4.1 Kommunene bruker 15 prosent av midlene på barnehage

Av kommunenes totale utgifter til å drifte kommunale tjenester, brukte kommunene i snitt 15 prosent på barnehage. Andelen varierer fra 5 prosent i noen kommuner til 25 prosent i andre. Det er kun de kommunale utgiftene til grunnskole og pleie- og omsorgstjenester som overgår utgiftene til barnehage.

I kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA, foreløpige tall) rapporterer kommunene hvor mye de bruker på barnehager. Foreløpige tall fra KOSTRA viser at kommunene brukte 41 milliarder kroner på barnehager i 2014. Dette er en reell økning på 4 prosent fra 2013, og inkluderer både kommunens kostnader til drift av egne barnehager og tilskudd til private barnehager.

Tall fra (Lunder og Eika, 2015) viser at det i 2013 ble brukt totalt 45,6 milliarder kroner til å drifte alle barnehager i Norge. Dette inkluderer kommunale omkostninger, foreldrebetaling, øremerkede tilskudd og andre omkostninger. Den reelle økningen i totale omkostninger fra 2012 til 2013 var på én prosent.

Barnehagene finansieres gjennom kommunale tilskudd og foreldrebetaling

Fra og med 2011 ble hoveddelen av de øremerkede, statlige tilskuddene til barnehager innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Kommunene finansierer størsteparten av kostnadene til både de kommunale og de private barnehagene. Det resterende finansieres i stor grad av foreldrene (figur 4.1). Offentlige tilskudd og annen støtte fra kommune eller eier utgjør en liten andel av regnskapet. Staten gir for eksempel tilskudd til samisk barnehagetilbud og til språkstimulerende tiltak for minoritetsspråklige barn.

Fordi maksimalsatsen for foreldrebetaling var uendret fra 2007 til 2013, gikk foreldrenes andel av samlet finansiering ned i denne perioden. Fra 2014 økte derimot maksimalsatsen fra 2330 kroner til 2405 kroner per måned. Fra og med mai 2015 økes den ytterligere til 2580 kroner.

Figur 4.1 Finansiering av barnehager fordelt på eierform. 2013. Prosent.

figur-4-1-finansiering-av-barnehager-fordelt-pa-eierform-2013-prosent

Kilde: Lunder og Eika (2015)

Nær halvparten av kommunenes utgifter til barnehage går til private

I 2014 er 53 prosent av barnehagene private. Tilskuddene til private barnehager i 2014 utgjorde 45 prosent av kommunens totale kostnader til barnehagedrift (KOSTRA, foreløpige tall) . I 2011 utgjorde tilskuddet til private i underkant av 43 prosent.

En heltidsplass for store barn (3 år eller eldre) koster i gjennomsnitt 20 000 kroner mer i en kommunal enn i en privat barnehage (figur 4.2). Litt over halvparten av forskjellen skyldes at kommunale barnehager har flere barn med behov for særskilt tilrettelegging. Den resterende kostnadsforskjellen skyldes i hovedsak høyere personalutgifter i kommunale barnehager enn i private. Kommunale barnehager har både høyere personaltetthet og høyere personalkostnader per årsverk enn private barnehager. Det at personalkostnadene er høyere i kommunale barnehager, skyldes i stor grad høyere pensjonskostnader (Lunder og Eika, 2015).

Hver enkelt kommune beregner tilskuddet til private barnehager på bakgrunn av utgifter til egne kommunale barnehager. Størrelsen på det offentlige tilskuddet til de private barnehagene er regulert i forskrift om likeverdig behandling. Utviklingen i kostnader per heltidsplass for store barn i offentlige og private barnehager følger hverandre derfor tett (figur 4.2). Det offentlige tilskuddet til private barnehager ble fra og med august 2013 hevet fra minimum 92 til minimum 96 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering.

Figur 4.2 Kostnader per heltidsplass i barnehagen for store barn. Utviklingen fra 2009 til 2013. Kroner.

figur-4-2-kostnader-per-heltidsplass-i-barnehagen-for-store-barn-utviklingen-fra-2009-til-2013-kroner

Kilde: Lunder og Eika (2015)

Kommunene bruker i snitt 142 000 kroner per barn i barnehage

I 2014 brukte kommunene 142 000 kroner per barn i barnehagen (KOSTRA, foreløpige tall). Dette tallet omfatter ikke statlige tilskudd eller foreldrebetaling, men inkluderer kommunenes tilskudd til private barnehager.

Hvor mye de ulike kommunene bruker per barn i barnehage, varierer fra 110 000 til over 240 000 kroner per barn i barnehage (figur 4.3). Flesteparten av barna, 81 prosent, går i barnehager i kommuner som bruker mellom 130 000 og 160 000 per barn i barnehage. Omtrent 14 prosent av kommunene bruker mer enn 160 000 kroner per barn i barnehage, mens knappe 5 prosent av barnehagebarna befinner seg i disse kommunene.

Figur 4.3 Kommuner og barnehagebarn fordelt på kommunens driftsutgifter per barn og per heltidsekvivalent. 2014. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå (KOSTRA), foreløpige tall.

Forskjeller i barnas alder og oppholdstid påvirker kommunens utgifter

Det er høyere krav til pedagogisk bemanning for små barn (0-2 år) enn for store barn (3-5 år). En barnehageplass for små barn er dermed dyrere enn for store barn. I noen kommuner utgjør små barn knapt 20 prosent av barna i barnehage, mens de i andre utgjør over 40 prosent. Utgiftene per barn er også avhengig av hvor lenge barna er i barnehagen, og også her er det stor variasjon mellom kommunene. Andelen barn med heltidsplass varierer fra under 40 prosent til opp mot 100 prosent i enkelte kommuner.

For å kunne sammenligne hvor mye kommunene bruker per barn, trenger vi et standardisert mål for å beregne snittkostnaden per barn. Dette får vi ved å regne om deltidsplasser til heltidsplasser, og ved å legge til grunn at et barn under 3 år tilsvarer utgiftene til 1,8 barn over 3 år. Når vi gjør dette, blir kostnaden per heltidsekvivalent om lag 108 000. Dette er en nedgang på 1,6 prosent fra 2013.

Mye av variasjonen i kommunens egne kostnader til barnehagedrift forsvinner når vi justerer for barnas alder og oppholdstid (figur 4.3). Det er likevel betydelig variasjon mellom kommunene. De fleste barna, 94 prosent, bor i kommuner som bruker under 120 000 kroner per heltidsekvivalent, mens 26 prosent av kommunene bruker mer enn 120 000 kroner per heltidsekvivalent. Når vi skriver om utgifter per barn heretter, mener vi heltidsekvivalenter.

Barnehagestørrelsen har størst innvirkning på hvor mye en kommune bruker på barnehage

Kommuner med små barnehager har høyere utgifter per barn, noe som sannsynligvis skyldes smådriftsulemper. Små barnehager gjør at det blir færre barn å fordele utgifter til administrasjon, drift og andre fellesfunksjoner på.

Spredt befolkede kommuner har også høyere utgifter per barn enn andre ellers like kommuner. Spredt befolkede kommuner må ofte ha små barnehager fordi det er praktiske begrensninger i hvor lang reisevei barnehagebarn og foreldrene deres kan ha til barnehagen.

I tillegg ser vi at kommuner med en høy andel barn i barnehagealder har lavere utgifter per barn. En høy andel barn i barnehagealder i kommunene, betyr at det blir mer kostbart å prioritere barnehagesektoren. For disse kommunene kan det å prioritere barnehage gå på bekostning av skole og eldreomsorg.

Kommuner med en høy andel private barnehager har lavere utgifter til barnehage enn andre. En forklaring på dette kan være at tilskuddet til private barnehager ikke tilsvarer 100 prosent av den offentlige finansieringen av kommunale barnehager.

Kommuner med en høy andel barn som trenger spesialpedagogisk hjelp i barnehagene, har høyere utgifter per barn enn andre tilsvarende kommuner.

Kommuner med stort økonomisk handlingsrom bruker mer per barn i barnehage. Dette gjelder selv om vi justerer for hvor kostnadskrevende det er å yte kommunale tjenester, og ulikheter i behovet for kommunale tjenester.