1.6 Blir det bedre kvalitet i barnehagene?

De ansatte og de ansattes kompetanse er de viktigste kvalitetsfaktorene i barnehagen. Voksentetthet og de ansattes utdanningsbakgrunn henger tett sammen med den omsorgen, leken og læringen som foregår i barnehagene hver dag (Meld St. 24: 2012). For å følge med på kvaliteten i barnehagen bruker vi noen sentrale indikatorer som dekker disse kvalitetsfaktorene.

Økt personaltetthet

Antallet barn i barnehage har økt de siste årene, men årsverkene til basispersonalet har økt enda raskere, slik at personaltettheten har økt svakt i perioden 2008-2013. For å kunne sammenligne barnehager med ulik sammensetning av barn, justerer vi for alder og oppholdstid. Barn under to år er vektet dobbelt.

Personaltettheten i basispersonalet varierer mellom kommunene. Omtrent 60 prosent av kommunene har fra 5,5 til 6,5 barn per ansatt. Noen kommuner har færre enn 4 barn per ansatt, og noen har over 7.

Personaltettheten i basispersonalet varierer mellom kommunene. Omtrent 60 prosent av kommunene har fra 5,5 til 6,5 barn per ansatt. Noen kommuner har færre enn 4 barn per ansatt, og noen har over 7.

Figur 1.13 Antall barn per ansatt fordelt på barnehagens eier. Utviklingen fra 2008 til 2014.

figur-1-13-antall-barn-per-ansatt-fordelt-pa-barnehagens-eier-utviklingen-fra-2008-til-2014

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Over halvparten av barnehagene oppfyller pedagognormen

Bemanning i barnehagen

Barnehagen skal ha en styrer som har utdanning som barnehagelærer, eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse.

Ifølge forskrift om pedagogisk bemanning skal det være minimum én pedagogisk leder per 14-18 barn når barna er over 3 år. Når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over 6 timer, skal det være én pedagogisk leder per 7-9 barn. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder.

Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer. Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk.

Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.

Stadig flere barnehager oppfyller pedagognormen, og for første gang oppfyller over 50 prosent av barnehagene normen uten dispensasjon fra utdanningskravet.

55 prosent av barnehagene oppfyller pedagognormen, 22 prosent oppfyller normen gjennom dispensasjoner fra utdanningskravet og 23 prosent oppfyller den ikke. De fleste barnehagene som har endret status fra i fjor, har gått fra å oppfylle pedagognormen med dispensasjon fra utdanningskravet, til å oppfylle den med pedagogiske ledere med godkjent utdanning.

Som tidligere år er det slik at de største barnehagene oftere oppfyller pedagognormen uten bruk av dispensasjoner, enn barnehager med færre barn.

Flere ansatte har relevant utdanning

Fra 2010 til 2014 har andelen ansatte med pedagogisk utdanning økt fra 39 til 44 prosent. I samme periode har andelen ansatte med barne- og ungdomsarbeiderfag økt fra 14 til 16 prosent.

900 ansatte som ikke har barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning, har 15 studiepoeng i barnefaglig fordypning. De utgjør nesten 3 prosent av alle assistenter og barne- og ungdomsarbeidere.

Figur 1.14 Barnehager som oppfyller pedagognormen. Utviklingen fra 2009 til 2014. Prosent.

figur-1-14-barnehager-som-oppfyller-pedagognormen-utviklingen-fra-2009-til-2014-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Figur 1.15 Høyeste utdanning til styrer og basispersonalet i alle barnehager. 2014. Prosent.

figur-1-15-hoyeste-utdanning-til-styrer-og-basispersonalet-i-alle-barnehager-2014-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Ulik kompetansesammensetning i kommunene

Ansattes utdanningsbakgrunn varierer betydelig mellom kommunene. I enkelte kommuner har 100 prosent av barnehagenes personale relevant utdanning, mens det i andre kommuner er over 50 prosent som ikke har det. Med relevant utdanning menes utdanninger som enten kvalifiserer til arbeid som styrer eller pedagogisk leder i barnehage og barne- og ungdomsarbeiderfag. Det er store variasjoner mellom kommunene i andelen ansatte med barne- og ungdomsarbeiderfag. Andelen ansatte med annen pedagogisk utdanning er liten i de fleste kommunene.

Figur 1.16 Andel ansatte med relevant utdanning fordelt på alle kommuner. Prosent.

figur-1-16-andel-ansatte-med-relevant-utdanning-fordelt-pa-alle-kommuner-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Relevant utdanning er barnehagelærerutdanning, annen pedagogisk utdanning (minimum 3 år) eller barne- og ungdomsarbeiderfag. Kun ordinære barnehager.

Større leke­ og oppholdsareal per barn

Leke­ og oppholdsareal

Veiledende norm for barns lekeareal inne er 4 kvadratmeter per barn over tre år og litt over 5 kvadratmeter per barn under tre år. Utearealet i barnehagen bør være omtrent seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne.

Nesten alle barnehager oppfyller den veiledende normen for leke- og oppholdsareal per barn.

Det gjennomsnittlige leke- og oppholdsarealet per barn er 5,5 kvadratmeter i 2014, et tall som har vært forholdsvis stabilt siden 2008.

Tabell 1.3 Barnehagelærernes arbeidssted. Prosent.

2000 2003 2005 2007 2012
Barnehage 44,1 47,5 50,4 52,7 54,0
Grunnskole 25,6 21,8 19,4 17,6 16,3
Andre yrker 22,6 21,0 21,1 21,3 20,9
Ikke yrkesaktiv 7,7 9,8 9,0 8,3 8,8

Kilde: Gulbrandsen (2015)

Familiebarnehager er ikke inkludert i tallene.

8 av 10 barnehagelærere jobber i barnehage to år etter fullført utdanning

Det har vært en jevn økning i andelen nyutdannede barnehagelærere som jobber i barnehagen to år etter eksamen, i perioden 1998 til 2006. Av kullet som avla eksamen i 2010, jobbet 80 prosent fortsatt i barnehage i 2012. Andelen har ligget på omtrent samme nivå siden 2006.

Hvis vi ser på alle barnehagelærere uavhengig av når de ble uteksaminert, finner vi at 54 prosent jobber i barnehage, omtrent 20 prosent jobber i andre yrker, og i overkant av 8 prosent er ikke yrkesaktive (tabell 1.3). De resterende barnehagelærerne jobber i grunnskolen. Siden 2000 har andelen utdannede barnehagelærere som jobber i barnehage økt med 10 prosentpoeng (Gulbrandsen 2015:26). Det skyldes først og fremst at færre barnehagelærere jobber i grunnskolen.

Figur 1.17 Barnehagelærere som jobbet i barnehage 2 år etter avlagt eksamen. Utviklingen fra 1998 til 2010. Prosent.

figur-1-17-barnehagelaerere-som-jobbet-i-barnehage-2-ar-etter-avlagt-eksamen-utviklingen-fra-1998-til-2010-prosent

Kilde: Gulbrandsen (2015)

Tabell 1.4 Opplæringstiltak i barnehagene. Utviklingen fra 2002 til 2014. Prosent.

2000 2004 2008 2012 2014
Har barnehagen noen former for interne opplæringstiltak? 72 77 79 85 84
Har barnehagen eget opplæringsbudsjett? 48 51 53 50 53
Har eier utarbeidet planer for opplæring eller etterutdanning for de ansatte? 43 51 52 56 59
Har barnehagen satt i verk tiltak for opplæring eller etterutdanning for de ansatte? 52 56 65 74 72
Gir kommunen (bydelen) de ansatte i barnehagen tilbud om å få delta i opplæringstiltak? 83 83 90 92 89

Kilde: Gulbrandsen & Eliassen (2013) og Sivertsen m.fl. (2015)

Omfanget av opplæringstiltak i barnehagen har økt

Over 80 prosent av barnehagene har en eller annen form for interne opplæringstiltak, og 72 prosent har satt i verk tiltak for opplæring eller etterutdanning for ansatte i 2014. Det er kommunale barnehager og barnehager med flere enn 50 barn som i størst grad får tilbud fra kommunen om å delta på opplæringstiltak (Sivertsen m.fl. 2015). Jo flere årsverk i barnehagen, jo større er omfanget av interne opplæringstiltak, planer for opplæring og etterutdanning for de ansatte. Omfanget av de fleste opplæringstiltakene har økt med tiden, men det er små endringer siden 2012.

Få barnehager søker kommunale utviklingsmidler, men en stor andel av dem som søker får bevilget midler (Sivertsen m.fl. 2015).

Under halvparten av barnehagene har satt inn tiltak for å rekruttere menn

9 prosent av basispersonalet er menn, og det er 8 prosent mannlige styrere. Flesteparten av mennene som jobber med barna i barnehagen, er assistenter. Det jobber menn i basispersonalet i nær halvparten (46 prosent) av barnehagene. I barnehager med mannlig styrer er det vanligere å ha menn i basispersonalet.

Det er litt vanligere med menn i basispersonalet private barnehager enn det er i kommunale barnehager.

I en spørreundersøkelse svarer 37 prosent av styrerne at de har satt inn tiltak for å rekruttere flere menn (Opheim m.fl. 2014). Store barnehager og barnehager med mer enn 10 prosent mannlige ansatte, svarer i større grad at de har iverksatt slike tiltak.