Leder

Petter Skarheim bak bord (presseside)

Petter Skarheim
Direktør i Utdanningsdirektoratet

Utdanningsspeilet er en av våre viktigste kilder til kunnskap om barnehagen og grunnopplæringen. Her får vi analyser av årets ferske tall. Mange av grafene viser utviklingen i et 10-års perspektiv.

Utdanningsspeilet fyller 10 år med denne utgivelsen. Det betyr at «speilet» vårt begynte på første trinn i 2004 og nå går i siste klasse på ungdomsskolen. Dette er et svært viktig år for «speilet» og for klassekameratene på 10. trinn. De står på terskelen til egen framtid og skal begynne i videregående opplæring. De aller fleste vil lykkes, men altfor mange faller fra underveis. Årsakene til frafallet er svært sammensatte, og du kan lese mer om dette i kapittel 6, «Gjennomføring».

Hvis jeg skulle oppsummere tilstanden i norsk opplæring på nasjonalt nivå i ett ord, ville det være ordet «stabilt». Vi er stabile på godt og på vondt. På flere områder ser vi tegn til en positiv utvikling. Men vi synes i mange sammenhenger at utviklingen går for langsomt. Vi ser også tall som er uendret over tid, der vi skulle ønske bedring.

Vi begynner opplæringsløpet tidlig her i landet, og hvert år bruker vi store summer på barnehagen og grunnopplæringen. Til sammen er utgiftene over 135 milliarder kroner, og det er 5 % av brutto nasjonalprodukt. Hva får vi igjen? Hva er avkastningen av denne investeringen? Det sier kapitlet om Læringsresultater noe om.

I 2012 overtok Udir ansvaret for barnehagesektoren. Vi skal bidra til å skape en bedre barnehage og for å gjøre det, bygger vi opp kunnskapsgrunnlaget år for år.

Lillesøsteren i speilet begynte i barnehagen som ettåring i 2012 og har nå vært to år i barnehagen. Hun er en av veldig mange treåringer (ca. 95%) som går i barnehagen. Hun leker mye og trives godt og setter pris på det blir stadig flere kvalifiserte barnehagelærere.

Barnehagen har vært gjennom en periode med kraftig vekst, og det er særlig positivt at flere og flere barn med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehagen. Det er viktig for språkutviklingen, og vi vet det har mye å si for hvordan de vil mestre skolen senere.

Overblikk
+ informasjon
= innsikt

Vi har store utfordringer, og vi trenger kunnskaps­grunnlaget for å sette oss tydelige og langsiktige mål:

  • Mange flere elever skal gjennomføre opplæringen.
  • Flere må få lærlingplass.
  • Færre skal føle seg krenket.

Barnehagene våre skal være en god arena for omsorg og lek, læring og danning. Kompetansen til de ansatte i barnehagene er viktig, og vi ser at andelen ansatte med barnehagelærerutdanning og barne- og ungdomsarbeiderfag øker. Dette er en positiv trend og viser at vi får igjen for satsingen på kompetanseutvikling.

Når det gjelder skolen trenger vi ingen spåmann for å se at vi kommer til å ha behov for enda flere gode og kvalifiserte lærere i fremtiden. I løpet av de neste 10 årene vil elevtallet i grunnskolen øke med 60 000.

Norge bruker 50 prosent mer ressurser på hver elev enn OECD-landene, og det er lærertettheten som er en av årsakene til det høye utgiftsnivået. Men står ressursbruken i forhold til resultatene?

Det er en klar sammenheng mellom resultater på nasjonale prøver og hvor elevene bor. Med få unntak har de største kommunene bedre resultater på nasjonale prøver enn små og mellomstore kommuner. Dette mønsteret er stabilt fra år til år. Det er forskjell mellom jenter og gutter, og foreldrenes utdannelsesnivå og inntekt er også en faktor. Sammenlignet med resultatene i OECD-landene (PISA-undersøkelsen) presterer vi omtrent midt på treet. Vi kan derfor ikke se at ressursbruken «slår inn» på resultatene verken i grunnskolen eller i videregående opplæring.

Vi satser mye på læringsmiljøet, og vi vet at et godt læringsmiljø har mye å si for læringsutbyttet til elevene og lærlingene. Her skiller vi oss positivt ut sammenlignet med andre land. Det samme gjelder for trivsel i barnehagen. Elevundersøkelsen viser at 9 av 10 elever trives svært godt, og at trivselen har vært stabil over tid.

Men Elevundersøkelsen høsten 2013 viser at nesten elleve prosent av elevene har opplevd å bli gjort narr av eller ertet. Ut i fra svarene ser vi at det er elever på ungdomstrinnet for er spesielt utsatte for krenkelser. Her setter vi inn flere nasjonale tiltak. Målet er å bedre læringsmiljøet, heve elevenes motivasjon, gjøre undervisningen mer relevant og la elevene oppleve mestring.

Vi ser at de elevene som går ut av grunnskolen med dårlige karakterer, er nettopp de som er i faresonen for å falle fra i videregående opplæring. 17 prosent av ungdommer mellom 16 og 25 år har ikke fullført og bestått videregående opplæring. De siste årene har oppfølgingstjenesten fått bedre oversikt over ungdom utenfor videregående opplæring, og flere enn tidligere har kommet i aktivitet.

Andelen elever som får spesial­undervisning har vært økende inntil i år. Nå registrerer vi en liten nedgang. Det kan tyde på at skolene lykkes bedre med å tilpasse opplæringen innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet. Vi har en sterk tro på at tidlig innsats på rett tid er «medisinen». Innsatsen for et barn, en elev eller en lærling må settes inn når utfordringen oppstår. Det hjelper ingen at barnehagen eller skolen «venter og ser».

Vi er mange som bryr oss om tilstanden i barnehagen, på skolen og i videregående opplæring. Alle i samfunnet er berørt på en eller annen måte. Vi har store utfordringer, men den kunnskapen vi har om disse utfordringene, gjør at vi kan sette i gang tiltak.

Vi har tydelige mål. Mange flere elever skal gjennomføre opplæringen. Flere må få lærlingplass. Færre skal føle seg krenket. Og vi må sette mer trøkk på realfagene og sørge for at lærerne får utvikle kompetansen innen sine fagfelt. En ting er sikkert – vi går inn i en mer spesialisert framtid, og må sørge for at hvert barn, hver elev og hver lærling er rustet til å møte arbeidslivet og samfunnet på en god og trygg måte.

Jeg anbefaler at du leser årets Utdanningsspeil. Da vil du garantert få et godt grunnlag til å mene noe om barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring. La kunnskapsgrunnlaget tale for seg! God lesing!