7.6 Spesial­pedagogisk forskning

Inkludering av elever med særskilte behov

Dyssegaard mfl. (2013) har i en studie sammenfattet resultater av internasjonal forskning og sett på effekten av å inkludere elever med særskilte behov i grunnskolens ordinære undervisning. Undersøkelsen viser i korte trekk at inkludering kan ha en positiv faglig og sosial effekt på alle elever. Forutsetningen er at lærerne har tilstrekkelig kompetanse og tilgang på spesialpedagogisk støttepersonell. Tolærer-ordninger har en positiv effekt for alle elever. Forutsetningen er at én av lærerne har spesialpedagogisk utdanning, siden kunnskap om undervisning av elever med særskilte behov er vesentlig. Lærerne må samarbeide om undervisningen og veksle på å ha undervisningsrollen, slik at begge lærerne underviser og støtter alle elevene. Videre er det avgjørende for en god faglig og sosial utvikling for elever med særskilte behov at skolen har en positiv holdning til inkludering.

Markussen mfl. (2009) finner i sin undersøkelse av spesialundervisning i videregående opplæring at tilhørighet i ordinære klasser er viktig. Når like grupper sammenlignes, finner de at elever med spesialundervisning som er organisatorisk inkludert i ordinære klasser, får bedre karakterer i Vg1 enn elever som er organisatorisk segregert i egne klasser. Dette forklares blant annet gjennom at elevene møter høyere forventninger i en ordinær klasse, i tillegg til at klassetilhørigheten gir en positiv medeleveffekt. Inkludering i ordinære klasser har særlig stor effekt for dem med de beste karakterene, det vil si nær gjennomsnittet, fra ungdomsskolen. Videre poengterer Markussen mfl. (2009) at det som ser ut til å telle, er å ha en fot innenfor den ordinære klassen. Det ser heller ikke ut til at det å inkludere elever med spesialundervisning eller ekstra hjelp og støtte går ut over de andre elevene. Undersøkelsen viser også at lærere med spesialpedagogisk utdanning i videregående skole i større grad stiller seg positivt til spesialundervisning inne i klassefellesskapet enn lærere som ikke har slik utdanning.

Viktig med pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse på høyt nivå

Mjøs (2007) skriver at et tett samarbeid mellom allmennpedagoger og spesialpedagoger ser ut til å være en forutsetning for å lykkes med inkludering og tilpasset opplæring for alle elever. Den spesialpedagogiske kompetansen vurderes som særlig verdifull når den er nært knyttet til ordinær undervisning.

Egelund og Tetler (2009) viser at kvalifikasjonene til lærerne er helt avgjørende for resultatene av spesialundervisningen. Dette er i samsvar med annen internasjonal forskning, som viser at det er læreren som har størst betydning for elevenes læring (Hattie 2009). Mange assistenter har et omfattende ansvar også for gjennomføring av undervisningen i skolefag. Forskning viser at en slik nedprioritering av kompetanse i spesialundervisningen bidrar til at læringsutbyttet for elevene blir dårligere enn det kunne ha vært om den pedagogiske og spesialpedagogiske kompetansen hadde vært på et høyt nivå (Haustätter og Nordahl 2013).

Utvikling av ny kunnskap innenfor det spesialpedagogiske området

Norges forskningsråd har satt av 28 millioner kroner til spesialpedagogisk forskning i perioden 2014 til 2023 i sitt nye program for utdanningsforskning, FINNUT. Forskningen, som igangsettes fra sommeren 2014, vil bidra med ny kunnskap om hva som fremmer eller hemmer inkluderende barnehager og skoler. Det skal også forskes på årsaker til og effekter av spesialundervisning.

Ser man til internasjonal forskning, er det spesialpedagogiske fagfeltet ifølge Holck (2010) tradisjonelt rettet mot spesialisering og organisatorisk differensiering i ulike vanske- og diagnosegrupper. Det er i mindre grad utviklet forskningsbasert kunnskap om de miljømessige forutsetningene som ligger til grunn for den enkelte elevs læring. Kartlegging av hvilke betingelser som fører til at barn og unge faktisk lærer, trives og utvikles i henhold til opplæringsmålene, krever en annen kompetanse og et annet begrepsapparat. Målet er ikke på samme måte som tidligere å utrede for å komme frem til en diagnose, funksjon eller vanske, men like mye å finne ut hva som skaper gode læringsmiljøer for alle.