4.4 Personalressurser

620 flere årsverk i barnehagene

I 2014 ble det utført om lag 75 000 årsverk i barnehagene. Dette er en økning på nesten 4 800 årsverk siden 2010. Siden 2013 har antall årsverk økt med om lag 620. Økningen i basispersonalet, personale som arbeider direkte med hele barnegruppen, utgjør 550 årsverk. Se mer om personalressurser i barnehagen i kapittel 1.

Flere undervisningsårsverk til ordinær undervisning på ungdomstrinnet

I 2014-15 er det 57 300 lærerårsverk i grunnskolen, kun 280 færre årsverk enn året før. Av disse lærerårsverkene er 51 000 årsverk knyttet til undervisning, altså undervisningsårsverk. Omtrent 77 prosent av undervisningsårsverkene går til ordinær undervisning, mens den resterende delen går til spesialundervisning og særskilt språkopplæring.

Høsten 2012 ble det vedtatt å bevilge 1,5 milliarder kroner over en fireårsperiode til 600 nye lærerstillinger på ungdomstrinnet. De nye lærerstillingene er ment å øke lærertettheten i ordinær undervisning. Alle kommuner som i skoleåret 2011-12 hadde ungdomstrinn med gjennomsnittlig klassestørrelse på over 20 elever, og som hadde grunnskolepoeng under det nasjonale gjennomsnittet, kunne søke om midler. Kommunene ble tildelt årsverk per skole ut fra antall elever på skolene. Til sammen ble 166 skoler tildelt øremerkede midler til 573 årsverk.

Det har vært en økning i undervisningsårsverk til ordinær undervisning på 8. – 10. trinn de siste tre årene. Dette gjelder både for skolene som mottok tilskudd og på nasjonalt nivå. For skolene som fikk tildelt midler økte antall årsverk med 15 prosent fra 2012-13 til 2013-14, men også året før tildelingen av midler var det en viss økning i årsverk (figur 4.10). Totalt har det for disse skolene vært en økning i antall årsverk på 22 prosent fra 2011-12 til 2014-15. I det samme tidsrommet har økningen i årsverk for andre skoler vært marginal.

Figur 4.10 Kumulativ vekst i årsverk til ordinær undervisning for 8. - 10. trinn. Utvikling fra 2011 til 2014. Prosent.

figur-4-10-kumulativ-vekst-i-arsverk-til-ordinaer-under-visning-for-8-10-trinn-utvikling-fra-2011-til-2014-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Flere undervisningstimer per elev til ordinær undervisning

Lærerressursene går både til ordinær undervisning og til ulike former for individuell tilrettelegging. I individuell tilrettelegging inngår blant annet spesialundervisning, språkopplæring for språklige minoriteter og annen type språkopplæring.

En lærer underviser et gitt antall timer per skoleår. En lærer på barnetrinnet underviser for eksempel inntil 741 timer per skoleår. En måte å måle ressursbruken i skolen på, er å se disse lærertimene i forhold til antall elever. I 2014-15 var det totalt 58,4 lærertimer til undervisning per elev. Av disse er 44,8 lærertimer til ordinær undervisning, 10,2 timer til spesialundervisning og 3,4 timer til særskilt språkopplæring per elev i grunnskolen. De siste fem årene har lærertimer til ordinær undervisning gått litt opp, mens lærertimer til særskilt språkopplæring har gått litt ned (figur 4.11). Lærertimer per elev til spesialundervisning har også gått noe ned siden 2011-12. Noe av veksten i lærertimer til ordinær undervisning kan forklares med at elevenes undervisningstimetall har økt i denne perioden.

Figur 4.11 Lærertimer i grunnskolen per elev til ordinær undervisning, spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Utvikling fra 2006 til 2014. Antall.

figur-4-11-laerertimer-i-grunnskolen-per-elev-til-ordinaer-undervisning-spesialundervisning-og-saerskilt-sprakopplaering-utvikling-fra-2006-til-2014-antall

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Klassestørrelsen endrer seg lite

En annen måte å måle ressursinnsatsen i skolen på, er å se på hvor store grupper elevene blir undervist i. Ofte er timer til særskilt norsk og spesialundervisning trukket fra, slik at det er gruppestørrelsen i en ordinær undervisningssituasjon som måles. Vi omtaler dette som klassestørrelse. I 2014-15 er gjennomsnittlig klassestørrelse 16,8. Klassestørrelsen har vært tilnærmet uendret de siste fem årene.

22 prosent av dagens elever går på skoler hvor det i snitt er mer enn 20 elever i klassen.

Det er en sterk samvariasjon mellom skolestørrelse og klassestørrelse. Jo større gjennomsnittlig skolestørrelse det er i en kommune, desto større er klassestørrelsen (figur 4.12). Dette er en av årsakene til at kommuner med spredt bosetning og lavt elevtall har høyere utgifter per elev.

Lærerårsverk til undervisning av voksne i grunnskolen

Antall årsverk til undervisningspersonale som underviser voksne i grunnskolen, er på omtrent 1 100. 97 prosent av årsverkene til undervisning blir utført av personale med godkjent lærerutdanning. Det er i snitt 9,4 voksne deltakere per årsverk til undervisningspersonale.

Figur 4.12 Gjennomsnittlig klassestørrelse i grunnskolen fordelt på gjennomsnittlig skolestørrelse. 2014-15. Antall.

figur-4-12-gjennomsnittlig-klassestorrelse-i-grunnskolen-fordelt-pa-gjennomsnittlig-skolestorrelse-2014-15-antall

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Årsverk til assistenter holder seg stabilt

For skoleåret 2014-15 brukte grunnskolene om lag 8200 årsverk til assistenter. Assistenter er personale som blant annet hjelper læreren med enkeltelever i undervisningen.

Siden 2006-07 har årsverkene til assistenter økt med mer 28 prosent, mens lærerårsverkene økte med 5 prosent. De siste to årene har antallet årsverk til assistenter vært stabilt. I 2014-15 utgjorde årsverkene til assistententer nesten 13 prosent av de samlede årsverkene til assistenter og lærere. Omtrent 66 prosent av årsverkene til assistenter går til spesialundervisning. Det utgjør om lag 5400 årsverk.

De fleste assistentene har videregående utdanning som den høyest fullførte utdanningen. Tall fra SSB viser at nær 23 prosent av assistentene hadde fagbrev i barne- og ungdomsarbeid i 2013. Dette er en svak økning fra 2012. Andelen er høyest i Vest-Agder, der over 45 prosent av assistentene har barne- og ungdomsarbeiderutdanning, og lavest i Oslo der andelen er 5 prosent.

Flere barne- og ungdomsarbeidere i SFO

Antall årsverk i SFO har vokst med rundt 683 årsverk siden 2006-07, en vekst på 9 prosent. Økningen har vært størst for personale med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. I denne gruppen har antall årsverk økt med 48 prosent siden 2006-07 (figur 4.13). Andelen årsverk til personale som er lærer eller barnehagelærer har endret seg lite i denne perioden, og er i dag på 10 prosent.

Figur 4.13 Årsverk i SFO fordelt på personalets utdanningsnivå. Utviklingen fra 2006 til 2014. Antall.

figur-4-13-arsverk-i-sfo-fordelt-pa-personalets-utdanningsniva-utviklingen-fra-2006-til-2014-antall

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Andelen av lærernes årstimer til spesialundervisning fortsetter å gå ned

Etter mange år der en stadig større andel av lærernes undervisningstimer gikk til spesialundervisning, snudde trenden i 2011-12. Da var andelen som gikk til spesialundervisning på 18,3 prosent. I 2014-15 er andelen 17,4 prosent.

Det er en sammenheng mellom andelen elever som mottar spesialundervisning og gjennomsnittlige utgifter per elev. Her er variasjonen stor mellom kommunene, men de fleste kommunene (67 prosent) bruker mellom 10 og 20 prosent av lærertimene til spesialundervisning. 27 prosent av kommunene bruker mer enn 20 prosent. Det har vært en betydelig nedgang i andelen kommuner som bruker mer enn 20 prosent av lærertimene til spesialundervisning siden 2011-12 (figur 4.14).

Ressursbruken per elev som mottar spesialundervisning i grunnskolen har gått noe ned

Ressursbruken per elev som mottar spesialundervisning har gått jevnt ned fra 2006-07 til 2013-14, fra 148 til 126 timer per elev. Dette kan både skyldes at timeomfanget til hver enkelt elev har blitt redusert, eller at undervisningen foregår i større grupper. I 2014-15 går antall årstimer per elev litt opp igjen, til 127 timer per elev.

Figur 4.14 Kommuner som bruker mer enn 20 prosent av årstimene i grunnskolen til spesialundervisning. Utviklingen fra 2006 til 2014. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Fylkeskommunene brukte 2,4 milliarder kroner på spesialundervisning og særskilt tilrettelegging i videregående opplæring

Fylkeskommunene brukte i 2014 om lag 2,4 milliarder kroner på spesialundervisning og særskilt tilrettelegging (KOSTRA, foreløpige tall). Det er litt over 8 prosent av fylkeskommunens utgifter til videregående opplæring. I utgifter til særskilt tilrettelegging inngår utgifter til innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever og særskilt norskopplæring.

Fylkeskommunene bruker i snitt 14 000 kroner per elev på spesialundervisning og særskilt tilrettelegging i videregående. Nordland, som brukte mest i 2014, brukte 28 prosent mer enn gjennomsnittet, mens Oppland som brukte minst, brukte 19 prosent mindre enn gjennomsnittet.

130 millioner i tilskudd for å bedre språkforståelsen til minoritetsspråklige førskolebarn

Kommunene får et øremerket tilskudd for å bedre språkforståelsen til minoritetsspråklige barn i førskolealder. I 2014 var det 37 895 barn som fikk dette tilskuddet. Satsen var på 3435 kroner per barn. Størrelsen på tilskuddet per barn har gått relativt kraftig ned de siste årene, og er om lag halvert fra 2006.

En lavere andel av lærertimene brukes til særskilt språkopplæring

Andelen elever som får vedtak om særskilt språkopplæring har økt fra 2006-07 til 2013-14, og i skoleåret 2013-14 ligger andelen på 7 prosent. Andelen av alle lærertimer som brukes til særskilt språkopplæring, har derimot gått jevnt ned i denne perioden, fra nesten 7 prosent i 2006-07 til litt over 5 prosent i 2014-15.

Både lærertimer per elev til særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring har gått ned fra 2006-07 til 2014-15, men nedgangen er størst for morsmålsopplæring (figur 4.15).

Bruken av særskilt språkopplæring varierer mellom kommunene, og henger sammen med innvandrerandelen i kommunen, og antallet elever som får særskilt norskopplæring. Større kommuner bruker en høyere andel av lærertimene til forskjellige former for språkopplæring. I kommunene med mer enn 7500 elever går 8,4 prosent av lærernes årstimer til særskilt språkopplæring, mens i kommunene med under 250 elever går 2,5 prosent av lærertimene til dette. Det er særlig i bykommuner med høy innvandrerandel, slik som Oslo og Drammen, at andelen av lærertimene som går til særskilt språkopplæring, har blitt redusert siden 2006-07 (figur 4.16). I kapittel 2 står det mer om særskilt språkopplæring.

Figur 4.15 Lærertimer i grunnskolen per elev som mottar særskilt språkopplæring i form av særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og tilrettelagt språkopplæring. Utviklingen fra 2006 til 2014. Antall.

figur-4-15-laerertimer-i-grunnskolen-per-elev-som-mottar-saerskilt-sprakopplaering-i-form-av-saerskilt-norskopplaering-morsmalsopplaering-tospraklig-fagopplaering-og-tilrettelagt

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Figur 4.16 Lærertimer i grunnskolen som brukes til særskilt språkopplæring i de største kommunene. 2006-07 og 2014-15. Prosent.

figur-4-16-laerertimer-i-grunnskolen-som-brukes-til-saerskilt-sprakopplaering-i-de-storste-kommunene-2006-07-og-2014-15-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet