4.3 Fylkeskommunene bruker 53 prosent av midlene på videregående opplæring

I 2014 brukte fylkeskommunene (Oslo unntatt) 53 prosent av egne disponible midler til videregående opplæring i skole. Dette en nedgang på 0,3 prosentpoeng fra 2013. Oslo er både en kommune og en fylkeskommune og har derfor mange andre utgiftsposter enn andre fylkeskommuner, slik som barnehage, grunnskole og eldreomsorg. Oslos utgifter til videregående opplæring utgjør derfor en lavere andel av de totale utgiftene.

Fylkeskommunene brukte 26,2 milliarder kroner på videregående opplæring i skole i 2014, en nedgang på 0,9 prosent fra 2013. Kostnadene inkluderer blant annet utgifter til undervisning, lokaler, særskilt tilpasset opplæring, oppfølgingstjenesten (OT) og pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT). Nedgangen skyldes at en høyere andel av elevene går på studieforberedende utdanningsprogrammer, der utgiftene per elev er lavere enn i yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Fylkeskommunene bruker i tillegg om lag 2,7 milliarder kroner til fagopplæring i arbeidslivet, noe som er en økning på om lag 6,2 prosent fra 2013.

Norge bruker betydelig mer på videregående opplæring enn de fleste andre land

Som vi har sett, bruker Norge godt over OECD-snittet på grunnskolen, men for videregående opplæring er avstanden til OECD-snittet enda større. Her bruker Norge over 56 prosent mer enn OECD-snittet (figur 4.7). Også sammenlignet med de andre nordiske landene har Norge høye utgifter per elev i videregående opplæring. For eksempel bruker Norge 34 prosent mer per elev i videregående opplæring enn Sverige gjør.

Selv om Norge har høyere lærertetthet enn OECD-snittet, også i videregående opplæring, er det særlig antall undervisningstimer per lærer som trekker opp utgiftene per elev i sammenligningen med OECD.

Figur 4.7 Utgifter per elev i videregående opplæring fordelt på utvalgte land. 2011. Kjøpekraftsjusterte tall i USD.

figur-4-7-utgifter-per-elev-i-videregaende-opplaering-fordelt-pa-utvalgte-land-2011-kjopekraftsjusterte-tall-i-usd

Kilde: OECD (2014)

Fylkeskommunene bruker i snitt 147 000 kroner per elev i videregående opplæring

Fylkeskommunene bruker i snitt 147 000 kroner per elev på å drifte videregående opplæring. Det er omtrent 42 000 kroner mer per elev enn for grunnskolen.

I totalutgiftene til videregående opplæring skiller vi mellom direkte og indirekte utgifter. Direkte utgifter er utgifter som kan knyttes direkte opp mot et utdanningsprogram, som for eksempel lønn til lærere. Lønnsutgiftene utgjør 92 prosent av direkte utgifter. Indirekte utgifter er utgifter som ikke knyttes til et utdanningsprogram, og som går til skolelokaler, skoleforvaltning, pedagogisk ledelse, spesialundervisning og særskilt tilrettelegging, psykologisk-pedagogisk tjeneste (PPT) og oppfølgingstjenesten (OT).

Utgiftene til videregående opplæring varierer mellom fylkene

Det er særlig de indirekte utgiftene som varierer mellom fylkene. For eksempel har Finnmark over 90 prosent høyere indirekte utgifter enn Akershus (figur 4.8). En stor del av denne forskjellen kan forklares med utgifter til drift av internater og færre elever per skole i Finnmark.

Forskjellen på fylket med laveste og høyeste direkte utgifter per elev er 12 000 kroner for studieforberedende og 21 500 kroner for yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Figur 4.8 Driftsutgifter per elev i videregående opplæring fordelt på fylker. 2014. Kroner.

figur-4-8-driftsutgifter-per-elev-i-videregaende-opplaering-fordelt-pa-fylke-2014-kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå (KOSTRA), foreløpige tall.

Yrkesfaglige utdanningsprogrammer er dyrere enn studieforberedende

En elev på yrkesfag koster årlig i gjennomsnitt 28 000 kroner mer enn en elev på studieforberedende. Dette skyldes blant annet mindre klasser og dyrere studiemateriell.

Utgiftene varierer betydelig også mellom de ulike utdanningsprogrammene (figur 4.9). Et gjennomsnittlig utdanningsprogram koster nær 96 000 kroner per elev. Det billigste utdanningsprogrammet, studiespesialisering, koster rundt 60 000 kroner, mens det dyreste, naturbruk, koster 170 000 kroner per elev. Fra 2013 til 2014 har det vært en reell økning i utgiftene på de fleste utdanningsprogram, men de har økt mest på naturbruk. Her har utgifter per elev økt med 6200 kroner per elev.

Figur 4.9 Direkte driftsutgifter per elev i videregående opplæring, fordelt på utdanningsprogram. 2013 og 2014. Kroner.

figur-4-9-direkte-driftsutgifter-per-elev-i-videregaende-opplaering-fordelt-pa-utdanningsprogram-2013-og-2014-kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå (KOSTRA), foreløpige tall.

Lavere utgifter per elev i fylker med tett bosetting

Mange av årsakene til at utgiftene til videregående opplæring varierer mellom fylkeskommunene, er de samme som for grunnskoler, men det er likevel enkelte forskjeller. Fylker der mange bor i tettsteder, har lavere direkte utgifter per elev. Vi finner ingen sammenheng mellom gjennomsnittlig skolestørrelse og utgifter per elev, slik som for grunnskolen. Elever i videregående opplæring forventes å kunne ha lengre reisevei enn elever i grunnskolen. Dermed kan det være at de fleste videregående skoler er så store at de har utnyttet stordriftsfordelen.

Fylkene med mange elever har lavere indirekte utgifter per elev, mens fylkeskommuner med stort økonomisk handlingsrom bruker litt mer per elev.

Fylkeskommunene bruker én prosent av midlene på voksenopplæring

I 2014 brukte fylkeskommunene omtrent 405 millioner på videregående opplæring i tilbud særskilt tilpasset voksne (KOSTRA, foreløpige tall). Dette utgjør 1,3 prosent av fylkeskommunenes disponible midler. Voksne elever (eldre enn 24 år) som deltar på lik linje med andre elever i ordinære klasser, regnes ikke med i tilbud som er særskilt tilpasset voksne.

Tilskudd til private videregående skoler økte med åtte prosent fra 2013

I 2014 ble det gitt om lag 1,4 milliarder kroner i ordinært statstilskudd til private videregående skoler i Norge, en økning på 7,7 prosent i forhold til 2013.

Private videregående skoler som er godkjent etter privatskoleloven, får tilskudd fra staten som tilsvarer 85 prosent av driftskostnadene i offentlige videregående skoler. I tillegg har skolene som får et slikt tilskudd, mulighet til å kreve inn skolepenger på opptil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Størrelsen på tilskuddet påvirkes i stor grad av hvilket utdanningsprogram en elev går på (se figur 3.8 for forskjeller i utgifter mellom ulike utdanningsprogram). I 2014 varierte tilskuddet fra 108 600 kroner per elev på studiespesialisering til 197 100 kroner per elev på naturbruk.

Lånekassen tildeler 2,6 milliarder i stipend til elever i videregående opplæring

I tillegg til kommunenes finansiering og statlige tilskudd til elever i videregående opplæring tildelte i tillegg Lånekassen rundt 2,6 milliarder gjennom ulike stipendordninger i skoleåret 2013-14. Til sammen var det 170 100 elever med ungdomsrett i videregående opplæring som i snitt mottok 16 377 kroner hver. Grunnstipendet og bostipendet utgjør den største andelen av tildelt stipend med over 80 prosent. Grunnstipendet er ment å være et bidrag til å dekke levekostnader for elever fra familier med svak økonomi. Formålet med stipendet er at alle elever skal ha muligheter til å ta videregående opplæring, uavhengig av familiens økonomiske situasjon. Utstyrsstipendet er ikke avhengig av hvor mye foreldrene dine tjener. Det skal være til nødvendig individuelt utstyr som du trenger i opplæringen, for eksempel til kokkeklær, kalkulator eller idrettsutstyr.