4.2 Kommunene bruker 23 prosent av midlene på grunnskolen

I 2014 gikk 23 prosent av kommunenes egne disponible midler til grunnskolen. Kun kommunenes utgifter til drift av pleie- og omsorg, som er på 31 prosent, er større.

I 2014 brukte vi 63 milliarder kroner på å drive de kommunale grunnskolene (KOSTRA, foreløpige tall). Dette inkluderer undervisningskostnader og skolemateriell, utgifter til drift, vedlikehold av skolelokaler og utgifter til skyss mellom hjem og skole. Kommunene brukte 0,9 prosent mer på å drifte grunnskolen i 2014 enn i 2013. Det har altså vært en reell økning i utgiftene til å drive de kommunale grunnskolene.

Driften av de offentlige grunnskolene i Norge blir i all hovedsak finansiert av kommunene, men det finnes enkelte statlige tilskudd. Fra skoleåret 2013-14 er det for eksempel en tilskuddsordning til økt lærertetthet på ungdomstrinnet, og det finnes også egne statlige tilskuddsordninger til f.eks. opplæring i samisk og finsk i grunnskolen, opplæring av barn og unge asylsøkere og leirskoleopplæring.

Norge bruker mer på grunnskole enn de fleste andre land

I Norge bruker vi mer per elev i grunnskolen enn våre naboland gjør, og betydelig mer enn gjennomsnittet i OECD. Dette gjelder særlig på barnetrinnet. I 2011 brukte Norge 50 prosent mer enn snittet i OECD på barnetrinnet, og 36 prosent mer på ungdomstrinnet (figur 4.4). På ungdomstrinnet er Norges utgifter per elev ikke så ulike fra Finland og Nederland. Det er hovedsakelig høy lærertetthet som bidrar til de høye utgiftene per elev i Norge. I Norge var det omtrent 10 elever per lærer på barne- og ungdomstrinnet i 2011, mens OECD-snittet samme år var 15. Kun Island har høyere lærertetthet enn Norge på barnetrinnet.

Figur 4.4 Utgifter per grunnskoleelev fordelt på utvalgte land. 2011. Kjøpekraftsjusterte tall i USD.

figur-4-4-utgifter-per-grunnskoleelev-fordelt-pa-utvalgte-land-2011-kjopekraftsjusterte-tall-i-usd

Kilde: OECD (2014)

Kommunene bruker i snitt 105 500 kroner per elev i grunnskolen

En elev i en kommunal grunnskole kostet i snitt 105 500 kroner i 2014 (KOSTRA, foreløpige tall). Av dette er 86 300 kroner utgifter til undervisning, skolemateriell og lignende, mens 19 200 kroner er utgifter til lokaler og skyss (figur 4.5). Totalt sett har utgiftene per elev økt med om lag 0,4 prosent, eller omtrent 470 kroner per elev fra 2013 til 2014.

Figur 4.5 Driftsutgifter per grunnskoleelev fordelt på ut­gifter til skoler, skolelokaler og skoleskyss. Utviklingen fra 2010 til 2014. Kroner.

figur-4-5-driftsutgifter-per-grunnskoleelev-fordelt-pa-utgifter-til-skoler-skolelokaler-og-skoleskyss-utviklingen-fra-2010-til-2014-kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå (KOSTRA), foreløpige tall

Tilskuddene til private grunnskoler har økt med 16 prosent siden 2013

I tillegg til utgiftene til de kommunale grunnskolene, utgjorde de statlige tilskuddene til private grunnskoler 1,7 milliarder kroner i 2014. Dette er en økning i tilskudd på 16 prosent fra 2013. Den høye økningen skyldes både at antall elever har økt, og at satsene per elev har økt. Private grunnskoler som er godkjent etter privatskoleloven, får tilskudd fra staten som tilsvarer 85 prosent av driftskostnadene i offentlige skoler. I tillegg kan skolene kreve inn skolepenger på 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddssatsene varierer ut fra antall elever og fordelingen på barne- og ungdomstrinnet. Som for de private barnehagene, blir satsene til en privat grunnskole beregnet med utgangspunkt i kommunens utgifter til de kommunale grunnskolene.

Utgiftene til skolefritidsordning har økt med fire prosent siden 2013

Alle kommuner er forpliktet til å ha en skolefritidsordning (SFO) for elevene på 1.-4. trinn. Foreløpige tall fra KOSTRA viser at i 2014 kostet driften av kommunale skolefritidsordninger 4,2 milliarder kroner. Foreldrebetalingen utgjorde om lag 73 prosent av driftsutgiftene, mens de øvrige utgiftene i hovedsak ble dekket av kommunene. Utgiftene til drift av SFO har økt med 3,6 prosent siden 2013.

Figur 4.6 Kommuner og grunnskoleelever fordelt på kommunens driftsutgifter per elev. 2013. Prosent.

figur-4-6-kommuner-og-grunnskoleelever-fordelt-pa-kommunens-driftsutgifter-per-elev-2013-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå (KOSTRA), foreløpige tall.

Gjelder kun kommunale grunnskoler

Det er store forskjeller i utgiftene per elev i grunnskolen

Alle elever i Norge har de samme rettighetene til opplæring uavhengig av hvor de bor. Utgiftene per elev varierer svært mye mellom kommunene. Den kommunen som bruker minst, bruker omtrent 80 000 kroner per elev, mens de kommunene som bruker mest, bruker mer enn 240 000 per elev. Omtrent 36 prosent av kommunene bruker fra 90 000 til 110 000 kroner per elev, og omtrent 63 prosent av elevene i landet går på skole i disse kommunene (figur 4.6).

Skolestørrelsen har størst innvirkning på hvor mye kommunene bruker på grunnskole

I denne delen vil vi på samme måte som for barnehagene forklare hvilke faktorer som har innflytelse på utgiftene per elev. Analysen her omfatter perioden 2008-2012. Det er mange paralleller mellom barnehage og grunnskole når det gjelder hvilke faktorer som er forbundet med høyere utgifter.

På samme måte som for barnehager, gir spredt bosetning høyere utgifter per elev i grunnskolen. Lavt elevtall per trinn og små skoler medfører undervisning i små grupper, og dermed høyere utgifter per elev til lærerlønn. Også når utgifter til skyss holdes utenfor, har kommuner med små skoler høyere utgifter.

Kommuner med høy andel barn som mottar spesialundervisning, har også høyere utgifter per barn enn tilsvarende kommuner.

Kommuner med godt økonomisk handlingsrom bruker også mer penger per elev enn kommuner med dårligere økonomiske betingelser.

Kommuner med en høy andel barn i grunnskolealder bruker derimot mindre per elev i grunnskolen. På samme måte som for barnehager betyr en høy andel barn i skolealder i kommunen, at det blir mer kostbart å prioritere grunnskolen.