6.6 De fleste lærlinger oppnår fag- eller svennebrev

Som vi har sett, er det bare én av tre som begynner i lære året etter at de var elever i et yrkesfaglig utdanningsprogram på Vg2, og mange er ute av videregående opplæring. For å fullføre og bestå opplæringen med fag- eller svennebrev må imidlertid også de som blir lærlinger, gjennomføre læretiden og bestå fagprøven.

Indikatoren for gjennomføring av læretiden tar utgangspunkt i kullene med nye lærlinger (og fagopplæring i skole) og undersøker status for disse to, tre, fire og fem år etter at de hadde status som ny lærling. En ny lærling er definert som en som begynte læretiden mellom 1. oktober ett år og 30. september året etter. Dette innebærer at når vi måler om en lærling har fått fagbrev to år etter status som ny lærling, vil det være mellom to og tre år siden denne personen faktisk begynte i lære.

Fire av fem lærlinger tar fagbrev innen fem år

Etter to år har omtrent halvparten av lærlingene gått opp til fagprøve og bestått denne. Ett år senere har tre av fire oppnådd fagbrev. Deretter øker det litt de neste årene, men det flater veldig ut. I tillegg til dette viser figur 6.13 at hvert av kullene har hatt høyere gjennomføring enn det forrige på hver av målingene. Faktisk har 2009-kullet en større andel med fagbrev etter fire år enn 2008-kullet har etter fem år.

Figur 6.13 Oppnådd fagbrev, to, tre, fire og fem år etter begynt læretid. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Mange er fortsatt i lære mer enn to år etter at de begynte

For 2008-kullet var omtrent én av fem fortsatt i lære to år etter påbegynt læretid. Denne andelen faller betraktelig i løpet av det neste året, og etter fem år er det nesten ingen igjen i lære (figur 6.14).

Andelen som har fullført hele læretiden sin, men ikke oppnådd fag- eller svennebrev, holder seg stabilt på rundt 6 prosent alle årene. Det er imidlertid ikke de samme personene som befinner seg i denne kategorien hvert år. Personer som fullfører læretiden, kommer inn, mens personer som etter hvert tar fagbrevet, går ut av denne gruppen.

Etter to år har nærmere én av fire avsluttet uten å fullføre læretiden. Denne gruppen minker imidlertid ved hver senere måling, og etter fem år er det 15 prosent av de opprinnelige lærlingene som verken har oppnådd fagbrev, fullført læretiden uten fagbrev eller fortsatt er i lære.

Figur 6.14 Status to, tre, fire og fem år etter påbegynt læretid. 2008-kullet. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Noen lærefag har mer enn to års opplæring i bedrift

Den relativt store økningen i oppnådd fagbrev fra to år til tre år etter kan skyldes flere forhold. Én viktig faktor er at det finnes lærefag der læretiden er lengre enn to år. Det er derfor mange som ikke har mulighet til å ta fagbrevet på så kort tid. Dette vises blant annet ved at elektrofag, som har flere lange læreløp, har lavest gjennomføring etter to år, men høyest etter fire og fem år. Andre årsaker kan være at mange bruker lengre tid enn normert på læretiden, at avviklingen av fag-/svenneprøven er forsinket, eller at kandidaten ikke består fagprøven på første forsøk.

Elektrofag har høyest andel lærlinger som fullfører med fagbrev

Det er betydelige forskjeller mellom utdanningsprogrammene i hvor mange som får fagbrev, og hvor fort de får det. I elektrofag har 87 prosent av lærlingene bestått fag- eller svenneprøven etter fem år, mens i naturbruk og design og håndverk har henholdsvis 65 og 66 prosent oppnådd fagbrev (tabell 6.1).

Tabell 6.1 Oppnådd fagbrev to, tre, fire og fem år etter påbegynt lære, etter utdanningsprogram. 2008-kullet. Prosent.

To år etter Tre år etter Fire år etter Fem år etter Populasjon
Bygg- og anleggsteknikk 36,5 63,4 71,7 74,0 4 312
Design og håndverk 39,5 60,7 65,2 66,4 1 537
Elektrofag 28,8 79,0 85,5 86,8 3 138
Helse- og oppvekstfag 58,5 73,0 77,2 78,7 2 398
Medier og kommunikasjon 65,3 75,0 79,9 81,3 144
Naturbruk 41,6 57,9 62,8 64,8 409
Restaurant- og matfag 60,1 71,4 74,3 75,4 1 364
Service og samferdsel 59,3 73,4 75,9 77,3 1 526
Teknikk og industriell produksjon 62,6 79,2 81,7 82,8 4 494
Totalt 48,1 71,9 76,8 78,3 19 322

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Stor forskjell mellom fylkene i gjennomføring og effektivitet

Mellom fylkene er det også forskjeller i gjennomføringsgrad. I Hedmark har 85 prosent av lærlingene oppnådd fagbrev etter fem år, mens dette bare gjelder 70 prosent av lærlingene i Vestfold.

Det er også forskjeller i hvor raskt fylkene får lærlingene frem til fagbrev. For eksempel er forskjellen i gjennomføring mellom Finnmark og Vest-Agder 17 prosentpoeng etter to år, mens Vest-Agder etter fem år bare har 3,5 prosentpoeng høyere gjennomføring. Vi ser også at forskjellen mellom høyeste og laveste gjennomføring minker jo senere målingstidspunktet er. Dette viser at mange fylker ikke har så mye lavere gjennomføring, men at de trenger noe lengre tid på å få lærlingene gjennom opplæringen og frem til fag- eller svennebrevet.

Figur 6.15 Oppnådd fagbrev to år og fem år etter påbegynt lære, etter fylke. 2008-kullet. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet