1.1 Barn i barnehage

Tabell 1.1 Barn som går i barnehage fordelt på alder. Utviklingen fra 2011 til 2014. Prosent.

Alder 2011 2012 2013 2014
0 år 4,3 3,8 3,2 3,6
1 år 70,9 69,6 68,9 68,5
2 år 88,0 90,5 90,6 91,3
3 år 95,1 95,3 95,3 95,5
4 år 97,2 97,1 96,9 97,0
5 år 97,3 97,6 97,5 97,5
1-5 år 89,7 90,1 90,0 90,2
1-2 år 79,5 80,2 79,8 80,1
3-5 år 96,5 96,7 96,6 96,7

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I 2014 gikk 286 400 barn i barnehage. Det er 750 færre enn året før, og det er første gang tallet på barn som går i barnehage synker. Nedgangen skyldes i første rekke mindre fødselskull, særlig for 1- og 3-åringene. Andelen barn som går i barnehage for disse aldersgruppene, er nesten uforandret fra tidligere år (tabell 1.1). Det er 100 000 flere barn som går i barnehagen nå enn det var for 15 år siden (figur 1.1).

Høy dekningsgrad for barn i alle aldre

I Norge går 90 prosent av barna i barnehagealder (1-5 år) i barnehage, noe som er en høy andel i internasjonal sammenheng. På fylkesnivå varierer dekningsgraden mellom 85 og 94 prosent. Oslo har lavest dekningsgrad på rundt 85 prosent, mens Troms og trøndelagsfylkene har ligget stabilt med en dekningsgrad på over 92 prosent de siste fire årene (figur 1.2). I 1990 var dekningsgraden 15 prosent for 1- og 2- åringer og 58 prosent for barn over 3 år.

Figur 1.1 Barn som går i barnehager. Utviklingen fra 1999 til 2014. Antall.

figur-1-1-barn-som-gar-i-barnehager-utviklingen-fra-1999-til-2014-antall

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)/Statistisk sentralbyrå

Figur 1.2 Dekningsgrad for barn i alderen 1-5 år, fordelt på fylke. 2014. Prosent

figur-1-2-dekningsgrad-for-barn-i-alderen-1-5-ar-fordelt-pa-fylke-2014-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)/ Statistisk sentralbyrå

Dekningsgrad i Europa

I de fleste europeiske land er det stor etterspørsel etter barnehageplasser. Unntakene er de nordiske landene, hvor tilgangen til barnehageplasser i hovedsak dekker etterspørselen for barn i alle aldersgrupper. Det er flere land som dekker etterspørselen etter plasser for de eldste barna (Eurydice 2014). Andelen barn som går i barnehage i Norge er høy sammenlignet med andre land. Flere land har obligatorisk barnehage året før skolestart. Dekningsgraden er derfor høy blant barn over 4 år. Blant 3- og 4-åringer er variasjonen litt større, men også for denne gruppen går en høy prosentandel i barnehage (figur 1.3). Snittet blant EU-land er 82 prosent.

Figur 1.3 Dekningsgrad i barnehagen for 3- og 4-åringer, fordelt på utvalgte europeiske land. 2011. Prosent.

figur-1-3-dekningsgrad-i-barnehagen-for-3-og-4-aringer-fordelt-pa-utvalgte-europeiske-land-2011-prosent

Kilde: OECD (2014)

Snitt EU inkluderer de landene som både er medlem av EU og OECD. De 21 landene er Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Irland, Italia, Luxemburg, Nederland, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige og Storbritannia.


Minoritetsspråklige barn

Minoritetsspråklige barn er definert ved at både barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.

De fleste barna har heltidsplass

Andelen barn med heltidsplass i barnehagen har økt gradvis de siste årene. I 2014 har 93 prosent heltidsplass, en økning fra 83 prosent i 2008. Med heltidsplass mener vi avtalt oppholdstid på 40 timer eller mer per uke. Det er litt vanligere med deltidsplass for de yngste barna, men også for disse har det blitt mer vanlig med heltidsplass.

8 av 10 minoritetsspråklige barn går i barnehage

Siden 2005 har antallet minoritetsspråklige barn i barnehagene steget fra 14 000 til 41 000. I samme tidsrom har dekningsgraden blant minoritetsspråklige barn i alderen 1-5 år økt fra 54 til 79 prosent (figur 1.4). Det er spesielt dekningsgraden for 2-åringer som har økt fra 2009 til 2014. Dekningsgraden for 4- og 5-åringene har vært relativt stabil siden 2009. 14 800 minoritetsspråklige barn får tilbud om særskilt språkstimulering. Dette er rundt 35 prosent av barna. Andelen minoritetsspråklige barn som får særskilt tilbud om språkstimulering, har ligget mellom 41 og 35 prosent siden 2008. Tilbud om særskilt språkstimulering varierer mellom fylkene. I Troms, Sogn og Fjordane, Oppland og Vestfold får over 50 prosent av de minoritetsspråklige barna tilbud om særskilt språkstimulering. I Hordaland, Finnmark og Oslo er andelen 25 prosent. Det er flere minoritetsspråklige barn i kommunale barnehager enn i private. Over 60 prosent av de minoritetsspråklige barna går i kommunale barnehager.

Figur 1.4 Dekningsgrad i barnehagen for minoritetsspråklige barn, fordelt på alder. Utviklingen fra 2008 til 2014. Prosent.

figur-1-4-dekningsgrad-i-barnehagen-for-minoritetsspraklige-barn-fordelt-pa-alder-utviklingen-fra-2008-til-2014-prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)/Statistisk sentralbyrå

Spesialpedagogisk hjelp og prioritet ved opptak

Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom det er behov for det. Hjelpen kan gis i barnehager, skoler, sosiale og medisinske institusjoner, eller via pedagogisk-psykologisk tjeneste. Den kan også være organisert som eget tiltak. Barn med nedsatt funksjonsevne eller vedtak etter barnevernsloven blir prioritet ved opptak.

Flere barn får spesialpedagogisk hjelp

Til sammen får 7800 barnehagebarn spesialpedagogisk hjelp. Dette er over 800 flere enn i 2013. I tillegg er det 400 barn i alderen 0-6 år, som ikke går i barnehagen, som får spesialpedagogisk hjelp utenom barnehagen. Barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen har vært jevnt stigende de siste fem årene. Tallet har steget fra i underkant av 6000 til rett under 8000 i samme periode. Halvparten av landets barnehager oppgir å ha blitt tildelt ekstra ressurser til arbeidet med barn eller grupper som har et utvidet behov for tilrettelegging. Ekstra ressurser kan være gitt i form av materiell, personal eller annen tilrettelegging. Det er totalt 3894 årsverk til barn som krever ekstra ressurser. Antall årsverk til denne gruppen har vært relativt stabilt de siste fem årene. I tillegg kommer 277 kommunale årsverk til barn som får spesialpedagogisk hjelp utenfor barnehagen.

Tabell 1.2 Barnehagebarn som får spesialpedagogiskhjelp etter opplæringslovens § 5- 7 i barnehage. Utviklingen fra 2009 til 2014. Antall.

År Antall
2009 5860
2010 6213
2011 6482
2012 6557
2013 6959
2014 7799

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Over 60 prosent av barna som får spesial­pedagogisk hjelp går i kommunale barnehager

Nær 5000 barn får spesialpedagogisk hjelp i kommunale barnehager, mens i overkant av 3000 barn får dette i private barnehager. Det betyr at kommunale barnehager i snitt har en høyere andel barn som får spesialpedagogisk hjelp.

Figur 1.5 Barnehagebarn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5-7, fordelt på alder. 2014. Antall.

figur-1-5-barnehagebarn-som-far-spesialpedagogisk-hjelp-etter-opplaeringslovens-%c2%a7-5-7-fordelt-pa-alder-2014-antall

Kilde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

8000 barn på venteliste

Det er til sammen 8000 barn i barnehagealder som ønsker seg plass i barnehage. Enkelte barn kan stå på venteliste i flere kommuner. Alle kommuner oppfyller retten til plass per 15. desember 2014. Det betyr at barna som står på venteliste ikke er definert som barn med rett til barnehageplass. En grunn kan være at barna er født for seint på året. Det kan også være at de har søkt om plass etter hovedopptaket eller at de ønsker plass i en annen kommune. Det er flest barn på venteliste i Sandnes, Stavanger, Oslo og Bergen.