6.7 Sysselsetting av ny­utdannede fagarbeidere

I forrige delkapittel viste vi hvor stor del av lærlingene som oppnår fag- eller svennebrev. I dette delkapitlet skal vi se hvordan det går med dem som har oppnådd fag- eller svennebrev.

I tillegg til lærlinger kan elever i alternativ Vg3 og praksis­kandidater avlegge fag- og svenneprøve. Lærlingene har vært igjennom læretid i en bedrift eller virksomhet. For de fleste lærefag er dette en periode på to år – ett år med opplæring og ett år med verdiskapning. Elever i alternativ Vg3 er ungdom som ikke har fått læreplass, og som dermed får fagopplæring i skole. Disse har ikke verdiskapingsdelen. Praksiskandidatene er personer som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til prøve uten forutgående læretid. Praksiskandidatene er i gjennomsnitt eldre og har mer yrkeserfaring enn de to andre gruppene. Antallet som avlegger prøve etter alternativ opplæring i skole, er lite, og i resultatene som presenteres her, er lærlinger og elever slått sammen til én gruppe.

Praksiskandidater er i jobb etter oppnådd fag- eller svennebrev

I perioden 1. oktober 2011 til 30. september 2012 tok omtrent 21 000 kandidater fag- eller svennebrev. Høsten 2012 var 85 prosent av disse i arbeid – 10 prosent i utdanning og 5 prosent utenfor arbeid og utdanning. Omtrent 13 500 av kandidatene fikk fagbrev som lærling eller elev, mens 7500 var praksiskandidater. Nesten alle praksis­kandidater er i arbeid første år etter at de avla fagprøven (figur 6.16). Dette er i hovedsak voksne som har jobb før de tar fagbrev. Omtrent fire av fem av lærlingene er i arbeid. Blant disse er det også en relativt stor andel, 14 prosent, som er i utdanning.

Figur 6.16 Sysselsettingsstatus per november 2012 for fagarbeidere som tok fag-/svennebrev skoleåret 2011/12, etter kandidattype. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Hver av sysselsettingskategoriene kan favne personer i til dels svært ulik aktivitet. Kategorien «utenfor arbeid og utdanning» inkluderer for eksempel både de som er registrert arbeidsledige, og de som er på tiltak eller avtjener verneplikten. «I arbeid»-kategorien skiller ikke mellom heltids- og deltidsarbeid og tar heller ikke hensyn til om arbeidet er relevant for den enkelte fagutdannede. Personer som er «i utdanning» kan enten være i høyere utdanning, i fagutdanning eller i videregående opplæring. Personer i både arbeid og utdanning er plassert i kategorien «i utdanning» dersom de er registrert i heltidsutdanning, og i kategorien «i arbeid» dersom de er registrert i deltidsutdanning.

Andelen praksiskandidater som er i arbeid etter oppnådd fagbrev, er gjennomgående høy i alle fylker og alle utdannings­programmer. I et gjennomføringsperspektiv er det mer interessant å fokusere på hvordan sysselsettings­situasjonen er for lærlinger som har oppnådd fagbrev. I resten av delkapitlet er det derfor denne gruppen vi ser på.

Stor variasjon i sysselsettingsgraden mellom fylkene

Andelen lærlinger i arbeid varierer fra 69 prosent i Vestfold til 85 prosent i Østfold. Vestfold og Møre og Romsdal, som har klart lavest andel i arbeid, har samtidig de største andelene i utdanning. Derfor er ikke forskjellen mellom fylkene i andelen som er utenfor arbeid og utdanning, like stor som forskjellen i andelen som er i arbeid.

Andelen lærlinger utenfor arbeid og utdanning varierer fra 4 prosent i Rogaland og Oppland til 10 prosent i Aust-Agder (figur 6.17).

Figur 6.17 Sysselsettingsstatus per november 2012 for lærlinger/elever som tok fag-/svennebrev skoleåret 2011/12, etter fylke. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Flest i bygg- og anleggsteknikk får jobb rett etter utdanningen

Forskjellene i sysselsettingsstatus mellom utdannings­programmene er omtrent like store som de er mellom fylkene. Lavest andel i arbeid har service og samferdsel med 70 prosent, mens 87 prosent i bygg- og anleggsteknikk var i arbeid (figur 6.18). Vi ser også her at utdanningsprogrammene med lavest andel i arbeid har høyest andel i utdanning. Likevel er det tydelige forskjeller mellom utdanningsprogrammene i andel utenfor arbeid og utdanning. Av dem som tok fagbrev innen service og samferdsel, var 11 prosent verken i arbeid eller utdanning det første året etter fagbrevet. For elektrofag var tilsvarende prosentandel 3.

Figur 6.18 Sysselsettingsstatus per november 2012 for lærlinger/elever som tok fag-/svennebrev skoleåret 2011/12, etter utdanningsprogram. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Sysselsettingen øker i elektrofag og bygg- og anleggsteknikk

Totalt har andelen nyutdannede fagarbeidere som er i arbeid, steget med snaue 3 prosentpoeng fra 2009 til 2012. Det er særlig de to utdanningsprogrammene elektrofag og bygg- og anleggsteknikk som bidrar til denne økningen (figur 6.19). Her har sysselsettingen økt med henholdsvis 8 og 7 prosentpoeng. De fleste utdanningsprogrammene har en liten økning eller ligger stabilt i perioden. Størst nedgang har helse- og oppvekstfag, med 1,5 prosentpoeng lavere andel i arbeid.

Figur 6.19 Nytdannede fagarbeidere i arbeid per november første år etter oppnådd fag-/svennebrev som lærling/elev, etter utdanningsprogram. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Sysselsettingsgraden øker for hvert år etter fagbrevet

I tillegg til at andelen i arbeid har økt for hvert nye kull siden 2009-kullet, øker også sysselsettingsgraden for hvert kull jo lengre tid det er siden fag- eller svennebrevet ble oppnådd.

77 prosent av de nyutdannede lærlingene fra 2009- og 2010-kullene var i arbeid første år etter fagbrevet (figur 6.20). To år senere, altså det tredje året etter fagbrevet, har sysselsettingsgraden økt til henholdsvis 81 og 82 prosent. Mesteparten av denne økningen skyldes at andelen utenfor arbeid og utdanning synker. Mange av dem som ikke er sysselsatt direkte etter fagbrevet, kommer seg altså ut i arbeid etter litt tid. Forskning har imidlertid vist at sysselsettingsgraden til fagarbeidere svinger i takt med konjunktursituasjonen (Nyen mfl. 2013). En nedgangskonjunktur er derfor en effekt som kan motvirke og utligne den positive utviklingen som vanligvis skjer de første årene etter at man har oppnådd fagbrev.

Figur 6.20 Nyutdannede fagarbeidere i arbeid første, andre og tredje året etter oppnådd fag-/svennebrev som lærling/elev. Prosent.

Kilde: SSB