7.1 De fleste fullfører videregående opplæring

Gjennomføring

Et av sektormålene for grunnopplæringen er at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring.

Vi måler gjennomføring i løpet av et visst tidsspenn. Det vanligste er å måle gjennomføring 5 og 10 år etter påbegynt Vg1, eller etter normert tid + 2 år. Normert tid + 2 år vil i statistikken si etter 5 år for studieforberedende utdanningsprogrammer og 6 år for yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Normert tid + 2 år er det som i størst grad representerer elevenes rett til videregående opplæring (jamfør opplæringsloven § 3-1). Derfor er det dette tidsløpet vi i hovedsak vil bruke for å måle gjennomføring i dette kapittelet. Når vi skriver fullført etter 5/6 år, mener vi altså 5 år for studieforberedende og 6 år for yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

I kapittelet brukes fullført om elever og lærlinger som har bestått alle årstrinn i videregående opplæring og oppnådd vitnemål eller fag- eller svennebrev.

Fullført, men ikke bestått brukes om elever som har fullført Vg3, og lærlinger som har fullført læretiden, men som mangler karakter i ett eller flere fag. Dette gjelder også de som har fullført sitt planlagte løp.

72 prosent av elevene fullfører innen 5/6 år

72 prosent av elevene som begynte i videregående opplæring i 2007 (2007-kullet), fullførte innen 5/6 år. Denne andelen har ligget stabilt mellom 70 og 74 prosent siden 1994-kullet. Fullføringsandelen har vært stabil både på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Fullføringsandelen er høyere på studieforberedende utdanningsprogrammer enn den er på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. 83 prosent av elevene som begynte i et studieforberedende utdanningsprogram i 2007, fullførte innen 5 år. For yrkesfaglige utdanningsprogrammer var andelen 61 prosent etter 6 år.

Dersom vi måler etter 10 år, øker andelen som fullfører med 6 prosentpoeng. Her er det stor variasjon mellom fylkene. I Finnmark og Nordland øker fullføringsandelen med 8 prosentpoeng etter 10 år, mens andelen kun øker med 1 prosentpoeng i Hedmark.

Elever på yrkesfag bruker i størst grad mer enn 5/6 år på å fullføre. I 2003-kullet hadde 88 prosent av elevene som begynte på studieforberedende, og 68 prosent av elevene som begynte på yrkesfag, fullført etter 10 år. Andelen øker mer for gutter enn for jenter, både på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Med en fullføringsandel på 72 prosent to år etter normert tid, er Norge blant landene med lavest gjennomføring i videregående opplæring. I OECD-landene har i snitt 87 prosent av elevene gjennomført to år etter normert tid. Det er særlig på yrkesfaglige utdanninger at gjennomføringen er lav i Norge. Her gjennomfører 61 prosent av norske elever innen to år etter normert tid, mens gjennomsnittet er 79 prosent i OECD.

Figur 7.1 Elever og lærlinger som har fullført videregående opplæring innen fem/seks år, fordelt på studieretning. Utviklingen fra 1998-kullet til 2007-kullet. Prosent.

figur-7-1-elever-og-laerlinger-som-har-fullfort-videregaende-opplaering-innen-femseks-ar-fordelt-pa-studieretning-utviklingen-fra-1998-kullet-til-2007-kullet-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå