4.1 Nasjonale prøver

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter på tvers av fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg fra de to andre prøvene, siden de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag.

Nasjonale prøver gjennomføres om høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9. trinn. På 5. trinn fordeles elevene på tre mestringsnivåer, og omtrent halvparten av elevene ligger på det midterste mestringsnivået. På 8. trinn er det fem mestringsnivåer, og her ligger omtrent 40 % av elevene på det midterste mestringsnivået. Gjennomsnittlig mestringsnivå på nasjonale prøver på 5. trinn er 2,0. På 8. trinn er gjennomsnittet 3,1 i lesing og regning, og 3,0 i engelsk.

Nasjonale prøver skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere og på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg skal prøveresultatene bidra til å styrke skolens og lærernes arbeid med å forbedre opplæringen.

Store kommuner har i snitt bedre resultater enn mindre kommuner

Det er en klar sammenheng mellom resultater fra nasjonale prøver og elevenes bosted (SSB 2014b). De største kommunene har bedre resultater fra nasjonale prøver enn små og mellomstore kommuner. Forskjellene er tydeligst i engelsk på 5. trinn, der kommuner med under 2500 innbyggere har 1,8 i gjennomsnittlig mestringsnivå, mens de største kommunene, med over 50 000 innbyggere, ligger på 2,1. Dette mønsteret gjelder på tvers av prøver, og er tydeligst på 5. trinn. På regneprøven på 8. trinn er det bare de aller største kommunene som presterer over det nasjonale snittet.

Resultatene ligger ofte på landsgjennomsnittet eller litt høyere i de største kommunene. I nasjonale prøver i regning på 5. trinn ligger Trondheim og Stavanger på 2,1, mens Bergen, Kristiansand og Tromsø ligger på landsgjennomsnittet, som er 2,0. Oslo ligger på 2,2. Mønsteret henger i noen grad sammen med at utdanningsbakgrunnen til foreldrene er høyere i og rundt de store byene. Kontrollerer man for foreldrenes utdanningsnivå, nærmer de største kommunene seg det nasjonale snittet. Oslo gjør det bedre enn landsgjennomsnittet også når man kontrollerer for utdannings- og innvandrerbakgrunn (Bonesrønning mfl. 2012).

Selv om de største kommunene i snitt oppnår de beste resultatene på nasjonale prøver, er det også mange små og mellomstore kommuner som ligger over det nasjonale snittet.

Oslo og Akershus ligger over landsgjennomsnittet på fylkesnivå

På fylkesnivå ser vi at Oslo og Akershus har litt bedre resultater på nasjonale prøver på 5. trinn enn landsgjennomsnittet (figur 4.1). Elevene i Oslo og Akershus ligger over gjennomsnittlig mestringsnivå på alle de nasjonale prøvene på 5. trinn. I tillegg ligger Sogn og Fjordane over det nasjonale snittet på regneprøven. Dette mønsteret holder seg stabilt fra år til år.

Den fylkesvise fordelingen for prøvene på 8. trinn ligner på resultatene fra prøvene på 5. trinn. Oslo ligger et stykke over landsgjennomsnittet på alle prøver, men høyest i lesing. Akershus ligger også over snittet på alle prøver. Sogn og Fjordane ligger over det nasjonale snittet i lesing og regning.

Figur 4.1 Mestringsnivå på nasjonale prøver 5. trinn, fordelt på fylker. 2013. Gjennomsnitt.

Kilde: Skoleporten/Utdanningsdirektoratet

Sterk sammenheng mellom resultatene på 5. og 8. trinn

Det er en sterk sammenheng mellom resultatene på nasjonale prøver på 5. og 8. trinn. Omtrent 80 prosent av elevene på det høyeste mestringsnivået på 5. trinn lå på et av de to høyeste mestringsnivåene på 8. trinn (SSB 2014b). I underkant av 3 prosent av elevene på det høyeste mestringsnivået på 5. trinn hadde et resultat på de to laveste mestringsnivåene på 8. trinn.

Omtrent av 60 prosent av elevene på det laveste mestringsnivået på 5. trinn lå på de to laveste nivåene på 8. trinn. Tilsvarende hadde mellom 2 og 4 prosent av elevene på det laveste mestringsnivået på 5. trinn et resultat på de to høyeste mestringsnivåene på 8. trinn.

Jentene gjør det bedre på leseprøven, guttene best i regning

Jentene har i snitt bedre resultater på leseprøven enn guttene, mens guttene har et litt høyere snitt enn jentene på regneprøven. På engelskprøven er det ingen forskjell mellom jenter og gutter. Dette gjelder både på 5. og 8. trinn.

Ser vi nærmere på fordelingen av gutter og jenter på mestrings­nivåene, er det forskjeller mellom regning og lesing. I lesing er det forskjeller på de laveste mestringsnivåene som gir utslagene – 30 prosent av guttene presterer på det laveste mestringsnivået i lesing på 5. trinn, mot 25 prosent av jentene. På leseprøven på 8. trinn er fordelingen på de to laveste mestringsnivåene 34 prosent for guttene og 22 prosent for jentene.

I regning på 8. trinn er det særlig på de øverste mestringsnivåene jenter og gutter har ulike resultater. 36 prosent av guttene og 28 prosent av jentene presterer på de to høyeste mestringsnivåene. Spesielt på det høyeste mestringsnivået er det flere gutter enn jenter.

Figur 4.2 Mestringsnivå på nasjonale prøver 8. trinn, fordelt på gutter og jenter. 2013. Prosent.

Kilde: Skoleporten/Utdanningsdirektoratet

Foreldrenes utdanning har stor betydning for elevenes mestringsnivå

Elevenes mestringsnivå på de nasjonale prøvene på 5. trinn varierer med foreldrenes utdanningsnivå. Foreldrenes utdanningsnivå har størst betydning for prøven i regning, men mønsteret er det samme for alle prøvene. 33 prosent av elevene som har foreldre med høyere utdanning, ligger på mestringsnivå 3 i regning, mens andelen er 15 prosent for elever med foreldre uten høyere utdanning (figur 4.3).

Figur 4.3 Mestringsnivå på nasjonale prøver 5. trinn etter foreldrenes utdanningsnivå. 2013. Andel.

Kilde: SSB (StatBank)

Fortsatt økning i andelen som fritas fra nasjonale prøve

Fritak fra nasjonale prøver

Hovedregelen for nasjonale prøver er at prøvene er obligatoriske for alle elever. Elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring for språklige minoriteter, kan fritas fra nasjonale prøver når det er klart at resultatene fra prøvene ikke vil ha betydning for opplæringen.

Det er flest elever som blir fritatt fra nasjonale prøver på 5. trinn, og da spesielt i lesing. 5 prosent av elevene ble fritatt fra nasjonal prøve i lesing på 5. trinn i 2013. Det er en lavere andel elever med fritak på 8. trinn enn på 5. trinn. Fra 2008 til 2013 har andelen elever som fritas fra nasjonale prøver, økt på alle prøver og alle trinn. Intensjonen med fritaksreglene er at elever som ikke har utbytte av nasjonale prøver i opplæringen, får fritak. En høy andel fritak kan likevel innebære at man mister verdifull informasjon om eleven, både på skoleeiernivå og i opplæringen av den enkelte elev. For å kunne sammenligne resultater er det viktig med en enhetlig praktisering av fritaksreglene.

Nesten dobbelt så mange gutter som jenter fritas fra nasjonale prøver. Det henger sammen med at nesten 70 prosent av dem som får spesialundervisning, er gutter. Skoleledere og lærere oppfatter reglene for fritak som klare og tydelige (Seland mfl. 2013). Mange opplever det likevel som uheldig at elever som ikke har utbytte av prøvene, må gjennomføre dem fordi de ikke har enkeltvedtak om spesialundervisning.

Det er flere elever med spesialundervisning og særskilt språkopplæring på 8. trinn enn på 5. trinn. Likevel fritas færre elever på de nasjonale prøvene. På ungdomstrinnet ser det dermed ut til at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring har utbytte av å gjennomføre prøvene. Dette er i tråd med intensjonen om at prøvene skal gi informasjon om elevenes ståsted som kan brukes videre i opplæringen. Det gjelder selv om eleven får spesialundervisning.

Figur 4.4 Fritak fra nasjonale prøver. 2008–2013. Prosent.

Kilde: Skoleporten/Utdanningsdirektoratet