6.2 De fleste som slutter underveis, fullfører deler av opplæringen

Én av fire som begynte i videregående opplæring i 2006, har ikke fullført og bestått og befinner seg heller ikke i opplæring ved målingen etter fem/seks år. Flesteparten av disse har fullført deler av opplæringen og oppnådd grunnkompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- og studie­kompetanse.

For noen ungdommer er denne grunnkompetansen planlagt fordi de av ulike årsaker ikke er i stand til å oppnå studie- eller yrkeskompetanse. Skoleåret 2013/14 gikk 2,8 prosent av deltagerne på et planlagt løp mot grunnkompetanse (se kapittel 7).

De fleste av dem som ikke har fullført og bestått, har oppnådd en grunnkompetanse som de senere kan bygge på til full videregående kompetanse (figur 6.6). De 17 500 ungdommene i 2006-kullet som ikke hadde fullført og bestått innen fem/seks år fordeler seg slik:

  • 2400 var fortsatt i videregående opplæring.
  • 4400 hadde fullført, men ikke bestått. Det vil si at de mangler ett eller flere fag for å få vitnemål eller fag- eller svennebrev.
  • 4500 hadde bestått Vg2.
  • 4000 hadde bestått Vg1.
  • 2300 hadde deltatt i Vg1 uten å bestå.

Av de 2,8 prosent av deltagerne med planlagt grunnkompetanse, vil en del havne i kategorien «fullført, men ikke bestått». Dette er elever og lærekandidater som har fullført alle trinnene i videregående opplæring, men ikke bestått. Elever som har gått fem år i Vg1, for eksempel gjennom arbeidslivstrening, havner i kategorien «deltatt i Vg1».

Figur 6.6 Kompetanseoppnåelse blant de som ikke fullfører og består innen fem/seks år (2006-kullet). Prosent.

Kilde: SSB

Selv om hovedmålet er at ungdom fullfører og består videregående opplæring, er det et mål i seg selv at flest mulig når høyest mulig kompetanse i videregående opplæring. Dette skyldes blant annet at sysselsettingsgraden varierer etter hvor langt elevene har kommet (Markussen 2014).

De med Vg1 er sysselsatt i større grad enn de med grunnskole, og de med Vg2 i større grad enn de med Vg1, mens de med fullført og bestått videregående opplæring er sysselsatt i enda større grad.

Det er ikke helt opplagt hvordan sammenhengen mellom delkompetanse og sysselsetting skal tolkes. Én tolkning er at delkompetansen bidrar til å fremme ungdommens jobbmuligheter. En alternativ tolkning er at det er de med best jobb­muligheter som klarer å skaffe seg en delkompetanse.