7.3 Spesial­undervisning i grunnskolen

Nedgang i antall elever som får spesialundervisning

Det har lenge vært et politisk mål å forbedre den tilpassede opplæringen slik at alle elever får et bedre læringsutbytte. Så lenge skolen klarer å styrke den ordinære tilpassede opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte, er det ikke behov for spesialundervisning. Dersom det er nødvendig å gjøre avvik fra læreplanverket, kreves det spesialundervisning (Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei).

Høsten 2013 fikk 51 000 elever i grunnskolen enkeltvedtak om spesialundervisning. Det utgjør 8,3 prosent av elevene. Dette er en liten nedgang fra året før, da 8,6 prosent av elevene fikk spesialundervisning. Fra 2006 til 2011 var det en tydelig vekst i omfanget av spesialundervisning. De siste skoleårene har andelen elever med spesialundervisning stabilisert seg, og skoleåret 2013/14 har andelen gått noe ned.

Figur 7.1 Elever i grunnskolen med enkeltvedtak om spesialundervisning. 2004/05 til 2013/14. Prosent.

Kilde: GSI/Utdanningsdirektoratet

Nedgangen i andelen elever med spesialundervisning kan tyde på at skolene nå lykkes noe bedre med den tilpassede opplæringen innenfor rammen av det ordinære opplæringstilbudet. Nedgangen er imidlertid liten, og vi vet ikke om den er varig. Vi vet heller ikke om nedgangen faktisk skyldes at flere får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, eller om det skyldes at det er elever som ikke får rettighetene sine oppfylt.

Antall klagesaker knyttet til spesialundervisning har imidlertid gått ned. Klagesaker kan omfatte avslag, omfang, organisering, kompetanse og/eller manglende gjennomføring av spesialundervisningen. I 2013 ble det behandlet 210 klager knyttet til spesialundervisning, noe som er en nedgang fra 2012, da 225 klaget. I perioden 2010–2013 er antallet klagesaker om spesialundervisning redusert med 119 saker. Ut fra antall klagesaker ser det dermed ikke ut til at nedgangen i andelen elever med spesialundervisning går ut over elevenes rettigheter.

Figur 7.2 Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning fordelt på trinn. 2012/13 og 2013/14. Prosent.

Kilde: GSI/Utdanningsdirektoratet

Tidlig innsats og bedre tilpasset opplæring

Tidlig innsats handler både om at innsatsen settes inn på et tidlig tidspunkt i opplæringen, og at den settes inn tidlig når utfordringer oppstår. Myndighetene har hatt forventninger om at prinsippet om tidlig innsats skal føre til at andelen elever med spesialundervisning ikke skal øke så mye utover i skoleløpet som det har gjort frem til nå.

Det er en nedgang i andelen elever med spesialundervisning på nesten alle trinn fra 2012/13 til 2013/14, og nedgangen er størst på 8. trinn.

Selv om det er en nedgang på nesten alle trinn i andelen elever med spesialundervisning, er det fremdeles nesten tre ganger så mange elever med spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn. Slik har det vært lenge. Det kan likevel se ut som om denne kurven er i ferd med å flate litt ut mot slutten av skoleløpet. Andelen elever med spesialundervisning er nå noe lavere på 8. trinn enn på 7. trinn

Én av forklaringene på at andelen elever med spesialundervisning øker utover i skoleløpet, kan være at både de faglige kravene og forskjeller i jevnaldergruppen øker utover i skoleløpet (Wendelborg 2010).

Det er også mye som tyder på at når en elev først har fått vedtak om spesialundervisning, får vedkommende dette også resten av skoleløpet. Årsaken kan være at skolen ikke vurderer læringsutbyttet av spesialundervisningen og dermed ikke gjør nødvendige justeringer i opplæringstilbudet (Riksrevisjonen 2011).

Knudsmoen mfl. (2011) poengterer at skolen bør foreta en reell vurdering av hva som gir og ikke gir ønsket effekt av spesialundervisningen. Skolen bør vurdere elevens utvikling fortløpende hele året.

Skolen bør for eksempel vurdere om eleven, etter en periode med spesialundervisning, igjen kan følge kompetansemålene og ferdighetsbeskrivelsene i Kunnskapsløftet innenfor ordinær opplæring.

Det skal i tillegg utarbeides en årsrapport for elever med spesialundervisning. I årsrapporten skal skolen gi en skriftlig oversikt over opplæringen eleven har fått, og gi en evaluering av elevens utvikling ut fra de målene som er satt i elevens individuelle opplæringsplan (IOP). Elever som mottar spesialundervisning, omfattes også av vurderingspraksisen som gjelder alle elever.

Figur 7.3 Elever med spesialundervisning på skoler med økt lærertetthet sammenlignet med resten av landet fordelt på trinn. 2011/12 og 2013/14. Prosent.

Kjelde: BASIL/Utdanningsdirektoratet

Økt lærertetthet på skoler med svakt presterende elever har redusert andelen elever med spesialundervisning

Det er opprettet en fireårig tilskuddsordning for å øke lærertettheten på ungdomstrinnet fra høsten 2013. Formålet med økt lærertetthet er å støtte opp om skolenes arbeid med tilpasset opplæring, å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og relevant, samt styrke de grunnleggende ferdighetene. Målet er at elevene skal oppleve økt mestring og bedre læringsutbytte. Det er også et mål å se om tiltaket kan bidra til å styrke læringsmiljøet og redusere behovet for spesialundervisning.

Vi ser at skoler som har økt lærertettheten med så mange årsverk som de har fått midler til, har redusert andelen elever med spesialundervisning fra 2011/12 til 2013/14. Reduksjonen er størst på 9. trinn. Nasjonalt har det også vært en reduksjon i omfanget av spesialundervisning på ungdomstrinnet i denne perioden, men reduksjonen er noe større på 8. og 9. trinn ved de skolene som er med i tilskuddsordningen.

Fra neste år vil vi også kunne se om den økte lærertettheten har ført til at elevene opplever at de får bedre tilpasset opplæring og er mer motivert, målt gjennom deler av Elevundersøkelsen, og om de får bedre læringsutbytte, målt i antall grunnskolepoeng.

Flere gutter enn jenter får spesialundervisning

I snitt får 11 prosent av guttene og 5,5 prosent av jentene spesialundervisning. Figur 7.4 viser at andelen jenter øker jevnt gjennom hele skoleløpet, mens guttene er oppe i en andel på 14 prosent allerede på 7. trinn.

Av de elevene som får spesialundervisning, er i snitt nesten 68 prosent gutter. Denne andelen har vært ganske stabil over tid. Andelen gutter er noe høyere på barneskolen enn på ungdomsskolen – 69 prosent på 1.–7. trinn og 66 prosent på 8.–10. trinn.

Figur 7.4 Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på trinn og kjønn. 2013/14. Prosent.

Kilde: GSI/Utdanningsdirektoratet

Forskjeller mellom fylkene i andel elever med spesialundervisning

Akershus, Hedmark, Oslo og Østfold er de fylkene som hadde lavest andel elever med spesialundervisning skoleåret 2013/14 (figur 7.5). Her fikk litt over 7 prosent av elevene spesialundervisning. Fylket med høyest andel var Nord-Trøndelag, der nær 11 prosent av elevene fikk spesialundervisning. 15 av 19 fylker har en nedgang i andelen elever med spesialundervisning fra forrige skoleår, og de resterende fylkene har bare en svak økning. Aust-Agder, Telemark og Hedmark har størst nedgang fra i fjor.

Figur 7.5 Elever i grunnskolen med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på fylke. 2012/13 og 2013/14. Prosent.

Kilde: GSI/Utdanningsdirektoratet

De minste kommunene har høyest andel elever med spesialundervisning

Det er langt større variasjon mellom kommuner enn mellom fylker i andelen elever som får spesialundervisning. I de minste kommunene får i snitt 10,2 prosent av elevene spesialundervisning, mens andelen i kommuner med over 50 000 innbyggere er 7,5 prosent.

Variasjonen er størst mellom de minste kommunene. I kommuner med mindre enn 5000 innbyggere varierer andelen elever med spesialundervisning fra 2 til 28 prosent. I kommuner med mellom 20 000 og 50 000 innbyggere varierer den fra 4 til 12 prosent. Ser vi på de aller største kommunene, det vil si de med mer enn 50 000 innbyggere, ser vi at variasjonen er enda mindre, fra 6 til 10 prosent. I de fleste av de største kommunene ligger andelen elever med spesialundervisning 1–2 prosentpoeng under landsgjennomsnittet eller tett opp til snittet.

Figur 7.6 Elever med spesialundervisning etter kommunestørrelse. 2013/14. Prosent.

Kilde: GSI/Utdanningsdirektoratet

Nesten alle får spesialundervisning med lærer

Av de nær 51 000 elevene som hadde enkeltvedtak om spesialundervisning skoleåret 2013/14, fikk 49 500 spesialundervisning med lærer. Halvparten av disse fikk to til fem timer i uken. 22 600 av elevene med spesialundervisning fikk timer med assistent i tillegg til timer med lærer. Rundt 1500 elever fikk bare tildelt timer med assistent. Av de totalt 24 100 elevene som fikk timer med assistent, fikk 60 prosent tildelt mer enn sju timer med assistent per uke.

Vi har ikke tall som sier noe om det totale omfanget av spesialundervisningen. Vi vet altså ikke om det er de samme elevene som får mange timer med lærer, som også får mange timer med assistent.

Bruken av assistenter ble presisert i opplæringsloven i august 2013. Her står det at personale som ikke er ansatt i undervisningsstilling, kan hjelpe til i opplæringen dersom de får nødvendig veiledning. Videre slås det fast at denne hjelpen bare må gis på en slik måte og i et slikt omfang at eleven får forsvarlig utbytte av opplæringen. Personalet som er ansatt for å hjelpe til i opplæringen, kan ikke ha selvstendig ansvar verken for ordinær opplæring eller for spesialundervisning.

Dyssegaard mfl. (2013) poengterer at assistenter har en positiv effekt på alle elever når de er utdannet til å ha en bestemt oppgave, og når funksjonen deres i undervisningen er definert og planlagt på forhånd.

Figur 7.7 Elever i grunnskolen med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på timer til undervisningspersonale og timer til assistent. 2013/14. Antall.

Kilde: GSI/Utdanningsdirektoratet