7.2 Årsaker til forskjeller i gjennomføring

Karakterer fra grunnskolen har svært stor betydning for om elevene fullfører videregående opplæring

Svake prestasjoner i grunnskolen er den klart viktigste enkeltforklaringen på frafall i videregående opplæring. Det viser blant annet en gjennomgang Sletten og Hyggen har gjort av de fleste viktigste studier fra de nordiske landene (2013). Samtidig har familiebakgrunn en indirekte effekt gjennom at elever som har foreldre med høyere utdaninng, i gjennomsnitt får bedre karakterer i grunnskolen enn elever med foreldre uten høyere utdanning. Se kapittel 5 om læringsresultater.

Hovedmønsteret er at elever med likt antall grunnskolepoeng har omtrent like stor sannsynlighet for å fullføre enten de går på yrkesfag eller på studieforberedende. Elever med få grunnskolepoeng fullfører likevel i litt større grad i yrkesfagene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Det er særlig innen utdanningsprogrammer med en velfungerende og godt forankret lærlingordning, for eksempel bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon, at elever med svake resultater fra grunnskolen ser ut til ha best forutsetninger for å lykkes.

Figur 7.2 Fullført videregående opplæring innen fem/seks år, fordelt på antall grunnskolepoeng. 2007-kullet. Prosent.

figur-7-2-fullfort-videregaende-opplaering-innen-femseks-ar-fordelt-pa-antall-grunnskolepoeng-2007-kullet-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Foreldrenes utdanningsnivå har ulik betydning i de ulike fylkene

Andelen som fullfører videregående oppplæring innen 5/6 år, varierer mye mellom fylkene (figur 7.3). Lavest andel er det i Finnmark med 55 prosent, mens Sogn og Fjordane ligger høyest med 79 prosent.

Sogn og Fjordane har en høy fullføringsandel også når vi tar hensyn til foreldrenes utdanningsnivå. Ser vi på elever der foreldrenes høyeste utdanning er videregående opplæring, har 76 prosent av elevene fra Sogn og Fjordane fullført innen 5/6 år, mens andelen er 49 prosent i Finnmark.

Figur 7.3 Fullført videregående opplæring innen fem/seks år, fordelt på fylke. 2007-kullet. Prosent.

figur-7-3-fullfort-videregaende-opplaering-innen-femseks-ar-fordelt-pa-fylke-2007-kullet-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Når vi ser på elever med like mange grunnskolepoeng er det store forskjeller mellom fylkene i andelen som fullfører. Av elever med mellom 30 og 34 grunnskolepoeng, har 33 prosent fullført i Finnmark, mens andelen er 60 prosent i Rogaland.

Det er vanskelig å si hva disse forskjellene mellom fylkene kan skyldes. Forskningsprosjektet Lærende regioner undersøker hvorfor elevene i Sogn og Fjordane presterer på topp i nasjonale prøver, selv om inntekts- og utdanningsnivået i fylket er lavere enn gjennomsnittet (Forskningsrådet 2014).

Jenter fullfører i større grad enn gutter

76 prosent av jentene i 2007-kullet fullførte videregående opplæring innen 5/6 år, mens andelen var 68 prosent for guttene.

En viktig forklaring på at gutter i mindre grad enn jenter fullfører videregående opplæring, er at de har gjennomsnittlig svakere skoleprestasjoner fra grunnskolen, slik du kan lese i kapittel 5.

Ser vi på fullføring etter 10 år, er differansen mellom gutter og jenter redusert til 4 prosentpoeng.

Elever med innvandrerbakgrunn fullfører i litt mindre grad enn øvrige elever

Ungdommer med innvandrerbakgrunn tar i stadig større grad videregående opplæring. Ungdommer med innvandrerbakgrunn er enten innvandrere (ungdom som selv har innvandret) eller ungdommer som er født i Norge og har to foreldre som er født i utlandet. Vi skiller ikke mellom ulik landbakgrunn. 72 prosent av innvandrerne i alderen 16-18 år var i videregående opplæring i 2014, en økning fra 64 prosent i 2010. 92 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 16-18 år var i videregående opplæring i 2014. Det er en like høy andel som i befolkningen for øvrig (Statistisk sentralbyrå). I 1994 var den samme andelen 74 prosent (Støren m.fl., 2007).

Elever med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring i litt mindre grad enn øvrige elever (2007-kullet). Fullføringsprosenten er 69 for norskfødte av innvandrerforeldre, og 56 for elever som selv har innvandret (se figur 7.4).

Figur 7.4 Fullført videregående opplæring innen fem/seks år for innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige. 2007-kullet. Prosent.

figur-7-4-fullfort-videregaende-opplaering-innen-femseks-ar-for-innvandrere-norskfodte-med-innvandrerforeldre-og-ovrige-2007-kullet-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Innvandreres fullføringsandel øker med botid i Norge. De som har bodd i Norge i 13 år eller mer, har like høy fullføring som norskfødte med innvandrerforeldre. Bildet er et litt annet for de med kort botid i Norge. Snaut halvparten av innvandrerne som kom til Norge i ungdomsskolealder, har fullført og bestått videregående opplæring innen de fylte 30 år. Av de som kom til Norge i alderen 16-18 år, var det 30 prosent som hadde fullført og bestått videregående opplæring innen de var 30 år.

Totalt sett er forskjellene i fullføringsandel mellom norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever relativt liten (4 prosentpoeng). Forskjellen mellom norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere er 13 prosentpoeng.

Jenter med innvandrerbakgrunn fullfører i større grad enn gutter med innvandrerbakgrunn

Norskfødte jenter med innvandrerforeldre fullfører i like stor grad som jenter i befolkningen for øvrig (figur 7.4). Norskfødte gutter med innvandrerforeldre har derimot betydelig lavere fullføringsandel enn både norskfødte jenter og gutter i befolkningen for øvrig. Den største kjønnsforskjellen finner vi mellom innvandrergutter og innvandrerjenter.

Figur 7.5 Fullført videregående opplæring innen fem/seks år for innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige fordelt på foreldrenes høyeste fullførte utdanning. 2007-kullet. Prosent.

figur-7-5-fullfort-videregaende-opplaering-innen-femseks-ar-for-innvandrere-norskfodte-med-innvandrerforeldre-og-ovrige-fordelt-pa-foreldrenes-hoyeste-fullforte-utdanning-2007-ku

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Sosial bakgrunn og karakterer har betydning også for elever med innvandrerbakgrunn

Det er sterk sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå (figur 7.5) og andelen som fullfører også for elever med innvandrerbakgrunn. Det ser imidlertid ut til å være større sosial mobilitet hos elever med innvandrerbakgrunn enn ellers i befolkningen. Det vil si at det er en større tendens til at elever med innvandrerbakgrunn tar høyere utdanning enn sine foreldre. I gruppen elever der foreldre kun har grunnskoleutdanning, ser vi at norskfødte med innvandrerforeldre fullfører i betydelig høyere grad enn øvrige elever. Også elever som selv har innvandret, fullfører i litt større grad enn øvrige elever som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanning, på tross av at mange i innvandrergruppen har kort botid i Norge.

Innvandrere hadde i gjennomsnitt 6,8 færre grunnskolepoeng enn øvrige elever skoleåret 2012-13. Norskfødte av to innvandrerforeldre har bare 1,6 grunnskolepoeng færre enn øvrige elever. Karakternivået fra grunnskolen forklarer mye av forskjellen i fullføringsandel mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever. Elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever med samme karakternivå og samme sosiale bakgrunn, fullfører i like stor grad videregående opplæring. Norskfødte med innvandrerforeldre fullfører i større grad enn øvrige elever med samme sosiale bakgrunn og likt karakternivå fra grunnskolen (Falch m.fl. 2010). Tidligere forskning har vist at elever med innvandrerbakgrunn jobber mer med lekser, og i større grad planlegger å ta høyere utdanning enn øvrige elever. Et ekstra driv hos elever med innvandrerbakgrunn vil altså kunne kompensere for andre faktorer og bidra til mindre forskjeller fra øvrige elever (Bakken 2014, Bakken 2003).