7.4 Organisering av elever med spesial­undervisning

Inkluderende opplæring

Inkluderende opplæring er et overordnet prinsipp for grunnopplæringen, og handler om at alle barn og unge med ulik sosial bakgrunn og med forskjellig etnisk, religiøs og språklig tilhørighet skal bli møtt med tillit og respekt på skolen. Tilgang til en inkluderende, god og gratis grunnutdanning og videregående opplæring er dessuten nedfelt i artikkel 24 i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

For at skolen skal være inkluderende, må den organisere og tilrettelegge opplæringen for alle elever. Inkluderende opplæring innebærer at skolen aktivt må ta hensyn til barn og unges ulike forutsetninger og behov, både i organisering, innhold og pedagogikk.

Om organisering av elever med spesialunder­visning utenfor den ordinære klassen

Alle elever skal tilhøre en basisgruppe/klasse. De skal være i denne basisgruppen/klassen så mye av skoletiden at behovet for sosial tilhørighet og stabilitet blir ivaretatt. Dette gjelder også for elever som får spesialundervisning.

Spesialundervisning skal gjennomføres i klassen/basis­gruppen så langt det er mulig og forsvarlig. Hvordan spesialundervisningen organiseres, må gå frem av elevens enkeltvedtak. Spesialundervisningen kan gis i klassen/basisgruppen, i særskilt gruppe eller alene. Elever med spesialundervisning kan også tilhøre en annen gruppe enn klassen, eller motta opplæring i større eller mindre grad på andre alternative opplæringsarenaer.

Det er flere tall som sier noe om omfanget av spesialundervisning gitt utenfor den ordinære klassen:

  • antall elever som får spesialundervisning alene med lærer eller assistent eller i små grupper utenfor den ordinære klassen
  • antall elever i fast avdeling for spesialundervisning
  • antall elever som er utplassert én dag i uken eller mer utenfor ordinær opplæring på en alternativ opplæringsarena

Alle disse tallene er knyttet til elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning.

Tre av fire elever med spesialundervisning får spesialundervisning utenfor den ordinære klassen

Litt under 51 000 elever får spesialundervisning skoleåret 2013/14. Av dem får drøyt 14 000, eller 28 prosent, spesialundervisning i den ordinære klassen. De resterende 37 000 får spesialundervisningen utenfor den ordinære klassen – enten i små grupper eller alene. Av de 37 000 som får spesialundervisning utenfor den ordinære klassen, er det rundt 4000 som har hovedtilhørighet til en fast avdeling for spesialundervisning, og 33 000 som har hovedtilhørighet til en ordinær klasse.

Vi har ikke tall som sier noe om det totale omfanget av spesialundervisning for den enkelte elev, og dermed heller ikke tall som sier noe om hvor stor del av tiden disse elevene tilbringer utenfor den ordinære klassen.

Figur 7.9 viser at det er en sammenheng mellom kommunestørrelse og måten spesialundervisningen blir organisert på. I de minste kommunene er det flere som får spesialundervisning hovedsakelig i den ordinære klassen, og færre som får undervisning i små grupper. I de minste kommunene er det også flere som får spesialundervisning alene med lærer eller assistent. I de store kommunene er det flere som får undervisning i små grupper, og færre som får undervisning alene eller i den ordinære klassen. En forklaring på dette er at små kommuner har små skoler og dermed ikke et stort nok elevgrunnlag til å danne egne undervisningsgrupper. Det er likevel store variasjoner mellom skolene uavhengig av skole- og kommunestørrelse. Dette kan tyde på at også andre forhold spiller inn, som for eksempel skolens holdning til inkludering av elever med særskilte behov.

Figur 7.8 Elever som får spesialundervisning i den ordinære klassen, i små grupper eller alene med lærer eller assistent. 2013/14. Prosent.

Kilde: GSI/Utdanningsdirektoratet

Elever i fast avdeling for spesialundervisning

Hovedregelen er at eleven skal ha opplæringen sin i klassen/basisgruppen. Noen elever har likevel tilhørighet til en fast avdeling for spesialundervisning. Dette er enten egne skoler for spesialundervisning eller faste avdelinger for spesialundervisning ved ordinære grunnskoler. Kun elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, inngår i tallene for elever i fast avdeling.

Skoleåret 2013/14 er i underkant av 4000 elever registrert med hovedtilhørighet i en egen fast avdeling for spesialundervisning. Det utgjør 0,6 prosent av alle elevene i grunnskolen og 8 prosent av alle elevene med spesialundervisning. De faste avdelingene er fordelt på 351 skoler.

Ved de fleste skolene utgjør elevene ved den faste avdelingen for spesialundervisning bare en liten del av det totale elevtallet. På 60 av de 351 skolene hører alle elevene til i den faste avdelingen for spesialundervisning. I tillegg er det 4 skoler der halvparten eller flere av elevene hører til i den faste avdelingen. Totalt går i overkant av 1500 elever på disse 64 skolene, som i praksis er egne skoler for spesialundervisning.

Figur 7.9 Elever som får spesialundervisning i den ordinære klassen, i små grupper eller alene, fordelt etter kommunestørrelse. 2013/14. Prosent.

Kilde: GSI/Utdanningsdirektoratet

De største kommunene har flest elever i fast avdeling

Det er flest elever i fast avdeling i de store kommunene (figur 7.10). En mulig forklaring kan være at elevgrunnlaget ikke er stort nok til at det er mulig å organisere spesialundervisningen som en fast avdeling i de små kommunene.

Figur 7.10 viser videre at kommunestørrelse i seg selv ikke er avgjørende for andelen elever i fast avdeling for spesialundervisning. I de største kommunene varierer andelen elever som hører til en fast avdeling, fra 0,4 til 1,9 prosent. En forklaring på variasjonen er at noen kommuner er vertskommune i et interkommunalt samarbeid. Det kan også handle om ulike holdninger til inkludering og inkluderende praksis i skolen.

Det er heller ingen entydig sammenheng mellom andelen elever i fast avdeling og omfanget av spesialundervisning. Drammen, Oslo, Stavanger og Skien er de kommunene som har høyest andel elever i fast avdeling. I disse kommunene varierer andelen elever med spesialundervisning fra drøyt 7 til drøyt 10 prosent.

Figur 7.10 Elever i fast avdeling for spesialundervisning i de største kommunene. Skoleåret 2013/14. Prosent.

Kilde: GSI/Utdanningsdirektoratet

Elever på alternative opplæringsarenaer

I tillegg til de omkring 4000 elevene i fast avdeling er drøyt 1300 elever utplassert én eller flere dager i uken utenfor ordinær opplæring på en alternativ opplæringsarena skoleåret 2013/14. Over 80 prosent av disse er gutter. Det kan dreie seg om opplegg knyttet til friluftsliv, kantinedrift, gårdsaktiviteter, bilverksteder med mer.

Skolens mulighet til å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for enkeltelever med rett til spesialundervisning er snever, og en slik organisering må gå frem av elevens enkeltvedtak. Det skal være hensynet til eleven, ikke hensynet til skolen eller kommunen, som er avgjørende for bruk av en alternativ opplæringsarena. Skolen må vurdere om en alternativ arena er nødvendig for at eleven skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen ut fra sin situasjon. Det må også vurderes om tiltaket er til barnets beste.

Alternative opplæringsarenaer er ett av flere tiltak i skolens tiltakskjede for å realisere prinsippet om tilpasset opplæring. Rapporten «Den ene dagen» (Jahnsen mfl. 2009) viser at alternative opplæringsarenaer kan ha en positiv effekt på elevers motivasjon og trivsel. Samtidig er det noen utfordringer knyttet til å få struktur og sammenheng i samarbeidet mellom skolen og den alternative opplæringsarenaen. Når en elev tilbringer én eller flere dager i uken et annet sted enn på skolens område, er det svært viktig at skolen er bevisst på elevens læringsutbytte, trivsel og utvikling.