figuren under gir mer detaljert informasjon om hvordan ungdommene beveget seg gjennom utdanningssystemet mellom skoleåret 2012-13 og 2013-14, og viser hvor i utdanningsløpet hovedutfordringene ligger.

Figur 7.7 Overganger til og gjennom videregående opplæring. 2013. Prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Mange yrkesfagelever slutter i overgangen til læreplass

1 av 4 yrkesfagelever på Vg2 skoleåret 2012-13 var ikke i videregående opplæring skoleåret etter (figur 7.8).

Bare 1 av 3 elever på yrkesfag begynte direkte i lære etter avsluttet Vg2. Totalt fortsatte 46 prosent på et løp innenfor yrkesfagsstrukturen, enten direkte i lære eller i skole.

20 prosent av elevene som gikk i yrkesfaglig Vg2, fortsatte på påbygging til generell studiekompetanse. Vi vet at dette er et planlagt valg for mange elever (Markussen og Gloppen 2012). De siste årene har mange fylker strammet inn på tilbudet, slik at færre har anledning til å ta påbygging. I etterkant av innstrammingen har det vært en nedgang i antallet som søker påbygging etter Vg2. Helse- og oppvekstfag og service og samferdsel er de utdanningsprogrammene som har størst andel elever som fortsetter på påbygging etter Vg2.

Figur 7.8 Overganger fra yrkesfaglig Vg2 til tredje opplæringsår. 2013. Prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

Innvandrere ser ut til å ha større problemer med å få læreplass

35 prosent av elever med innvandrerbakgrunn begynte i 2014 i lære eller i yrkeskompetansegivende løp i skole direkte etter yrkesfaglig Vg2 (figur 7.9). Det er litt færre enn øvrige elever, der prosentandelen var 42 prosent.

Figur 7.9 Overganger fra yrkesfaglig Vg2 til tredje opplæringsår fordelt på innvandrerbakgrunn. 2014. Prosent.

figur-7-9-overganger-fra-yrkesfaglig-vg2-til-tredje-opplaeringsar-fordelt-pa-innvandrerbakgrunn-2014-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Et mønster ser ut til å være at norskfødte av innvandrerforeldre i større grad enn innvandrere og øvrige tar påbygg eller andre studiekompetansegivende løp etter yrkesfaglig Vg2. I denne gruppen er det derfor ikke så mange flere som er ute av videregående opplæring etter Vg2 på yrkesfag enn øvrige elever. Derimot er 38 prosent av innvandrerne ute av videregående opplæring etter å ha fullført Vg2, en nesten dobbelt så høy andel som for øvrige elever. Ut fra disse tallene kan det se ut til at innvandrere dropper ut fordi de har større problemer med å få læreplass.