5.1 Nasjonale prøver

Nasjonale prøver

Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og faget engelsk. Resultatene skal brukes av lærere, skoler og skoleeiere som grunnlag for å gjøre opplæringen bedre. Lærere skal bruke resultatene i oppfølgingen av elevene sine og i arbeidet med underveisvurdering og tilpasset opplæring. Skoleledere og skoleeiere skal bruke resultatene som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. De nasjonale prøvene gjennomføres på høsten på 5., 8. og 9. trinn.

Fra 2014 ble resultatene publisert på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og standardavvik på 10. Resultatene blir i tillegg publisert som fordeling av elever på ulike mestringsnivåer. Fra og med 2014 setter vi grensene for hvert av nivåene fast for prøvene i engelsk og regning. Dette gjør det meningsfullt å se endring i prosentdelen elever på hvert nivå fra ett år til et annet. Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn og fem på 8. og 9. trinn. Grensene mellom mestringsnivåene i lesing blir fastsatt først når prøven blir elektronisk i 2016.

I beskrivelsen av de fylkesvise resultatene på nasjonale prøver, har vi valgt å omtale resultater på to av prøvene, regning på 5. trinn og lesing på 8. trinn. Vi kunne ha valgt å presentere andre prøver enn dette, men fordi forskjellene mellom fylkene er omtrent de samme på tvers av trinn og prøver, har det ikke så stor betydning hvilke prøver vi velger å se på.

Oslo og Akershus ligger over landsgjennomsnittet på alle prøvene

Det dominerende bildet er at det ikke er så store forskjeller i resultater på nasjonale prøver mellom fylkene. Med noen unntak presterer elevene i alle fylkene i nærheten av det nasjonale snittet på 50 skalapoeng på alle de nasjonale prøvene. Oslo og Akershus er de eneste fylkene som har resultater over landsgjennomsnittet på alle de nasjonale prøvene, både på 5. og 8. trinn. Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag og Østfold ligger under snittet på alle de nasjonale prøvene.

Det er særlig Oslo som utmerker seg positivt. Dette ser vi tydeligere når vi ser på fordeling av elevene på de ulike mestringsnivåene.

I Oslo presterer 38 prosent av elevene på det øverste mestringsnivået i regning på 5. trinn. Også i Sogn og Fjordane, Akershus og Rogaland er det en høyere andel enn i resten av landet som presterer på det øverste nivået i regning på 5. trinn. Det skiller 22 prosentpoeng mellom Oslo og Nordland, som har lavest andel elever på dette nivået. Ser vi på det laveste mestringsnivået, skiller det 18 prosentpoeng mellom det fylket som har lavest andel elever på mestringsnivå 1, Oslo, og det fylket som har høyest, Nordland.

Figur 5.1 Resultater på nasjonale prøver i regning 5. trinn fordelt på mestringsnivå og fylker. 2014. Prosent og gjennomsnittlige skalapoeng.

figur-5-1-resultater-pa-nasjonale-prover-i-regning-5-trinn-fordelt-pa-mestringsniva-og-fylker-2014-prosent-og-gjennomsnittlige-skalapoeng

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

Figur 5.2 Resultater på nasjonale prøver i lesing 8. trinn fordelt på mestringsnivå og fylker. 2014. Prosent og gjennomsnittlige skalapoeng.

figur-5-2-resultater-pa-nasjonale-prover-i-lesing-8-trinn-fordelt-pa-mestringsniva-og-fylker-2014-prosent-og-gjennomsnittlige-skalapoeng

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

På nasjonale prøver i lesing på 8. trinn presterer 46 prosent av elevene i Oslo på de to øverste mestringsnivåene, mens tilsvarende andel i Finnmark er 26 prosent. På de to laveste mestringsnivåene (1 og 2) skiller det 14 prosentpoeng mellom Oslo og Finnmark.

Elevene i de største kommunene presterer best

Elevenes prestasjoner på de nasjonale prøvene øker i takt med kommunestørrelsen. På nasjonale prøver i engelsk presterer elever som bor i kommuner med flere enn 50 000 innbyggere, i snitt 4 skalapoeng mer enn elever som bor i kommuner med færre enn 5000 innbyggere. Dette henger blant annet sammen med at utdanningsnivået til foreldrene er høyere i og rundt de store byene. Men det er også slik at elevene i noen av de store bykommunene ikke presterer så bra som man kanskje kunne ha forventet ut i fra utdanningsnivået i kommunen.

Det er også en større variasjon i de gjennomsnittlige resultatene i de minste kommunene, fra et snitt på 39 skalapoeng til et snitt på 60 skalapoeng. For kommunene med over 20 000 innbyggere varierer dette snittet fra 47 til 53 skalapoeng. Det er viktig å være klar over at resultater for små kommuner påvirkes mer av enkeltprestasjoner. Én enkelt elev som presterer veldig sterkt eller veldig svakt, påvirker gjennomsnittet mye mer i en liten kommune enn i en stor kommune. Blant kommuner med færre enn 5000 innbyggere, er det for eksempel 59 kommuner der færre enn 15 elever har deltatt på den nasjonale prøven i engelsk.

Tabell 5.1 Gjennomsnittlige skalapoeng på nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, fordelt på kommunestørrelse. 2014.

Skalapoeng gjennomsnitt Laveste skalapoeng (kommune) Høyeste skalapoeng (kommune)
Færre enn 5000 innbyggere 48 39 60
5000-19 999 innbyggere 49 45 54
20 000-50 000 innbyggere 50 47 53
Flere enn 50 000 innbyggere 52 47 53

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Figur 5.3 Resultater på nasjonale prøver i lesing 8. trinn fordelt på fylker og foreldrenes utdanningsbakgrunn. 2014. Skalapoeng.

figur-5-3-resultater-pa-nasjonale-prover-i-lesing-8-trinn-fordelt-pa-fylker-og-foreldrenes-utdanningsbakgrunn-2014-skalapoeng

Kilde: SSB (Statistikkbanken)

Figur 5.4 Resultater på nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning 5. trinn, fordelt på mestringsnivå og kjønn. 2014. Prosent.

figur-5-4-resultater-pa-nasjonale-prover-i-engelsk-lesing-og-regning-5-trinn-fordelt-pa-mestringsniva-og-kjonn-2014-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

Elever med høyt utdannede foreldre presterer bedre i Oslo enn i resten av landet

Oslo-elevene presterer best på alle de nasjonale prøvene. Det er særlig gruppen med høyt utdannede foreldre som presterer bedre i Oslo enn i resten av landet. Ser vi nærmere på de gjennomsnittlige skalapoengene i lesing og regning på 5. og 8. trinn for elever med høyt og lavt utdannede foreldre i Oslo, ser vi at elever i Oslo som har foreldre med høy utdanning i snitt oppnår i 56 skalapoeng. Det nasjonale snittet er 53. Men også elevene i Oslo som har foreldre med lav utdanning, presterer i snitt noe bedre enn denne gruppen elever i resten av landet. De oppnår i snitt 48 skalapoeng. Det nasjonale snittet er 47.

Variasjonen mellom fylkene er større for elever med høyt utdannede foreldre, enn for elever med lavt utdannede foreldre. På leseprøven, både på 5. og 8. trinn, varierer snittet for elever med høyt utdannede foreldre fra 50 til 56 skalapoeng. Ser vi på elever med lavt utdannede foreldre, varierer snittet fra 46 til 48 skalapoeng. Vi finner et tilnærmet likt mønster når vi ser på regneprøvene.

Jentene gjør det bedre enn guttene i lesing – omvendt i regning

Jentene har i snitt litt bedre resultater på leseprøven enn guttene, mens guttene har et litt høyere snitt enn jentene på regneprøven, både på 5. og 8. trinn. På engelskprøven er det i snitt ingen forskjell mellom jenter og gutter, verken på 5. eller 8. trinn. Allikevel ser vi at det er 4 prosentpoeng flere gutter enn jenter på det øverste mestringsnivået i engelsk på 5. trinn. På 8. trinn er det ingen kjønnsforskjeller på engelskprøven. Forskjellene mellom kjønn er i tråd med resultatene fra tidligere år.

Ser vi nærmere på fordelingen av gutter og jenter på de ulike mestringsnivåene på 5. trinn, er det forskjeller mellom regning og lesing. I lesing på 5. trinn er det forskjeller på det laveste mestringsnivået som gir utslaget. Her er det 6 prosentpoeng flere gutter enn jenter som presterer på det laveste mestringsnivået. I regning er det til sammenligning 7 prosentpoeng flere gutter enn jenter på det øverste mestringsnivået.

Flere blir fritatt fra nasjonale prøver

Fra 2009 til 2014 har andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver, økt på alle prøver og alle trinn. For leseprøvene er det en tendens til at økningen i andelen elever med fritak har stoppet opp. Intensjonen med fritaksreglene er at elever som ikke har utbytte av resultatene fra nasjonale prøver i opplæringen, får fritak. En høy andel fritak kan likevel innebære at man mister verdifull informasjon om eleven, både på skoleeiernivå og i opplæringen av den enkelte elev. For å kunne sammenligne resultater er det viktig med en enhetlig praktisering av fritaksreglene.

Fritak fra nasjonale prøver

Hovedregelen for nasjonale prøver er at prøvene er obligatoriske for alle elever. Elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring for språklige minoriteter, kan få fritak fra nasjonale prøver når det er klart at resultatene fra prøvene ikke vil ha betydning for opplæringen.

Det er flest elever som blir fritatt fra nasjonale prøver på 5. trinn, og da spesielt i lesing. 5 prosent av elevene ble fritatt fra nasjonal prøve i lesing på 5. trinn i 2014. På 8. trinn er det litt færre elever med enkeltvedtak om særskilt norskopplæring, og litt flere elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, enn på 5. trinn. Til sammen er det omtrent like mange elever som kan vurderes for fritak på 8. trinn som på 5. trinn. Likevel blir færre elever fritatt fra de nasjonale prøvene på 8. trinn. Rundt 2,5 prosent av elevene ble fritatt fra prøvene i engelsk og regning på 8. trinn, og i underkant av 3 prosent ble fritatt fra leseprøven.

Figur 5.5 Elever fritatt fra nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn. Utviklingen fra 2009 til 2014. Prosent.

figur-5-5-elever-fritatt-fra-nasjonale-prover-i-lesing-regning-og-engelsk-pa-5-og-8-trinn-utviklingen-fra-2009-til-2014-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

Nesten dobbelt så mange gutter som jenter får fritak fra nasjonale prøver. Det henger sammen med at nesten 70 prosent av de som får spesialundervisning, er gutter. Fritaksandelen blant innvandrerelever er relativt stor sammenlignet med andre elever, særlig i lesing. Vi har ikke tall som sier noe om årsaken til at elever med innvandrerbakgrunn blir fritatt fra nasjonale prøver, men vi kan anta at dette i stor grad skyldes at mange innvandrerelever får særskilt språkopplæring, selv om noen av disse elevene også blir fritatt fordi de har enkeltvedtak om spesialundervisning. 17 prosent av innvandrerelevene i femte klasse blir fritatt fra leseprøven (Statistisk sentralbyrå, 2015)

Andelen som blir fritatt varierer mellom de ti største kommunene

Andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver, varierer mellom de ti største kommunene. Det gjør også antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og/eller elever med enkeltvedtak om særskilt norskopplæring. Dette er hovedårsaken til at fritaksprosenten varierer.

Det er flest elever som blir fritatt i Oslo. Dette gjelder alle trinn og prøver, og skyldes i hovedsak at Oslo har mange elever som får særskilt norskopplæring. I Oslo blir i underkant av 8 prosent av elevene på 5. trinn fritatt fra nasjonale prøver i lesing. I Sandnes, Stavanger og Tromsø blir rundt 6 prosent fritatt, mens 2,5 prosent blir fritatt i Kristiansand.

Figur 5.6 Elever som blir fritatt fra nasjonale prøver i lesing 5. trinn, og elever med særskilt norskopplæring og/eller spesialundervisning, fordelt på de ti største kommunene. 2014. Prosent.

figur-5-6-elever-som-blir-fritatt-fra-nasjonale-prover-i-lesing-5-trinn-og-elever-med-saerskilt-norskopplaering-ogeller-spesialundervisning-fordelt-pa-de-ti-storste-kommunene-2014-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet (Skoleporten)

I 6 av de 10 største kommunene blir mellom 1 og 2 prosent av elevene fritatt fra den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn. Det er flest elever som blir fritatt fra denne prøven i Tromsø og Oslo. Her blir i underkant av 5 prosent av elevene fritatt fra den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn.

Fritakspraksisen ser ut til å ha liten effekt på resultatene i de største kommunene

En estimering av hvilken mulig effekt det kan ha å inkludere alle elever i resultatene på nasjonale prøver i lesing på 5. trinn og regning på 8. trinn, viser at det for 9 av de 10 største kommunene gir minimal effekt. Kun Oslo får en endring i resultatet ved at snittet reduseres med 1 skalapoeng. Dette endrer ikke det faktum at elevene i Oslo i snitt presterer bedre enn elever i alle de andre fylkene, og også bedre enn elevene i de fleste av de andre store kommunene.

Analysen av de ti største kommunene peker i retning av at fritakspraksisen har minimal effekt på resultatene i store kommuner. For små kommuner og skoler vil imidlertid fritak kunne ha stor effekt på resultatene, fordi resultatene for små enheter påvirkes mer av enkeltprestasjoner og derfor kan variere mye fra år til år.