6.1 De fleste fullfører og består videregående opplæring

Gjennomføring

Gjennomføring av videregående opplæring vil si at eleven eller lærlingen ender opp med vitnemål, fagbrev eller svennebrev. Vi måler gjennomføring i løpet av et visst tidsspenn. Det vanligste er å måle gjennomføring fem og ti år etter påbegynt Vg1, eller etter normert tid + to år. Normert tid + to år vil i statistikken si fem år for studieforberedende utdanningsprogrammer og seks år for yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Dette er fordi de fleste løpene i yrkesfag er fireårige. Normert tid + to år er det som i størst grad representerer elevenes rett til videregående opplæring (jamfør opplæringsloven § 3-1). Derfor er det dette tidsløpet vi i hovedsak vil bruke for å måle gjennomføring i dette kapitlet.

Elever med grunnskompetanse regnes i  gjennomføringsstatistikken som ikke fullført og bestått. Dette gjelder også de som har fullført sitt planlagte løp.

Befolkningens utdanningsnivå øker

Norges befolkning har aldri hatt høyere utdanningsnivå enn nå. I 1980 hadde 44 prosent av befolkningen i alderen 16 til 66 år grunnskoleutdanning som høyeste utdannings­nivå, mens det samme gjaldt 26 prosent av befolkningen i 2012. Andelen som hadde videregående opplæring som høyeste utdanningsnivå i 1980, var tilnærmet lik andelen i 2012. Andelen med høyere utdanning økte fra 12 til 31 prosent i samme periode, slik at det i 2012 var flere som hadde høyere utdanning, enn som bare hadde utdanning på grunn­skolenivå.

Endringene siden 1980 viser at Norge ikke lenger er et samfunn med lav kompetanse. Mens man tidligere kunne gå ut i arbeid etter grunnskolen, er det nå krav om utdanning. Forskning har vist at den delen av befolkningen som ikke har videregående opplæring, har større vanskeligheter med å få jobb, og at de som får jobb, har lavere lønn og er de første som må gå ved nedskjæringer. Ungdom uten videre­gående opplæring er dessuten overrepresentert blant brukerne av trygde- og stønadsordninger (Falch og Nyhus 2011). Det å bestå videregående opplæring handler slik sett om å forberede ungdommen på kompetansekravene i dagens arbeidsliv og å forbedre mulighetene deres til å ta aktivt del i arbeidslivet.

Figur 6.1 Utviklingen i befolkningens høyeste utdanningsnivå (16 til 66 år). Prosent.

Kilde: SSB

72 prosent av elevene består videregående opplæring innen fem/seks år

Gjennomføringen i videregående opplæring gir et bilde av effektiviteten i utdanningssystemet. Vi måler her gjennomføringen to år utover normert tid. Det vil si at elever som begynner i studieforberedende løp, måles etter fem år, og elever som begynner på yrkesfaglig løp, måles etter seks år.

72 prosent av elevene som begynte i videregående opplæring i 2006 (2006-kullet), fullførte og besto innen fem/seks år. Denne andelen har ligget stabilt mellom 71 og 74 prosent siden 1994-kullet. For elever som begynner på studieforberedende utdanningsprogrammer, er andelen som fullfører og består, mellom 81 og 84 prosent. Tallene er vesentlig høyere enn for elever som begynner på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, der gjennomføringen er mellom 57 og 62 prosent.

Selv om det er stor grad av stabilitet i andelen som fullfører og består, viser figur 6.1 at befolkningens utdanningsnivå øker. Dette henger i hovedsak sammen med at de yngre generasjonene i større grad tar utdanning enn de eldre generasjonene, som tas ut av statistikken ved fylte 67 år. I tillegg er det mange som utdanner seg i voksen alder. Det er for eksempel færre 30-åringer enn 25-åringer som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå.

Figur 6.2 Utviklingen i fullført og bestått innen 5/6 år, etter studieretning. Prosent.

Kilde: SSB

Store forskjeller mellom fylkene

Andelen som fullfører og består innen fem/seks år, varierer mye mellom fylkene (figur 6.3). Lavest gjennomføring er det i Finnmark, med 53 prosent fullført og bestått, mens Sogn og Fjordane har den høyeste gjennomføringen, med 79 prosent.

Figur 6.3 Fullført og bestått innen 5/6 år, etter fylke. 2006-kullet. Prosent.

Kilde: SSB

Flere fullfører og består etter ti år

Dersom vi måler gjennomføringen ti år i stedet for fem/seks år etter at ungdommen begynte i videregående opplæring, øker andelen som fullfører og består, med 6 prosentpoeng. Dette mønsteret er relativt stabilt over tid.

Figur 6.4 Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem/seks år og ti år etter at de begynte i videregående opplæring for 1994- til 2002-kullet. Prosent.

Kilde: SSB

Elever på yrkesfag bruker i størst grad mer enn fem/seks år på å fullføre og bestå

De fleste som har fullført og bestått videregående opp­læring innen fem/seks og ti år, har oppnådd studiekompetanse (figur 6.5). Innen fem/seks år oppnådde 51 prosent av 2002-kullet studiekompetanse, 17 prosent fag- eller svennebrev og 4 prosent yrkesfag med vitnemål.

Over halvparten av dem som bruker mellom fem/seks og ti år på å fullføre og bestå, oppnår fag- eller svennebrev, andelen som oppnår fag- eller svennebrev, øker dermed til 20 prosent. Resten av de som består innen ti år, er stort sett ungdom som oppnår studiekompetanse, mens noen få oppnår yrkeskompetanse med vitnemål.

Figur 6.5 Fullført og bestått videregående opplæring, etter typen kompetanse og måletidspunkt. 2002-kullet. Prosent.

Kilde: SSB