Rammeplanen gir gode føringer

Over 90 prosent av styrerne svarer at rammeplanen gir gode føringer for det daglige arbeidet i barnehagen (Sivertsen m.fl. 2015). I samme undersøkelse oppgir over 80 prosent av barnehageeierne at rammeplanen er et godt styringsverktøy for å følge opp barnehagens arbeid med kvalitet.

Når styrerne blir spurt om barnehagens systematiske arbeid, oppgir flertallet at de har arbeidet mye med de fem temaområdene omsorg, lek, læring og sosial og språklig kompetanse. Få har arbeidet mye med barnehagen som kulturarena.

Private barnehager har i noe større grad arbeidet med omsorg, lek og barnehagen som kulturarena, mens kommunale barnehager har arbeidet mer med språklig kompetanse.

Flest arbeider mye med fagområdet kommunikasjon, språk og tekst

Av de sju fagområdene i rammeplanen har barnehagene i 2014 arbeidet mest med kommunikasjon, språk og tekst og fagområdet kropp, bevegelse og helse. Bare 28 prosent oppgir å ha arbeidet ganske mye med etikk, religion og filosofi.

Private og kommunale barnehager vektlegger i like stor grad arbeidet med fagområdet språk, kommunikasjon og tekst og arbeidet med fagområdet antall, rom og form. De private barnehagestyrere oppgir i noe større grad enn de kommunale at de jobber med de øvrige fagområdene.

Alt i alt har barnehagenes arbeid med fag- og temaområdene økt siden 2008 (tabell 1.6 og 1.7).

Utforskende læring av realfag

En ny rapport undersøker hva realfag i barnehagen er, hva forskning sier om realfag i barnehagen, og hvordan det jobbes med dette i barnehagen. Rapporten peker på at læring av realfag i barnehagen bør innrettes som utforskende læring, og at fagområdene antall, rom og form, og natur, miljø og teknikk er de mest relevante i realfaglig sammenheng. Aktiv involvering av barnehagepersonalet, riktig bruk av fagbegreper, fagkompetanse og fagdidaktisk kompetanse fremheves som viktig for å jobbe systematisk med realfag i barnehagen (Rambøll 2015).

Relativt få barnehager oppgir at de har brukt nasjonale sentre. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen er et av de mest brukte. 9 prosent av barnehagene sier at de bruker matematikksenteret, og 4 prosent av barnehagene oppgir at de bruker Senter for naturfag i opplæringen (Sivertsen m.fl. 2015).

Likestilling er i liten grad nedfelt i barnehagenes årsplaner

97 prosent av styrerne kjenner i noen eller stor grad til det som står om likestilling i rammeplanen. 24 prosent sier at dette påvirker arbeidet i barnehagen i stor grad, men de fleste – 58 prosent – svarer at det i noen grad påvirker arbeidet. 38 prosent oppgir at likestilling mellom kjønn er nedfelt i barnehagens årsplan. Få forteller om konkrete likestillingstiltak (Opheim m.fl. 2014).

Selv om bare 38 prosent av styrerne sier at likestilling er nedfelt i årsplanen, er styrerne i stor grad opptatt av likestilling i praksis ved valg av lærings- og lekaktiviteter. 71 prosent oppgir at de i noen eller stor grad arbeider systematisk med likestilling mellom kjønnene, mens 3 prosent svarer at de ikke jobber med det i det hele tatt. En betydelig andel oppgir at personalets væremåte overfor gutter og jenter i noen eller stor grad er tatt opp i formelle arenaer, men svarene viser at det er stor variasjon mellom ulike typer formelle arenaer. De kvalitative intervjuene viser at likestilling mellom kjønn er et tema som i liten grad diskuteres og reflekteres over (Opheim m.fl. 2014). Lignende funn ble også gjort i 2010 (Likestillingssenteret 2010).