6.10 Fortsatt utfordringer med å få flere ungdommer til å gjennomføre videregående opplæring

Det er et viktig mål at flest mulig skal gjennomføre videregående opplæring. Likevel ser vi at bare 7 av 10 av dem som begynner i Vg1, fullfører innenfor fem/seks år, og at denne andelen har vært stabil siden innføringen av Reform 94.

Fra forskning vet vi at det ofte har negative konsekvenser å avbryte videregående opplæring (Markussen 2014). Samtidig viser statistikken at mange av dem som avbryter, fullfører videregående opplæring på et senere tidspunkt. Det er et etterslep, særlig ved de yrkesfaglige studieretningene, der andelen fullført og bestått øker med omtrent 6 prosentpoeng fra måling etter fem/seks år til måling etter ti år. Mange tar dessuten fagbrev som praksiskandidater etter å ha opparbeidet seg uformell kompetanse i arbeidslivet. Det er positivt at det finnes ordninger som kompenserer for manglende fullføring, men det er likevel et mål at flest mulig skal gjennomføre videregående opplæring mens de er unge, innenfor normert tid.

Studier viser dessuten at mange har utbytte av å delta i videregående opplæring selv om de ikke fullfører. Markussen (2014) viser at jo lenger man kommer i et videregående løp, desto bedre lykkes man i arbeidslivet. Likevel kan deres tilknytning til arbeidslivet være mer sårbar, og avhengig av konjunkturene i arbeidsmarkedet.

Vi vet at årsakene til manglende gjennomføring er komplekse. To årsaksperspektiver dominerer i nordisk forskning om frafall. Det ene tar utgangspunkt i individuelle og sosiale faktorer, det andre legger vekt på opplæringssystemet eller skolesituasjonen (Hyggen og Sletten 2014). Problemer med å få læreplass er et eksempel på en frafallsårsak som er knyttet til opplæringssystemet. Samtidig vet vi at mange elever oppgir skoletrøtthet, psykiske vansker eller vanskelige hjemmeforhold som de viktigste årsakene til at de sluttet (Markussen og Seland 2012). Vi vet også at resultater fra grunnskolen har stor betydning for om elevene klarer å fullføre videregående opplæring. Derfor vil det å styrke elevenes ferdigheter og kompetanse på grunnskolen være positivt for gjennomføring i videregående opplæring.