4.4 PISA 2012

Svak nedgang i norske elevers resultater i matematikk

PISA gjennomføres hvert tredje år, og i 2012 var matematikk hovedområdet. Hovedområdene veksler for hver tredje gjennomføring. Sist matematikk var hovedområde, var i 2003. I 2012 går norske elever noe tilbake i matematikk sammenlignet med 2009, men scorer ikke signifikant forskjellig fra gjennomsnittet i OECD (figur 4.12).

Figur 4.12 Resultater PISA. 2000–2012. Gjennomsnitt.

Kilde: ILS

Nedgangen i de norske matematikkresultatene siden forrige undersøkelse i 2009 ser ut til å henge sammen med en økning i andelen som presterer på de laveste nivåene – nivå 1 og under (figur 4.13). 7 prosent av elevene scorer lavere enn nivå 1. Det betyr at de sliter med enkle, rutinemessige prosedyrer. Svært få av oppgavene i PISA egner seg for å måle kompetanse på dette nivået. 15 prosent av elevene er på nivå 1, noe som vil si at de kan gjennomføre enkle og rutinemessige prosedyrer når oppgaven tydelig definerer hva som skal gjøres (Nortvedt 2013)). I 2012 økte andelen norske elever på de laveste mestringsnivåene i matematikk sammenlignet med 2009, og var på nivå med 2006, som var året da Norge hadde sin svakeste gjennomføring. Norske elever oppnår svake resultater på spørsmål som krever formell matematikk-kompetanse, som å omformulere skriftlige problemstillinger til et matematisk problem og regne ut dette. De er sterkere på oppgaver der de skal vurdere og tolke problemstillingen.

Figur 4.13 Prestasjonsnivåer i matematikk. 2003–2012. Prosent.

Kilde: OECD

På begynnelsen av 2000-tallet gjorde de norske guttene det signifikant bedre enn jentene på de internasjonale matematikkprøvene (Grønmo mfl. 2012, Kjærnsli mfl. 2007). Nå er forskjellene mellom gutter og jenter mindre og ikke lenger signifikant på ungdomstrinnet (Nortvedt 2013, Grønmo mfl. 2012). Guttene rapporterer i høyere grad enn jenter at de er motivert for matematikk. De vurderer også egne ferdigheter som høyere enn det jenter gjør. Jentene på sin side oppgir i større grad enn gutter at de er nervøse eller stresset når de arbeider med matematikk (Kjærnsli og Olsen 2013).

Naturfagsresultatene for 2012 er på nivå med 2009-resultatene. Norge ligger nå så vidt lavere enn gjennomsnittet i OECD i naturfag.

PISA

(Programme for International Student Assessment) er en internasjonal undersøkelse i regi av OECD (Organisation for European Economic Co-operation) som studerer et representativt utvalg 15-åringers kompetanse på et tidspunkt som i de fleste land representerer avslutningen på den obligatoriske skolegangen. Ideen bak studien er å undersøke hvor godt skolesystemet forbereder elevene på videre studier, arbeidsliv og aktiv og reflektert deltakelse i samfunnet. Prøvene kan brukes til å vurdere utviklingen av elevenes ferdigheter over tid. Ferdighetene måles på en skala der gjennomsnittet i OECD-landene er satt til 500.

PISA inneholder også spørreskjemaer til elever som inneholder spørsmål om elevenes hjemmebakgrunn, arbeidsmetodene som benyttes i klasserommet, og oppfattelsen av læringsmiljøet (les mer om dette i kapittel 5). Dette gjør det mulig å analysere resultatene opp mot kjennetegn ved eleven og skolen. Som ved nasjonale prøver deles elevene inn etter ferdighetsnivå. Disse beskriver hvilken kompetanse elevene besitter (Nortvedt 2013).

Norske elever scorer omtrent som snittet i OECD i lesing

Over tid har prestasjonene til de norske elevene variert noe mer i lesing, men hovedtrenden er også for dette fagområdet at Norge presterer omtrent som, eller like over, gjennomsnittet i OECD.

I lesing gjør norske elever det godt på tekster med relevans for ungdom, de viser god forståelse av grafiske fremstillinger og gjør det godt på oppgaver som krever selvstendig refleksjon. De gjør det relativt svakere på tekster som krever nøyaktig lesing, særlig på sakpregede tekster som inneholder mye informasjon (Roe 2013).

Pisa-undersøkelsen viser også at Norge er blant landene med størst forskjeller mellom gutter og jenter i lesing, og denne forskjellen har økt siden 2000. Jentene gjør det spesielt mye bedre enn guttene på de lengste og mest kompliserte tekstene. Det er nesten ikke forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder ikke-sammenhengende tekster, som diagrammer, tabeller, skjemaer og lister (Roe 2013). Nasjonale prøver viser samme tendens som de internasjonale undersøkelsene. Jentene gjør det bedre enn guttene i lesing, men forskjellene er mindre på de nasjonale prøvene enn i PISA-undersøkelsen. Guttene er på samme nivå som jentene i matematikk på PISA-testen og gjør litt bedre enn jentene på de nasjonale prøvene i regning.

På naturfagsprøven i PISA gjør jentene og guttene det omtrent likt.