1.7 Trivsel og utvikling

Formålsparagrafen sier at barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap (Barnehageloven).

Nesten alle barnehager jobber systematisk for å bedre barns trivsel

En spørring blant styrere i 2014 viser at 97 prosent av barnehagene arbeider systematisk med sosial kompetanse, og med å bedre barnas trivsel. 85 prosent av barnehagene har rutiner for å følge opp informasjon om barns trivsel (Sivertsen m.fl. 2015). Nesten samtlige barnehager bruker samtale med foreldrene og observasjon som metoder for å vurdere om barna trives i barnehagen. 87 prosent oppgir også at de benytter samtaler med barnet som metode. 

Tilrettelegger for trygg tilknytning for de yngste

83 prosent av de spurte barnehagestyrerne mener at de ansatte har god nok kunnskap om de yngste barnas behov. Videre sier 96 prosent av styrerne at personalet i barnehagen i stor grad legger til rette for at de yngste barna skal oppleve trygg tilknytning i barnehagen (Sivertsen m.fl. 2015). Dette gjøres for eksempel ved bruk av primærkontakt i oppstarten, og ved organisering av barnehagen i avdelinger og grupper. Mange av tiltakene handler om å ha gode rutiner, for eksempel ved måltider og levering, og i organiseringen av bemanningen. Flere trekker fram oppstartsperioden i barnehagen – gjerne med en lang og god tilvenningsperiode – som viktig for å skape trygghet.

90 prosent av barnehagene har brukt temaheftet «De minste barna i barnehagen» og over halvparten av styrerne oppgir at det har vært til stor nytte. Av de elleve temaheftene som er utarbeidet til barnehagene, er det bare «Barns medvirkning» og «Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen» som er mer brukt (Sivertsen m.fl. 2015).

Tabell 1.5 Metoder barnehagene bruker for å hente inn informasjon om barnas trivsel. 2014. Prosent.

Prosent
Samtaler med enkeltbarnet 87
Samtaler med foreldre 98
Observasjoner 97
Foreldreundersøkelsen 60
Undersøkelser blant barna 18

Kilde: Sivertsen m.fl. (2015)

Barnehager er bra for de sårbare barna

En norsk studie viser at god kvalitet i barnehagen ser ut til å forebygge utvikling av språk- og atferdsvansker over tid, særlig hos sårbare barn (Brandlistuen m.fl. 2015). Med sårbare barn menes i denne studien barn som har en nevrobiologisk risiko som for eksempel at de er født for tidlig, har lav fødselsvekt, eller at de har et vanskelig temperament i spedbarnsalder. Faktorene som ser ut til å virke inn på barna, er blant annet fysisk plass til læringsaktiviteter, utdanning hos personalet, relasjon til personalet, tilbud av aktiviteter, tid i barnehagen og gruppestørrelse (Brandlistuen m.fl. 2015). Forskerne så en tydelig sammenheng mellom for lite fysisk plass til læringsaktiviteter og flere tegn på språkvansker og atferdsvansker som sinne og utagering. Denne sammenhengen gjaldt alle barna, men var sterkest for sårbare gutter.

Resultatene tyder også på at i barnehager med godt tilrettelagt kreativ og fysisk lek, reduseres tegnene på språkvansker betydelig for sårbare gutter. Når det sjeldent var tilbud om planlagt kreativ eller fysisk lek, fant de flere tegn på språkvansker hos alle barna, men mest hos sårbare gutter.

Studien kan tyde på at gruppestørrelse påvirker gutter og jenter ulikt. For sårbare jenter var store barnegrupper med 25 til 40 barn knyttet til flere tegn på språkvansker ved 5-årsalder. For sårbare gutter var det færre tegn på atferdsvansker som sinne og utagering i store barnegrupper.