4.5 Få tegn til at betydningen av sosial bakgrunn blir mindre

Regjeringens prioriterte utdanningspolitiske mål gjelder for alle elever. Det betyr at ingen elevgrupper skal gjøre det systematisk dårligere enn andre elever (Meld. St. 20 (2012–2013)). Implisitt i dette ligger et ønske om at skolen skal virke sosialt utjevnende. Både når vi analyserer nasjonale prøver, karakterforskjeller og internasjonale tester, finner vi systematiske forskjeller mellom elever med ulik sosioøkonomisk bakgrunn. Foreldrenes utdanning er den variabelen som i størst grad påvirker elevenes resultater, men også foreldrenes inntekt har fått økende betydning de siste årene (Bakken og Elstad 2012).

Som vi har sett, kan vi knytte en stor del av variasjonene i elevenes læringsresultater til foreldrenes utdanningsnivå. Vi finner de samme mønstrene når vi ser på nasjonale prøver, grunnskolepoeng og eksamenskarakterer. Også PISA-resultatene viser at elevenes hjemmebakgrunn forklarer mye av variasjonen i resultatene. PISA-resultatene viser samtidig at sosial bakgrunn og hvilken skole eleven går på, betyr mindre for elevenes resultater i Norge enn i de fleste andre landene i undersøkelsen. Betydningen av sosial bakgrunn er også blitt mindre siden 2003 (Kjærnsli og Olsen 2013).

Bakken og Elstad (2012) finner i sin studie at de sosioøkonomiske forskjellene har økt noe etter innføringen av Kunnskapsløftet. Økningen skyldes til dels at antallet elever som får toppkarakterer, har økt, og at disse elevene tilhører grupper med høy sosioøkonomisk status. Det har ikke vært noen økning i andelen elever med lav sosioøkonomisk status som får svake resultater.

De til dels motstridende funnene kan tilskrives metodiske ulikheter. Bakken og Elstad (2012) benytter karakterer i sine analyser, med hovedvekt på standpunktkarakterer, som settes av læreren. PISA på sin side, benytter standardiserte mål som ikke er knyttet til subjektive vurderinger av elevenes kompetanse. Videre baserer PISA-rapporten seg på elevenes egenrapporterte opplysninger om hjemmebakgrunn, mens Bakken og Elstad (2012) benytter registerdata for elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. Alt i alt indikerer studiene at betydningen av elevenes hjemmebakgrunn ikke er vesentlig endret de siste ti årene.