Kapittel 1
Figur 1.1. Barn som går i barnehager. Utviklingen fra 1999 til 2014. Antall.
Figur 1.2. Dekningsgrad for barn i alderen 1-5 år, fordelt på fylke. 2014. Prosent
Figur 1.3. Dekningsgrad i barnehagen for 3- og 4-åringer, fordelt på utvalgte europeiske land. 2011. Prosent.
Figur 1.4. Dekningsgrad i barnehagen for minoritetsspråklige barn, fordelt på alder. Utviklingen fra 2008 til 2014. Prosent.
Figur 1.5. Barnehagebarn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringslovens § 5-7, fordelt på alder. 2014. Antall.
Figur 1.6. Barnehager fordelt på eier og driftsform. Antall.
Figur 1.7. Barn som går i barnehage fordelt på barnehagetype. Utviklingen fra 2008 til 2014. Antall.
Figur 1.8. Barnehager fordelt på driftsform og fylke. 2014. Antall
Figur 1.9. Antall barn fordelt på barnehagens størrelse. Utviklingen fra 2008 til 2014.
Figur 1.10. Barnehagens organisering i avdeling fordelt på barnehagens størrelse. 2014. Prosent.
Figur 1.11. Barnehager med særskilt profil. 2014. Antall.
Figur 1.12. Barn i familiebarnehage fordelt på alder. Utviklingen fra 2008 til 2014. Antall.
Figur 1.13. Antall barn per ansatt fordelt på barnehagens eier. Utviklingen fra 2008 til 2014.
Figur 1.14. Barnehager som oppfyller pedagognormen. Utviklingen fra 2009 til 2014. Prosent.
Figur 1.15. Høyeste utdanning til styrer og basispersonalet i alle barnehager. 2014. Prosent.
Figur 1.16. Andel ansatte med relevant utdanning fordelt på alle kommuner. Prosent.
Figur 1.17. Barnehagelærere som jobbet i barnehage 2 år etter avlagt eksamen. Utviklingen fra 1998 til 2010. Prosent.
Tabell 1.1. Barn som går i barnehage fordelt på alder. Utviklingen fra 2011 til 2014. Prosent.
Tabell 1.2. Barnehagebarn som får spesialpedagogiskhjelp etter opplæringslovens § 5- 7 i barnehage. Utviklingen fra 2009 til 2014. Antall.
Tabell 1.3. Barnehagelærernes arbeidssted. Prosent.
Tabell 1.4. Opplæringstiltak i barnehagene. Utviklingen fra 2002 til 2014. Prosent.
Tabell 1.5. Metoder barnehagene bruker for å hente inn informasjon om barnas trivsel. 2014. Prosent.
Tabell 1.6. Barnehagestyrere som oppgir at barnehagen har arbeidet mye med de ulike temaområdene. 2014. Prosent.
Tabell 1.7. Barnehagestyrere som oppgir at barnehagen har arbeidet mye med de ulike fagområdene. 2014. Prosent.
Tabell 1.8. Barnehager som har tiltak for å lette overgangen mellom barnehage og skole. 2014. Prosent.
Kapittel 2
Figur 2.1. Grunnskular fordelte på elevtal. Utviklinga frå 2004 til 2014. Prosent.
Figur 2.2. Private grunnskular fordelte på godkjenning etter privatskulelova og opplæringslova. Utvikling frå 2002 til 2014. Tal.
Figur 2.3. Elevar i private grunnskular fordelte på barne- og ungdomstrinn og utvalde land. 2012. Prosent.
Figur 2.4. Fag- og timefordeling på barnetrinnet fordelt på utvalde land. 2012. Tal.
Figur 2.5. Elevar i grunnskulen med enkeltvedtak om spesialundervisning. Utvikling frå 2004 til 2014. Prosent.
Figur 2.6. Elevar i grunnskulen med enkeltvedtak om spesialundervisning fordelte på trinn og kjønn. 2014-15. Prosent.
Figur 2.7. Elevar i grunnskulen med spesialundervisning fordelte på organisering. 2014-15. Prosent.
Figur 2.8. Elevar i grunnskulen med særskild norskopplæring og anna særskild språkopplæring. Utvikling frå 2004 til 2014. Tal.
Figur 2.9. Elevar i grunnskulen med særskild språkopplæring i dei ti største kommunane i landet fordelte på type særskild språkopplæring. 2014-15. Prosent av elevane med særskild norskopplæring.
Figur 2.10. Elevar sine valfag på ungdomstrinnet fordelte på kjønn. 2014-15. Prosent.
Figur 2.11. Elevar på 1.-4. trinn som deltek i SFO-ordninga fordelte på fylke. 2014-15. Prosent.
Figur 2.12. Vaksne i grunnskulen som får ordinær undervisning og spesialundervisning. Utvikling frå 2009 til 2014. Tal.
Figur 2.13. Kjønnsfordelinga blant minoritetsspråklege med ordinær grunnskuleopplæring for vaksne, fordelt på aldersgrupper. 2014-15. Prosent.
Tabell 2.1. Grunnskular fordelte på eigarform. 2014-15. Tal.
Tabell 2.2. Private grunnskular fordelte på grunnlaget for godkjenning. 2014-15. Tal.
Tabell 2.3. Ungdomsskular fordelte på prosenten elevar med innvandrarbakgrunn. 2014. Tal og prosent.
Kapittel 3
Figur 3.1. Elevar i private vidaregåande skular fordelte på utvalde land. 2012. Prosent.
Figur 3.2. Elevar på yrkesfaglege utdanningsprogram fordelte på kjønn. 2014-15. Prosent.
Figur 3.3. Elevar og lærlingar på yrkesfaglege og studieførebuande utdanningsprogram fordelte på utvalde land. 2012. Prosent.
Figur 3.4. Elevar på programområde for realfag fordelte på utvalde programfag og kjønn. 2014-15. Prosent.
Figur 3.5. Lærekandidatar fordelte på utdanningsprogram. Utvikling frå 2013 til 2014. Tal.
Figur 3.6. Vaksne i opplæring i vidaregåande skule eller bedrift som prosent av alle i videregåande opplæring, fordelte på fylke. 2013-14. Prosent.
Tabell 3.1. Elevar og lærlingar i vidaregåande opplæring fordelte på trinn og type utdanningsprogram. 2014-15. Tal.
Tabell 3.2. Private vidaregåande skular fordelte på grunnlag for godkjenning. 2014-15. Tal.
Tabell 3.3. Elevar og lærlingar fordelte på utdanningsprogram og trinn. 2014-15. Tal.
Tabell 3.4. Nye lærekontraktar fordelte på utdanningsprogram. Utvikling frå 2011 til 2014. Tal.
Kapittel 4
Figur 4.1. Finansiering av barnehager fordelt på eierform. 2013. Prosent.
Figur 4.2. Kostnader per heltidsplass i barnehagen for store barn. Utviklingen fra 2009 til 2013. Kroner.
Figur 4.3. Kommuner og barnehagebarn fordelt på kommunens driftsutgifter per barn og per heltidsekvivalent. 2014. Prosent.
Figur 4.4. Utgifter per grunnskoleelev fordelt på utvalgte land. 2011. Kjøpekraftsjusterte tall i USD.
Figur 4.5. Driftsutgifter per grunnskoleelev fordelt på ut­gifter til skoler, skolelokaler og skoleskyss. Utviklingen fra 2010 til 2014. Kroner.
Figur 4.6. Kommuner og grunnskoleelever fordelt på kommunens driftsutgifter per elev. 2013. Prosent.
Figur 4.7. Utgifter per elev i videregående opplæring fordelt på utvalgte land. 2011. Kjøpekraftsjusterte tall i USD.
Figur 4.8. Driftsutgifter per elev i videregående opplæring fordelt på fylker. 2014. Kroner.
Figur 4.9. Direkte driftsutgifter per elev i videregående opplæring, fordelt på utdanningsprogram. 2013 og 2014. Kroner.
Figur 4.10. Kumulativ vekst i årsverk til ordinær undervisning for 8. - 10. trinn. Utvikling fra 2011 til 2014. Prosent.
Figur 4.11. Lærertimer i grunnskolen per elev til ordinær undervisning, spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Utvikling fra 2006 til 2014. Antall.
Figur 4.12. Gjennomsnittlig klassestørrelse i grunnskolen fordelt på gjennomsnittlig skolestørrelse. 2014-15. Antall.
Figur 4.13. Årsverk i SFO fordelt på personalets utdanningsnivå. Utviklingen fra 2006 til 2014. Antall.
Figur 4.14. Kommuner som bruker mer enn 20 prosent av årstimene i grunnskolen til spesialundervisning. Utviklingen fra 2006 til 2014. Prosent.
Figur 4.15. Lærertimer i grunnskolen per elev som mottar særskilt språkopplæring i form av særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og tilrettelagt språkopplæring. Utviklingen fra 2006 til 2014. Antall.
Figur 4.16. Lærertimer i grunnskolen som brukes til særskilt språkopplæring i de største kommunene. 2006-07 og 2014-15. Prosent.
Kapittel 5
Figur 5.1. Resultater på nasjonale prøver i regning 5. trinn fordelt på mestringsnivå og fylker. 2014. Prosent og gjennomsnittlige skalapoeng.
Figur 5.2. Resultater på nasjonale prøver i lesing 8. trinn fordelt på mestringsnivå og fylker. 2014. Prosent og gjennomsnittlige skalapoeng.
Figur 5.3. Resultater på nasjonale prøver i lesing 8. trinn fordelt på fylker og foreldrenes utdanningsbakgrunn. 2014. Skalapoeng.
Figur 5.4. Resultater på nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning 5. trinn, fordelt på mestringsnivå og kjønn. 2014. Prosent.
Figur 5.5. Elever fritatt fra nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn. Utviklingen fra 2009 til 2014. Prosent.
Figur 5.6. Elever som blir fritatt fra nasjonale prøver i lesing 5. trinn, og elever med særskilt norskopplæring og/eller spesialundervisning, fordelt på de ti største kommunene. 2014. Prosent.
Figur 5.7. Skriftlige eksamenskarakterer 10. trinn, fordelt på fag. 2013-14. Prosent.
Figur 5.8. Eksamenskarakterer 10. trinn, fordelt på fag og kjønn. 2013-14. Gjennomsnitt.
Figur 5.9. Skriftlige eksamenskarakterer 10. trinn, fordelt på foreldrenes utdanningsnivå. 2013-14. Gjennomsnitt.
Figur 5.10. Skriftlige eksamenskarakterer og standpunktkarakterer i utvalgte fellesfag i videregående opplæring. 2013-14. Gjennomsnitt.
Figur 5.11. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for elever som strøk i ett, to, tre eller flere fag på Vg1. 2013-14.
Figur 5.12. Elever som får karakteren 1 til skriftlig eksamen i utvalgte fag fra videregående. Utvikling fra 2009 til 2013. Prosent.
Figur 5.13. Resultater på fag- og svenneprøver, fordelt på utdanningsprogram. 2013-14. Antall og prosent.
Figur 5.14. Andel som ikke har fullført Vg1 i 2013-14 ut fra resultater på nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning 5. trinn i 2007, fordelt på mestringsnivå og kjønn. Prosent.
Figur 5.15. Elevers digitale ferdigheter (ICILS), fordelt på ferdighetsnivåer og utvalgte land. 2013. Gjennomsnitt.
Tabell 5.1. Gjennomsnittlige skalapoeng på nasjonale prøver i engelsk 5. trinn, fordelt på kommunestørrelse. 2014.
Kapittel 6
Figur 6.1. Elever som opplever at det er god arbeidsro i timene. Utviklingen fra 2010 til 2014. Prosent.
Figur 6.2. Elevers oppfatning av regler ved skolen. Prosent.
Figur 6.3. Ungdomsskolelæreres opplevelse av mestring. Nordiske land. Prosent.
Figur 6.4. Elevers vurdering av egen involvering i eget lærings og vurderingsarbeid. Prosent.
Figur 6.5. Ungdomsskolelæreres bruk av ulike vurderingsformer. Nordiske land. Prosent.
Figur 6.6. Lærlinger som deltar aktivt i planleggingen og vurderingen av arbeidet sitt, fordelt på utdanningsprogram. Prosent.
Figur 6.7. Lærebedrifter som oppgir å snakke om lærlingens faglige prestasjon og hva som skal til for å bli bedre i faget. Prosent.
Figur 6.8. Graden av strukturerende og elevsentrert undervisning, fordelt på hovedtrinn. Gjennomsnittsskår.
Figur 6.9. Strukturerende og elevsentrert undervisning fordelt på utvalgte land. Gjennomsnittsskår.
Figur 6.10. Elever som opplever variert og praktisk undervisning fordelt på ungdomstrinn og videregående. Prosent.
Figur 6.11. Lærere som oppgir at de anvender alternative undervisningsmåter. Nordiske land. Prosent.
Figur 6.12. Ungdomsskolelærere som oppgir at elevene ofte eller i nesten alle timer bruker digitale hjelpemidler i prosjekter og klassearbeid. Prosent.
Figur 6.13. Norske rektorers tidsbruk fordelt på oppgaver. 2013. Prosent.
Figur 6.14. Elever som oppgir at de mobbes. Utviklingen fra 2007 til 2014. Prosent.
Figur 6.15. Gutter og jenter som blir mobbet fordelt på trinn.
Figur 6.16. Elever som oppgir at de mobbes, fordelt etter hvem de mobbes av og trinn. Prosent.
Figur 6.17. Lærlinger som oppgir at de mobbes, fordelt på fylke. 2014. Prosent.
Figur 6.18. Elever som opplever krenkelser fordelt på typen krenkelse. Utvikling fra 2013 til 2014. Prosent.
Kapittel 7
Figur 7.1. Elever og lærlinger som har fullført videregående opplæring innen fem/seks år, fordelt på studieretning. Utviklingen fra 1998-kullet til 2007-kullet. Prosent.
Figur 7.2. Fullført videregående opplæring innen fem/seks år, fordelt på antall grunnskolepoeng. 2007-kullet. Prosent.
Figur 7.3. Fullført videregående opplæring innen fem/seks år, fordelt på fylke. 2007-kullet. Prosent.
Figur 7.4. Fullført videregående opplæring innen fem/seks år for innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige. 2007-kullet. Prosent.
Figur 7.5. Fullført videregående opplæring innen fem/seks år for innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige fordelt på foreldrenes høyeste fullførte utdanning. 2007-kullet. Prosent.
Figur 7.6. Kompetanseoppnåelse innen fem/seks år, fordelt på studieforberedende og yrkesfag. 2007-kullet. Prosent.
Figur 7.7. Overganger til og gjennom videregående opplæring. 2013. Prosent.
Figur 7.8. Overganger fra yrkesfaglig Vg2 til tredje opplæringsår. 2013. Prosent
Figur 7.9. Overganger fra yrkesfaglig Vg2 til tredje opplæringsår fordelt på innvandrerbakgrunn. 2014. Prosent.
Figur 7.10. Status for lærlinger to til fem år etter påbegynt læretid. 2009-kullet.
Figur 7.11. Kumulativ andel lærlinger oppnådd fag-/svennebrev, fordelt på måneder fra begynt læretid. 2009-kullet.
Figur 7.12. Lærlinger som har oppnådd fagbrev to til fem år etter påbegynt lære, fordelt på utdanningsprogram. 2009-kullet. Prosent.
Figur 7.13. Sysselsettingsstatus i november 2013 for fagarbeidere som tok fag-/svennebrev 2012-13, fordelt på kandidattype. Prosent.
Figur 7.14. Sysselsettingsstatus i november 2013 for lærlinger/elever som tok fag-/svennebrev 2012-13, fordelt på fylke. Prosent.
Figur 7.15. Sysselsettingsstatus i november 2013 for lærlinger/elever som tok fag-/svennebrev 2012-13, fordelt på utdanningsprogram. Prosent.
Figur 7.16. Ungdom som verken har fullført eller deltar i videregående opplæring, fordelt på alder og sysselsettingsstatus. Prosent.
Figur 7.17. Ungdom i alderen 16-24 som verken har fullført eller deltar i videregående opplæring, fordelt på fylke og sysselsettingsstatus. Prosent.
Figur 7.18. Ungdom i alderen 16-24 år som verken har fullført eller deltar i videregående opplæring, fordelt på innvandrerbakgrunn, kjønn og sysselsettingsstatus. Prosent.
Figur 7.19. Ungdom under 21 år med ungdomsrett som er i oppfølgingstjenesten, etter fylke. Prosent.
Figur 7.20. Ungdommer oppfølgingstjenesten ikke har fått etablert kontakt med. Utvikling fra 2008 til 2013. Antall.
Figur 7.21. Status det påfølgende skoleåret for ungdom tilmeldt OT ved utgangen av skoleåret 2012-13. Prosent.
Figur 7.22. 30-åringers høyeste fullførte utdanningsnivå. Utviklingen fra 1994 til 2013. Prosent.
Kapittel 8
Figur 8.0. Kompetansekrav for undervisning i grunnskolen.
Figur 8.1. Lærere i grunnskolen fordelt på antall studiepoeng de har i faget de underviser i. 2014. Prosent.
Figur 8.2. Lærere i grunnskolen uten studiepoeng i norsk, engelsk og matematikk fordelt på trinn. 2014. Prosent.
Figur 8.3. Lærere i grunnskolen som ikke oppfyller et fremtidig kompetansekrav om minimum 30 eller 60 studiepoeng fordelt på fag og trinn. Antall.
Figur 8.4. Lærere på ungdomstrinnet som mener de har behov for kompetanseutvikling, fordelt på ulike områder. Prosent.
Figur 8.5. Lærere på ungdomstrinnet som deltok i profesjonsutviklingsaktiviteter, fordelt på aktiviteten de deltok i. Prosent.
Figur 8.6. Lærere som deltar i videreutdanning gjennom kompetanse for kvalitet. Utvikling fra 2012 til 2015. Antall.
Figur 8.7. Hvilke forhold lærerne mener kan hindre dem i å delta i profesjonelle utviklingstiltak, fordelt på trinn. Prosent.