5.2 Grunnskolepoeng og karakterer etter 10. trinn

Grunnskolepoeng

Vi regner ut grunnskolepoeng ved å legge sammen alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet – standpunkt og eksamen – og dele på antall karakterer. Deretter multipliserer vi gjennomsnittet med 10. Elever som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene, er ikke med i beregningene.

Akershus og Sogn og Fjordane har flest grunnskolepoeng

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i 2013-14 var 40,4. Det er en økning på 0,3 grunnskolepoeng fra 2012-13.

Det har vært små endringer i gjennomsnittlige grunnskolepoeng over tid. Det er likevel en liten økning fra år til år slik at gjennomsnittlig grunnskolepoeng har økt med nesten 1 poeng siden 2009. På fylkesnivå har Vestfold hatt den største økningen i gjennomsnittlig grunnskolepoeng, med en økning på 2,1 poeng siden 2009 (Statistisk sentralbyrå, 2014). Blant elever med innvandrerbakgrunn har økningen vært på 1,3 poeng i den samme perioden.

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng varierer fra 39,2 til 41,5 på fylkesnivå. Forskjellen mellom fylket som har lavest og fylket som har høyest antall grunnskolepoeng, tilsvarer 1 karakter bedre på 4 av de 16 fagene som er med i beregningen.

Akershus og Sogn og Fjordane ligger høyest med 41,5 grunnskolepoeng, mens Oslo har 41,3. Sogn og Fjordane har mindre resultatforskjeller mellom elever med høyt og lavt utdannede foreldre enn andre fylker (Statistisk sentralbyrå, 2014). Jenter har i snitt 4 grunnskolepoeng mer enn gutter. Denne forskjellen mellom gutter og jenter har vært stabil i lang tid.

I 2013-14 er det rundt 2800 av nær 63 000 elever som har karakter i færre enn åtte fag, og som derfor ikke får beregnet grunnskolepoeng. Dette utgjør 4,4 prosent av elevene. De siste tre årene er det 4 prosent som ikke har fått beregnet grunnskolepoeng.

Elevene har svakest eksamensresultater i matematikk på 10. trinn

13 prosent av elevene får karakteren 1 i matematikk til skriftlig eksamen på 10. trinn. Det utgjør 2600 elever. Ytterligere 24 prosent får karakteren 2. Nær 4 av 10 får altså karakteren 1 eller 2 til eksamen. Det er en betydelig høyere andel enn til skriftlig eksamen i norsk hovedmål og engelsk. Her får bare litt over 1 og 2 prosent karakteren 1 til skriftlig eksamen, mens 17 og 11 prosent får karakteren 2. I norsk hovedmål får hele 67 prosent av elevene karakteren 3 eller 4. Også i engelsk er det mange elever, 60 prosent, som får karakteren 3 eller 4. Det er små endringer i karakterfordelingen sammenlignet med skoleåret 2012-13.

Figur 5.7 Skriftlige eksamenskarakterer 10. trinn, fordelt på fag. 2013-14. Prosent.

figur-5-7-skriftlige-eksamenskarakterer-10-trinn-fordelt-pa-fag-2013-14-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

Sluttvurdering i fag

Sluttvurderingen skal gi informasjon om nivået til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutningen av opplæringen i faget. Både standpunkt- og eksamenskarakteren i et fag blir fastsatt på bakgrunn av de samlede kompetansemålene i læreplanen.

Det er likevel forskjell mellom hva som måles ved en standpunktkarakter og hva som måles ved en eksamenskarakter. Standpunktkarakteren skal vise elevens samlede kompetanse etter endt opplæring, og vurderes på et så bredt grunnlag som mulig. En eksamenskarakter skal uttrykke elevens samlede kompetanse slik den kommer til uttrykk på eksamen.

Jenter har i snitt bedre eksamenskarakterer enn gutter

Jenter får høyere karakterer enn gutter til eksamen på 10. trinn i nesten alle fag. Det er størst forskjell på de skriftlige eksamenene i norsk, der jentene i snitt får 0,6 karakterpoeng mer enn guttene både i norsk hovedmål og norsk sidemål. I matematikk skriftlig gjør gutter og jenter det like bra. Også til eksamen i engelsk muntlig gjør gutter og jenter det tilnærmet like bra.

Figur 5.8 Eksamenskarakterer 10. trinn, fordelt på fag og kjønn. 2013-14. Gjennomsnitt.

figur-5-8-eksamenskarakterer-10-trinn-fordelt-pa-fag-og-kjonn-2013-14-gjennomsnitt

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

Elever med høyt utdannede foreldre får bedre eksamenskarakterer

Som for resultatene på nasjonale prøver, viser en analyse av skriftlige eksamenskarakterer at foreldrenes utdanningsnivå har betydning for resultatene. Forskjellen er størst i matematikk, der elever med foreldre med det høyeste utdanningsnivået i snitt får 1,7 karakterpoeng mer ved eksamen enn elever med foreldre med grunnskoleutdanning. I norsk hovedmål og engelsk er forskjellen 1,2 karakterpoeng. Disse forskjellene er av samme størrelsesorden som i fjor.

Figur 5.9 Skriftlige eksamenskarakterer 10. trinn, fordelt på foreldrenes utdanningsnivå. 2013-14. Gjennomsnitt.

figur-5-9-skriftlige-eksamenskarakterer-10-trinn-fordelt-pa-foreldrenes-utdanningsniva-2013-14-gjennomsnitt

Kilde: Statistisk sentralbyrå (Statistikkbanken)

Familiebakgrunn forklarer ikke alt

Analyser av både grunnskolekarakterer og nasjonale prøver viser at det er en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes resultater. Det er imidlertid ikke avdekket hvordan dette henger sammen.

En analyse SSB har gjort av elevers standpunktkarakterer, viser at det er klare forskjeller mellom elever etter kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldres utdanning (Hægeland mfl.). viser at det er klare forskjeller mellom elever etter kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldres utdanning. De poengterer imidlertid at resultatforskjeller knyttet til et bestemt kjennetegn ikke gir grunnlag for å hevde at dette kjennetegnet forårsaker forskjellen. Videre poengterer de at selv om forskjellen mellom gutter og jenter, mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever, og mellom elever med lavt og høyt utdannede foreldre er klare og stabile, er elevers resultater langt fra deterministiske. I denne studien forklarer alle disse variablene til sammen rundt 30 prosent av variasjonen i elevenes resultater. Det betyr at de største forskjellene i elevenes prestasjoner ikke handler om elevenes bakgrunn (NOU 2014:7).