7.5 Spesial­undervisning i videregående opplæring

Elever og lærekandidater i videregående opplæring som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning på samme måte som elever i grunnskolen. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid ikke for lærlinger.

Elever kan få spesialundervisning innenfor et ordinært opplæringsløp, innenfor et tilrettelagt eller alternativt opplæringsløp i skole eller innenfor opplæring i bedrift.

Elever med spesialundervisning i videregående opplæring kan deles i to grupper. Den ene gruppen er elever med mål om full kompetanse og ordinært vitnemål. Den andre gruppen får spesialundervisning med mål om kompetanse på lavere nivå – planlagt grunnkompetanse. I opplæringsloven viser grunnkompetanse til all opplæring som ikke fører til full studie- eller yrkeskompetanse. Grunnkompetanse blir dokumentert gjennom kompetansebevis. Grunnkompetanse kan være både planlagt og ikke planlagt for elevene.

Frem til nå har vi ikke samlet inn tall på elever med spesialundervisning i videregående opplæring, bare tall på elever som er registrert med planlagt grunnkompetanse. Fra og med skoleåret 2013/14 skal skolene registrere alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Data vil foreligge mot slutten av 2014.

Inntak til videregående opplæring for elever med omfattende behov for spesialundervisning

Høsten 2013 ble forskrift til opplæringsloven endret når det gjelder inntak til videregående opplæring. Begrepet «fortrinnsrett» er gjeninnført for søkere med et omfattende behov for spesialundervisning, der valg av ett bestemt program har svært mye å si for muligheten eleven har til å fullføre videregående opplæring med yrkes- eller studiekompetanse.

I tillegg til fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram er det fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne, for søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk og for søkere med vedtak om utvidet tid.

Søkertallene til videregående opplæring skoleåret 2014/15 viser at drøyt 4200, eller 2 prosent av søkerne, har søkt på et særskilt utdanningsprogram.

Restaurant- og matfag og naturbruk er de utdanningsprogrammene som har høyest andel søkere til et særskilt utdanningsprogram.

Figur 7.11 Søkere til et særskilt utdanningsprogram, fordelt på utdanningsprogram. Per 1. mars 2014. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Omfang av spesialundervisning i videregående opplæring

For å få mer kunnskap om det totale omfanget av spesialundervisning i videregående opplæring spurte Utdanningsdirektoratet våren 2012 sektoren om hvor mange elever som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. (Spørsmål til Skole-Norge våren 2012). Svarene viser at andelen elever med spesialundervisning varierte fra 3,7 til 11,5 prosent mellom fylkene. Det nasjonale snittet var 6 prosent. Tallene indikerer at andelen elever med spesialundervisning er lavere i videregående opplæring enn i grunnskolen. Tar vi utgangspunkt i disse tallene, kan vi anta at nesten 12 000 elever i videregående skole får spesialundervisning. Tallet omfatter både elever med mål om full kompetanse og ordinært vitnemål og elever med mål om kompetanse på lavere nivå – planlagt grunnkompetanse.

En kartlegging av elever med funksjonsnedsettelser i videregående opplæring (Gjertsen og Olsen 2013) viser at det er nesten 11 000 elever med funksjonsnedsettelser i videregående opplæring, og at 2800 av disse har en utviklingshemning.

2,8 prosent har grunnkompetanse som mål

Grunnkompetanse er kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- eller studiekompetanse. Opplæringen tar utgangspunkt i de fagene eller deler av fagene som eleven/lærekandidaten kan mestre. Noen har store avvik fra læreplanen i alle eller de fleste fag, mens det for andre kan være snakk om mindre avvik fra de ordinære læreplanene.

Når opplæringen avsluttes, får elevene/lærekandidatene et kompetansebevis som forteller hvilke deler av fagene de har oppnådd kompetanse i.

Totalt var i underkant av 6800 personer i videregående opplæring registrert med planlagt grunnkompetanse per 1. oktober 2013. 5000 av disse var elever og i underkant av 1800 var lærekandidater. Totalt i landet var 2,8 prosent registrert med grunnkompetanse som mål. Denne andelen varierer mellom fylkene, fra 1 til nesten 5 prosent.

Andelen registrert med planlagt grunnkompetanse er høyest på utdanningsprogrammene restaurant- og matfag og naturbruk, henholdsvis 12,2 og 8,1 prosent. Det er likevel de største utdanningsprogrammene som har flest personer registrert med planlagt grunnkompetanse. På studiespesialisering gjelder dette 1327 personer og på helse- og oppvekstfag 1030 personer.

Figur 7.12 Elever registrert med planlagt grunnkompetanse fordelt på fylke. Per 1. oktober 2013. Foreløpige tall. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Organisering av spesialundervisning i videregående opplæring

Av de rundt 5000 elevene som var registrert med planlagt grunnkompetanse per 1. oktober 2013, fikk flertallet, 3700 elever, opplæring i egne grupper utenfor den ordinære klassen. Antall elever med opplæring i en slik egen gruppe har vært ganske stabilt de tre siste årene.

Av de 3700 elevene som er registrert med opplæring i egen gruppe, har i underkant av 2100 et omfattende behov for spesialundervisning. Disse elevene går ofte i ganske små grupper, og noen har så omfattende hjelpebehov at de har undervisning alene med lærer deler av tiden.

Gjertsen og Olsen (2013) viser i sin kartlegging av elever med funksjonsnedsettelser i videregående opplæring at spesialundervisningen i hovedsak blir organisert utenfor ordinære klasser, noe avhengig av hvilke funksjonsnedsettelser det er snakk om. Dette gjelder særlig elever med omfattende psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser (multifunksjonshemning). Når det gjelder elever med bevegelses-, syns- og hørselshemninger, er det vanligere å organisere undervisningen som ekstra støtte i ordinære klasser.

Figur 7.13 Personer registrert med planlagt grunnkompetanse fordelt på utdanningsprogram. Per 1. oktober 2013. Foreløpige tall. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Lærekandidater

Hovedforskjellen mellom en lærling og en lærekandidat ligger i hva som er målet med opplæringen. En lærling skal nå alle målene i læreplanen, mens en lærekandidat skal nå deler av læreplanmålene. Det kan være stor variasjon mellom lærekandidatene i hvilken grad de har forutsetninger for å nå målene i læreplanen. Det er også mulig å gjøre om en opplæringskontrakt til lærekontrakt og omvendt underveis i læreløpet.

En lærekandidat inngår en opplæringskontrakt med en lærebedrift og går opp til en kompetanseprøve. Dette er en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøven.

Høsten 2013 var det registrert i underkant av 1800 lærekandidater. Det er en økning på 150 fra året før. Økningen har vært størst innenfor utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk og service og samferdsel.

Det var flest lærekandidater innenfor utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk, her var det rundt 350 lærekandidater. Også på utdanningsprogrammene teknikk og industriell produksjon og service og samferdsel var over 300 personer registrert som lærekandidater med opplæringskontrakt høsten 2013.

Det er store forskjeller mellom fylkene når vi ser på andelen lærekandidater av det totale antallet lærlinger og lærekandidater. Andelen varierer fra 1,1 prosent i Oslo til 13,9 prosent i Østfold (figur 7.15). Dette kan tyde på at noen av fylkene benytter seg mer aktivt av lærekandidatordningen enn andre, noe som også kommer til uttrykk når vi ser på antall søknader fra det enkelte fylket om tilskudd til lærlinger og lærekandidater med særskilte behov.

Figur 7.14 Lærekandidater fordelt på utdanningsprogram. Per 1. oktober 2012 og 2013. Antall.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Figur 7.15 Andel lærekandidater av totalt antall lærlinger og lærekandidater, fordelt på fylke. Per 1. oktober 2013. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Tabell 7.2 Søknader om tilskudd til lærlinger og lærekandidater med særskilte behov, 2011-2013. Antall.

År Totalt antall Lærlinger Lærekandidater
2013 551 214 337
2012 528 194 334
2011 326 122 204

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Økning i antall søknader om tilskudd til lærlinger og lærekandidater med særskilte behov

Det er en egen tilskuddsordning som skal stimulere lærebedrifter til å gi lærlinger og lærekandidater med særskilte behov muligheten til å oppnå en fagutdanning eller deler av en fagutdanning. Tallet på søknader har økt de siste årene, særlig søknader som gjelder lærekandidater. I 2013 kom det inn 551 søknader, og søknad om tilskudd for lærekandidater utgjorde 61 prosent av søknadene. Det er stor variasjon i bruken fylkene imellom. Ett fylke hadde bare én søknad, mens fylket med flest søknader hadde 92 søknader.

Omtrent halvparten av søknadene gjaldt lærlinger og lærekandidater innenfor utdanningsprogrammene teknikk og industriell produksjon og helse- og oppvekstfag.