Barnehagen skal gi et individuelt tilpasset og like­verdig tilbud og bidra til en meningsfull oppvekst uansett funksjons­nivå, bosted, sosial, kulturell og etnisk bakgrunn. Personalet i barnehagen har ansvar for at alle barn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet.

Barnehagen skal være tilrettelagt for alle barn. I dette ligger blant annet at barnehagens fysiske miljø skal utformes slik at alle barn får gode muligheter for å delta aktivt i lek og andre aktiviteter, uavhengig av alder og ferdighetsnivå.

Barnehagen har et særlig ansvar for å forebygge vansker og oppdage barn med særlige behov. For disse barna kan det være aktuelt å gi et spesielt tilrettelagt tilbud. Tilretteleggingen kan gjelde både sosiale, pedagogiske og/eller fysiske forhold i barnehagen.

Omfang av spesialpedagogisk hjelp

I 2013 fikk i underkant av 7000 av alle barn i barnehagen, eller 2,4 prosent av barnehagebarna, spesialpedagogisk hjelp. Dette er 381 flere enn i 2012. Det har vært en jevn, men ikke så veldig stor, økning i antall barn med spesial­pedagogisk hjelp i barnehagen de siste årene. I 2012 fikk 2,3 prosent av barnehagebarna spesialpedagogisk hjelp.

Til sammenligning hadde 3,8 prosent av elevene på 1. trinn i grunnskolen enkeltvedtak om spesialundervisning høsten 2013. En forklaring kan være at kravene skolen stiller, bidrar til at flere utfordringer blir oppdaget, og at behovet for støtte dermed utvides og oppleves som mer presserende (Cameron mfl. 2011).

96,5 prosent av alle tre–femåringer går i barnehage. De fleste av barna som får spesialpedagogisk hjelp, er over tre år (Rambøll 2011). Vi har derfor grunn til å tro at de aller fleste barn med behov for spesialpedagogisk hjelp går i barnehage.

I en kartlegging gjennomført av Rambøll (2011) kommer det frem at rundt halvparten av barna hadde mindre enn fem timer spesialpedagogisk hjelp i uken, mens en tredjedel hadde mellom fem og ti timer.

Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen er ofte knyttet til utfordringer med språkutvikling og atferdsvansker (Cameron mfl. 2011). Hjelpen gis i all hovedsak som direkte hjelp/tiltak overfor barnet og som regel ved hjelp av styrket bemanning. Veiledning av barnehagepersonalet og av foresatte er også i stor grad en del av den spesialpedagogiske hjelpen. Tilbudet til de fleste barn som trenger spesialpedagogisk hjelp, innebærer språk- og begrepsstimulering og sosial trening (Rambøll 2011).

Andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp varierer mellom kommunene

Andelen barn med spesialpedagogisk hjelp i barnehagen varierer mellom kommunene, fra 0 til drøyt 10 prosent. I 52 kommuner er det ingen barn som har vedtak om spesial­pedagogisk hjelp. Disse kommunene kan likevel ha barn med særskilte behov som får ekstra tilrettelegging uten at det er fattet vedtak om spesialpedagogisk hjelp.

I drøyt halvparten av kommunene får mellom 1 og 3 prosent av barnehagebarna spesialpedagogisk hjelp. I 18 kommuner får over 6 prosent av barna i barnehage spesialpedagogisk hjelp. Dette gjelder hovedsakelig små kommuner.

Inkludering av barn med særlige behov i barnehagen

Det er mye som tyder på at barnehager generelt er gode på inkludering av barn med særlige behov. Cameron mfl. (2011) trekker frem at barnehagen er en av de mest inkluderende institusjonene i utdanningsløpet. Barnehage­ansatte har en tydelig bevissthet om å være inklude­rende i sin praksis (Solli og Andresen 2012). Barnehagens betydning som inkluderingsarena avhenger av hvordan personalet forstår sin rolle og sine oppgaver overfor en variert gruppe barn, og hvordan de legger til rette for samspill (Solli 2012).