4.2 Grunnskolepoeng og karakterer på 10. trinn

Større forskjell mellom gutter og jenter enn mellom fylkene

Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet – standpunkt og eksamen – legges sammen og deles på antall karakterer for å få et gjennomsnitt. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10. Elever som har mindre enn halvparten gyldige karakterer, er ikke med i beregningene.

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i 2012/13 var 40,1. Det er en økning på 0,1 poeng fra 2011/12 og 0,2 poeng fra 2010/11 og 2009/10. De siste tre skole­årene har i underkant av 4 prosent av elevene på 10. trinn ikke fått beregnet grunnskolepoeng på grunn av manglende karakterer.

Karakterene til muntlig eksamen er i snitt høyere enn karakterene til skriftlig eksamen og standpunkt i samme fag. Skriftlige eksamenskarakterer er i snitt lavere enn standpunktkarakterene.

Ser vi på fylkene, finner vi de samme tendensene for grunnskolepoeng som på de nasjonale prøvene. Oslo, Akershus og Sogn og Fjordane har over tid elever som i størst grad får karakterer over det nasjonale snittet. Sogn og Fjordane gjør det bedre når man ser på grunnskolepoeng, enn når man ser på nasjonale prøver. Telemark, Østfold, Hedmark og Finnmark ligger under det nasjonale snittet, og har gjort det over tid. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng varierer fra 38,8 til 41,2 på fylkesnivå.

Jenter har i snitt 4 grunnskolepoeng mer enn gutter. Forskjellen mellom gutter og jenter har vært stabil i lang tid. Det er altså større forskjeller mellom jenter og gutter enn mellom noen av fylkene.

Figur 4.5 Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng, fordelt på fylker. 2012/13.

Kilde: Skoleporten/Utdanningsdirektoratet

Jenter har i snitt bedre eksamenskarakterer enn gutter

Jentene gjør det vesentlig bedre enn guttene i norsk hovedmål og engelsk på skriftlig eksamen på 10. trinn, mens resultatene er jevnere i matematikk. Når vi ser på alle fellesfagene, får jentene i snitt 0,4 karakterpoeng mer enn guttene på eksamen. Størst forskjell er det i norsk muntlig og norsk sidemål skriftlig, der jentene har 0,6 karakterpoeng mer enn guttene (figur 4.6).

Figur 4.6 Eksamenskarakterer på 10. trinn, fordelt etter fag og kjønn. 2012/13. Gjennomsnitt.

Kilde: Skoleporten/Utdanningsdirektoratet

Figur 4.7 Karakterfordeling på skriftlig eksamen 10. trinn, fordelt på gutter og jenter. 2012/13. Prosent.

Kilde: Skoleporten/Utdanningsdirektoratet

Elever med høyt utdannede foreldre får bedre eksamenskarakterer

Også når vi analyserer skriftlige eksamenskarakterer, ser vi at foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for resultatene. Forskjellen er størst i matematikk, der elever med foreldre med det høyeste utdannings­nivået i snitt får 1,7 karakterpoeng mer ved eksamen i matematikk enn elever med foreldre med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. I norsk hovedmål og engelsk er forskjellen 1,1 karakterpoeng.

Figur 4.8 Eksamenskarakterer på skriftlig eksamen 10. trinn, fordelt på foreldrenes utdanningsnivå. 2012/13. Gjennomsnitt.

Kilde: SSB (StatBank)

Det er sammenheng mellom nasjonale prøver og eksamenskarakterer

Standpunkt- og eksamenskarakter ved avsluttet grunnskole henger i stor grad sammen med elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn (SSB 2013). 81 prosent av elevene på det øverste mestringsnivået på nasjonale prøver i regning på 8. trinn fikk karakteren 5 eller 6 i standpunkt i matematikk ved avsluttet grunnskole. Nasjonale prøver i regning skal måle ferdigheter som ligger til grunn i alle fag, og er ikke ment å måle det samme som kompetansen i matematikkfaget. Nasjonale prøver i engelsk tar utgangspunkt i kompetansemålet i faget engelsk. 83 prosent av elevene på de øverste mestringsnivåene på nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn, fikk karakteren 5 eller 6 i standpunkt i engelsk ved avsluttet grunnskole (SSB 2013).