6.3 Vurdering

God vurderingspraksis og god klasseledelse henger tett sammen (Postholm, Midthassel og Nordahl, 2014). I satsingen Vurdering for læring trekker Utdanningsdirektoratet frem fire prinsipper for at vurdering skal bidra til elevers læring og utvikling. Elevundersøkelsen har spørsmål direkte knyttet til disse fire prinsippene:

● Prinsipp 1: Elevene forstår hva som er forventet av dem.

Mer enn 3 av 4 elever blir forklart hva det blir lagt vekt på i vurderingen av arbeidet deres, og hva som er målene i de ulike fagene (Elevundersøkelsen 2014).

● Prinsipp 2: Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet.

Mer enn 3 av 4 elever blir forklart hva det blir lagt vekt på i vurderingen av arbeidet deres, og hva som er målene i de ulike fagene (Elevundersøkelsen 2014).

● Prinsipp 3: Elevene får råd om hvordan de kan forberede seg.

Over 60 prosent av elevene får minst en gang i måneden tilbakemeldinger de kan bruke til å bli bedre i fagene. Omtrent like mange snakker med lærerne om hva de kan gjøre for å bli bedre (Elevundersøkelsen 2014).

● Prinsipp 4: Elevene er involvert i eget læringsarbeid og vurdering.

Kun 1 av 3 elever oppgir at de får være med og vurdere sitt eget arbeid (figur 6.4). Det gjenspeiles i TALIS, der omtrent like mange norske lærere sier at de lar elevene vurdere egen fremgang (figur 6.5). Samtidig svarer over halvparten av elevene i Elevundersøkelsen at de får hjelp til å tenke gjennom hvordan de utvikler seg faglig (figur 6.4).

Figur 6.4 Elevers vurdering av egen involvering i eget lærings og vurderingsarbeid. Prosent.

figur-6-4-elevers-vurdering-av-egen-involvering-i-eget-laerings-og-vurderingsarbeid-prosent

Kilde: Elevundersøkelsen 2014

Andel elever som opplever at påstandene gjelder for mange, alle eller de fleste fagene

Figur 6.5 Ungdomsskolelæreres bruk av ulike vurderingsformer. Nordiske land. Prosent.

figur-6-5-ungdomsskolelaereres-bruk-av-ulike-vurderingsformer-nordiske-land-prosent

Kilde: TALIS 2013

Andel lærere som har svart «ofte» eller «i nesten alle timer»

Endret kultur for tilbakemeldinger til elever

Et av de mest sentrale funnene i TALIS 2008, var at norske ungdomsskolelærere hadde en svak kultur for oppfølging av elevene sine sammenliknet med lærere i andre land. I TALIS 2013 ser det ut til at norske lærere er nærmere gjennomsnittet når det gjelder å følge opp elevene enn de var i 2008. (Caspersen m.fl. 2014). Andelen lærere som i stor grad kontrollerer elevenes lekser og arbeidsbøker, ser ut til å ha økt. Caspersen og kolleger (2014) mener dette kan være en indikasjon på at det faktisk har skjedd en reell endring i oppfølgingen av elever, og at dette kanskje kan settes i sammenheng med satsinger som Vurdering for læring. Prosjektet Forskning på Individuell Vurdering i Skolen (FIVIS) konkluderer med at skoler som har deltatt i satsingen Vurdering for læring, i større grad arbeider systematisk med vurdering på skolenivå (Sandvik og Buland red. 2014).

Lærlingundersøkelsen og Lærebedriftundersøkelsen

Formålet med Lærlingundersøkelsen og Lærerbedriftsundersøkelsen er at lærlinger og faglige ledere skal få si sin mening om lærings- og arbeidsmiljøet i lærebedriften.

Lærlingundersøkelsen gir lærlinger mulighet til å formidle oppfatninger om opplæringen og andre forhold som er sentrale for læringsutbyttet og læringsmiljøet. Det er fylkene som velger å gjennomføre Lærlingundersøkelsen, og det er frivillig for lærlingene å delta. De faglig ansvarlige i lærebedriften svarer på Lærebedriftundersøkelsen.

Undersøkelsene ble gjennomført høsten 2014. 18 fylker gjennomførte Lærlingundersøkelsen og 8 fylker gjennomførte Lærebedriftundersøkelsen. Svarprosentene varierer og er tidvis lav. Verken Lærling- eller Lærebedriftundersøkelsen kan gi et fullt representativt bilde av læringsmiljøet til lærlingene. Formålet med Lærlingundersøkelsen og Lærerbedriftsundersøkelsen er at lærlinger og faglige ledere skal få si sin mening om lærings- og arbeidsmiljøet i lærebedriften.

Norske lærere bruker i liten grad standardiserte tester

Mens alle de nordiske landene ligger under det internasjonale gjennomsnittet når det gjelder bruk av standardiserte tester, skiller Norge og Sverige seg ut med spesielt liten bruk av slike tester. I Finland bruker nesten dobbelt så mange lærere som i Norge ofte standardiserte tester. Norge skiller seg ut fra andre nordiske land, så vel som fra andre TALIS-deltagere, med en relativt høy bruk av skriftlige tilbakemeldinger. Omtrent tre ganger så stor andel norske lærere som finske benytter ofte skriftlige tilbakemeldinger til elever (figur 6.5).

Vurdering og tilbakemeldinger i lærebedrift

Om lærlinger opplever å bli involvert i planleggingen og vurderingen av arbeidet sitt, varierer veldig på tvers av utdanningsprogrammene (figur 6.6.). Totalt deltar over halvparten av lærlingene aktivt i planlegging og vurdering av arbeidet sitt nokså ofte, svært ofte eller alltid. Lærlingundersøkelsen viser at nesten 6 av 10 lærlinger (58 prosent) opplever at arbeidsgiver tar hensyn til deres synspunkt. Samtidig oppgir nesten alle lærebedrifter at de snakker med lærlingen om deres faglige prestasjoner, og hva som skal til for å bli bedre i faget (figur 6.7).

Figur 6.6 Lærlinger som deltar aktivt i planleggingen og vurderingen av arbeidet sitt, fordelt på utdanningsprogram. Prosent.

figur-6-6-laerlinger-som-deltar-aktivt-i-planleggingen-og-vurderingen-av-arbeidet-sitt-fordelt-pa-utdanningsprogram-prosent

Kilde: Lærlingundersøkelsen 2014

Figur 6.7 Lærebedrifter som oppgir å snakke om lærlingens faglige prestasjon og hva som skal til for å bli bedre i faget. Prosent.

figur-6-7-laerebedrifter-som-oppgir-a-snakke-om-laerlingens-faglige-prestasjon-og-hva-som-skal-til-for-a-bli-bedre-i-faget-prosent

Kilde: Lærebedriftsundersøkelsen 2014