6.6 Mobbing og krenkelser

I Elevundersøkelsen svarer elevene på hvor ofte de opplever mobbing og seks ulike typer av krenkelser.

Mobbing er definert som «gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing». Når vi snakker om andelen elever som blir mobbet, er det andelen elever som oppgir at de blir mobbet 2 til 3 ganger i måneden eller oftere.

Krenkelser er konkretisert som i) erting; ii) det å bli holdt utenfor; iii) spredning av løgner; iv) trusler; v) negative kommentarer om utseende, og vi) fysiske Krenkelser er konkretisert som i) erting; ii) det å bli holdt utenfor; iii) spredning av løgner; iv) trusler; v) negative kommentarer om utseende, og vi) fysiske krenkelser som slag, dytting, og sparking. Når vi snakker om andelen elever som opplever krenkelser, mener vi andelen elever som svarer at de har opplevd en eller flere typer krenkelser 2 til 3 ganger i måneden eller oftere.

Figur 6.13 Norske rektorers tidsbruk fordelt på oppgaver. 2013. Prosent.

figur-6-13-norske-rektorers-tidsbruk-fordelt-pa-oppgaver-2013-prosent

Kilde: TALIS 2013

Færre elever mobbes

Mobbetallene var stabile fra 2007 til 2012, før en markant nedgang i 2013 fra 6,8 til 4,2 prosent. I 2013 reviderte vi Elevundersøkelsen for å få et enda bedre kunnskapsgrunnlag om elevene som mobbes og plages i norsk skole. Nye spørsmål om ulike former for krenkelser kan ha påvirket elevenes forståelse av spørsmålet om mobbing. I 2014 er andelen som blir mobbet ytterligere redusert, og ligger på 3,9 prosent (figur 6.14). Elevene brukte samme spørreskjema som i 2013.

PISA og TALIS viser også at norske skoleledere rapporterer om mindre mobbing.

Figur 6.14 Elever som oppgir at de mobbes. Utviklingen fra 2007 til 2014. Prosent.

figur-6-14-elever-som-oppgir-at-de-mobbes-utviklingen-fra-2007-til-2014-prosent

Kilde: Elevundersøkelsen 2014

Figur 6.15 Gutter og jenter som blir mobbet fordelt på trinn.

figur-6-15-gutter-og-jenter-som-blir-mobbet-fordelt-pa-trinn

Kilde: Elevundersøkelsen 2014

Med unntak av ungdomstrinnet er det mindre mobbing jo eldre elevene er

Omfanget av mobbing avtar med elevenes alder. Unntaket er en økning fra 8. til 9. og 10. trinn (figur 6.15). I 2013 var det flere jenter enn gutter som ble mobbet på ungdomstrinnet. I 2014 ser vi også denne tendensen, men det er kun på 9. trinn at det er flere jenter enn gutter som blir mobbet. Tidligere var det flere gutter enn jenter som ble utsatt for mobbing på alle trinn, selv om forskjellene har vært små (Wendelborg 2012).

Lave mobbetall i videregående

Andelen elever som mobbes av andre elever, mer enn halveres fra barnetrinnene til videregående (figur 6.16). Andelen elever som oppgir at de blir mobbet av lærere eller andre voksne, er klart lavest på barnetrinnene, høyest på ungdomstrinnet og noe lavere på videregående. På videregående trinn er det flere som oppgir at de mobbes av lærere enn av elever i klassen.

Figur 6.16 Elever som oppgir at de mobbes, fordelt etter hvem de mobbes av og trinn. Prosent.

Kilde: Elevundersøkelsen 2014

Flere lærlinger enn elever i Vg3 opplever mobbing

Lærlingundersøkelsen viser at andelen lærlinger som mobbes i lærebedrift, er generelt lavere enn det nasjonale gjennomsnittet i skolen, men høyere enn andelen som mobbes på Vg3. Det er en betydelig variasjon mellom fylker. I fylket med mest mobbing oppgir over tre ganger så mange lærlinger å bli mobbet som i fylket med minst mobbing (figur 6.17).

Figur 6.17 Lærlinger som oppgir at de mobbes, fordelt på fylke. 2014. Prosent.

figur-6-17-laerlinger-som-oppgir-at-de-mobbes-fordelt-pa-fylke-2014-prosent

Kilde: Lærlingundersøkelsen 2014

Færre opplever krenkelser

Den største endringen i Elevundersøkelsen 2013 var at elevene for første gang ble spurt om hvor ofte de utsettes for konkrete krenkelser. Dette er viktig informasjon vi ikke har hatt tidligere. 15 prosent svarer i 2014 at de har opplevd en eller flere typer krenkelser 2 til 3 ganger i måneden eller mer. Det er en nedgang på 6 prosentpoeng siden 2013. Å bli gjort narr av eller ertet er den mest utbredte krenkelsen, etterfulgt av å bli holdt utenfor og å få negative kommentarer om utseende.

Fysiske krenkelser minst utbredt

Mer enn en av 10 elever (11 prosent) har blitt utsatt for en eller flere direkte verbale krenkelser 2 ganger i måneden eller oftere. Direkte verbale krenkelser innebærer skriftlig eller muntlig trakassering eller aggressiv atferd direkte mot offeret (Wendelborg 2015). Elever utsettes i tilsvarende omfang for relasjonelle krenkelser som å holdes utenfor eller å bli spredt rykter om (9 prosent). Fysiske krenkelser forekommer helt klart i minst grad. Omtrent 2 prosent av elevene utsettes for fysiske krenkelser som å bli slått, sparket eller holdt fast så en blir redd, flere ganger i måneden.

Effekt av mobbeprogrammer

NOVA har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomgått resultatene fra fire ulike mobbeprogrammer som har mottatt prosjektstøtte fra Utdanningsdirektoratet (Olweusprogrammet, Zero, Respekt og PALS). Forskerne har gjennomgått eksisterende studier og konkluderer med at alle programmene kan vise til positive resultater ett år etter implementering, og at ingen av programmene ser ut til å ha hatt negative konsekvenser (Bakken m.fl. 2014). Dokumentasjonen er sterkest for Olweusprogrammet og svakest for PALS (op. cit.). Bakken og kolleger finner, i likhet med tidligere studier, at skoler er pragmatiske i sin tilpasning og bruk av programmene, heller enn de er tro til et bestemt programkonsept (Bakken m.fl. 2014, Lødding og Vibe 2010, Skoleverket 2011). Arbeid med mobbeprogrammer krever, og bidrar til, et felles fokus på skolene. Bakken og kolleger fremhever at eierforhold til egne tiltak og prosesser er viktig for endringsarbeid. Skolene tar selv styring og bruker de tiltakene de synes er best (Bakken m.fl. 2014).

Figur 6.18 Elever som opplever krenkelser fordelt på typen krenkelse. Utvikling fra 2013 til 2014. Prosent.

figur-6-18-elever-som-opplever-krenkelser-fordelt-pa-typen-krenkelse-utvikling-fra-2013-til-2014-prosent

Kilde: Wendelborg 2015

Evaluering av satsingen Bedre Læringsmiljø

Gjennom satsingen Bedre Læringsmiljø (2009-2014) har Utdanningsdirektoratet ønsket å bidra til et mer systematisk og kunnskapsbasert arbeid med læringsmiljøet i norsk skole. Det overordnede målet med satsingen har vært at alle elever skal oppleve et inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring.

Evaluering av satsingen viser at den har bidratt til at skoler og skoleeiere jobber mer intensivt og systematisk med læringsmiljøet (Helgøy og Homme 2014). De aller fleste skoleeiere, skoleledere og lærere anerkjenner betydningen av et godt læringsmiljø for elevene. Et felles nasjonalt tilsyn har bidratt til å sette læringsmiljø på den lokale dagsordenen, og satsingen har medvirket til at mange skoleeiere inkluderer læringsmiljø i sine strategier og handlingsplaner. Skoleeiere har i dag fått på plass velutviklede og forsvarlige systemer for oppfølging og kontroll av skolene (ibid). Vi ser også en forbedring i tallene på krenkelse og mobbing fra Elevundersøkelsen, og både Elevundersøkelsen og PISA-undersøkelsene viser at det har blitt mer arbeidsro i norske klasserom.

I satsingen Bedre Læringsmiljø har det blitt gjennomført utviklingsprosjekter ved 86 skoler. Evaluering av satsingens lokale utviklingsprosjekter viser ingen tydelig forbedring i elevenes opplevelse av læringsmiljøet hos prosjektskolene sammenlignet med skoler som ikke deltok i satsingen. Forskerne kan ikke utelukke at prosjektet har hatt positiv betydning for andre forhold på skolene, enn det de målbare resultatene kan fortelle oss. Videre mener forskerne at det er mulig at satsingen har hatt generell påvirkning på alle skoler, også de som ikke har deltatt i et bestemt prosjekt. Dette kan ha bidratt til at prosjektskolene ikke skiller seg ut med tydelig bedre utvikling i perioden(Helgøy og Homme 2014).