7.10 Befolkningens utdanningsnivå øker

Det å fullføre videregående opplæring er en del av å forberede seg på kompetansekravene i arbeidslivet og forbedre mulighetene for å ta aktivt del i dette. Forskning har vist at den delen av befolkningen som ikke har fullført videregående opplæring, har større vanskeligheter med å få jobb. De som får jobb har lavere lønn, og er de første som må gå ved nedskjæringer. Ungdom uten videregående opplæring er dessuten overrepresentert blant brukerne av trygde- og stønadsordninger (Falch og Nyhus, 2011).

Vi har sett at 72 prosent av elevene som startet i videregående opplæring i 2007, hadde fullført to år etter normert tid. Andelen har vært stabil i lang tid, og sektormålet om at flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring, kan ikke sies å være nådd. Fullføring etter 5/6 år viser imidlertid ikke hele bildet. I Norge er det gode muligheter til å vende tilbake og fullføre opplæringen som voksne, for eksempel gjennom praksiskandidatordningen. Det er flere 30-åringer enn 25-åringer som har fullført videregående opplæring. Andelen 30 åringer som har fullført videregående opplæring, har økt fra 72 til 80 prosent de siste 20 årene.

Figur 7.22 30-åringers høyeste fullførte utdanningsnivå. Utviklingen fra 1994 til 2013. Prosent.

figur-7-22-30-aringers-hoyeste-fullforte-utdanningsniva-utviklingen-fra-1994-til-2013-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Hoppet vi ser fra 2007 til 2008 i andel med grunnskole og videregående opplæring henger sammen med endringer i Statistisk Sentralbyrås definisjoner. Før dette bruddet var det en for- utsetning om minst 2 års videregående opplæring for at det skulle registreres i kategorien videregående opplæring. Etter bruddet ble det en forutsetning om minimum 3 års videregående opplæring.