2.4 Personalressurser og kompetanse

Markant økning i antall årsverk i barnehagene siden 2008

I 2013 ble det utført om lag 74 400 årsverk i barnehagene. Dette er en økning på nesten 9000 årsverk siden 2008.

Siden 2012 har antallet årsverk økt med om lag 1100. Årsverkene til pedagogiske ledere har hatt en økning på knapt 3 prosent, eller omlag 650 årsverk. Årsverkene til assistenter er nesten uforandret fra 2012 til 2013. Annet personale, som administrativt personale, rengjøringsassistenter, kjøkken­assistenter og lignende har også økt, men noe av denne økningen skyldes trolig en forbedret registreringspraksis.

Hvis man kun inkluderer personale som arbeider direkte med hele barnegruppen, det vil si pedagogiske ledere og assistenter, har personalet økt med over 8000 årsverk siden 2008.

Antallet barn i barnehage har økt de siste årene, men årsverkene til basispersonalet har økt enda raskere, derfor var antall barn per årsverk svakt synkende i perioden 2008–2013. Også når vi justerer for alder og oppholdstid, finner vi at personaltettheten øker.

Antall barn per årsverk til basispersonalet varierer mellom kommunene – fra under fire til over sju barn (2013). Om lag 60 prosent av kommunene har fra 5,5 til 6,5 barn per årsverk til basispersonale. Du finner mer informasjon om de ansatte i barnehagene i kapittel 3.

Antall lærerårsverk per elev har økt med over 10 prosent de siste ti årene

I 2013/14 var det 57 600 lærerårsverk i grunnskolen, om lag uendret fra i fjor. Siden 2003/04 har antallet lærerårsverk per elev økt med over 10 prosent.

Figur 2.8 Læretimer per elev til ordinær undervisning, spesialundervisning og særskilt språkopplæring. 2003/04–2013/14. Antall.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Antallet undervisningstimer per elev til ordinær undervisning har økt

Lærerressursene går både til ordinær undervisning og til ulike former for individuell tilrettelegging. I individuell tilrettelegging inngår blant annet spesialundervisning, språkopplæring for språklige minoriteter og annen type språkopplæring.

Et mål på ressursbruken i skolen er lærernes totale undervisningstimer, delt på totalt antall elever. Totalt var det 58,5 lærertimer til undervisning per elev i 2013/14. 44,6 lærertimer per elev går til ordinær undervisning, det er en økning på 2,4 timer, eller 6 prosent, siden 2003/04. Noe av denne veksten kan forklares med at elevenes undervisningstimetall har økt i denne perioden.

Antall lærertimer til spesialundervisning har økt med 2,1 timer per elev fra 2002/04 til 2013/14, en vekst på 17 prosent. Lærertimene per elev til særskilt språk­opplæring har gått ned med om lag 7 prosent i samme periode.

Gruppestørrelsen er om lag uendret

En annen måte å måle ressursinnsatsen i skolen på er å se på hvor store grupper elevene blir undervist i. Ofte er timer til særskilt norsk og spesialundervisning trukket fra, slik at det er gruppestørrelsen i en ordinær undervisningssituasjon som måles. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i en ordinær undervisningssituasjon var 16,8 i 2013/14.

22 prosent av dagens elever går på skoler med mer enn 20 elever per lærer, beregnet i en ordinær undervisningssituasjon.

Det er en sterk samvariasjon mellom skolestørrelse og elever per lærer i en ordinær undervisningssituasjon. Jo større skoler desto større grupper undervises det i. Dette er en av årsakene til at kommuner med spredt bosetning og lavt elevtall, som nevnt tidligere i kapitelet, har høyere utgifter per elev.

Figur 2.9 Gruppestørrelse i en ordinær undervisningssituasjon fordelt på gjennomsnittlig skolestørrelse. 2013/14. Antall.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

95 prosent av lærerne har godkjent pedagogisk utdanning

De siste ti årene har over 95 prosent av lærerårsverkene til undervisning blitt utført av lærere med godkjent utdanning. Andelen lærere med godkjent utdanning har steget noe. I 2013/14 var andelen 96,7 prosent. Det betyr at det i 2013/14 var om lag 1600 årsverk til undervisning som ble utført av lærere uten godkjent utdanning. For å bli tilsatt i undervisningsstilling setter opplæringsloven med forskrift krav til både faglig og pedagogisk utdanning. Tallene inkluderer ikke vikarer som settes inn ved uforutsett fravær og lignende.

Det finnes ingen god og oppdatert nasjonal oversikt over hvilken utdanning og kompetanse lærere har i de fagene de underviser i. Vi vet noe om hvor mange lærere som har utdanning i for eksempel matematikk, men vi vet ikke om disse rent faktisk underviser i matematikk eller et helt annet fag.

Andelen lærere uten godkjent utdanning varierer med kommunestørrelse

I 42 kommuner ble under 90 prosent av årsverkene i kommunale grunnskoler utført av lærere med godkjent utdanning, mens i 75 av kommunene ble alle årsverkene utført av lærere med godkjent utdanning. Andelen lærere uten godkjent utdanning varierer med kommunestørrelse. I store kommuner med mer enn 7500 elever blir 3 prosent av årsverkene utført av lærere uten godkjent ut­danning, mens 5 prosent av årsverkene blir utført av lærere uten godkjent utdanning i kommuner med mindre enn 250 elever­.

Kommuner i Finnmark og Akershus hadde den største gjennomsnittlige andelen årsverk som ble utført av personale uten godkjent utdanning, med henholdsvis 7 og 5 prosent. Hordaland og Vest-Agder hadde lavest andel, med 1 prosent.

Det finnes ikke noen fullstendig oversikt over utdanningsbakgrunnen til lærere uten godkjent utdanning, men som regel er dette lærere som mangler godkjent pedagogisk utdanning,

54 prosent av lærerne uten godkjent pedagogisk utdanning har bare videregående utdanning eller lavere.

Oslo, Hordaland og Sør-Trøndelag har høyest andel lærere som mangler godkjent pedagogisk utdanning, men som har høyere universitets- eller høyskoleutdanning. Dette er fylker som har store universitet. Nordland og Finnmark har den høyeste andelen lærere uten godkjent pedagogisk utdanning, og med kun videregående utdanning eller lavere.

Figur 2.10 Lærerårsverk utført av lærere uten godkjent utdanning. 2013/14. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

93 prosent av lærerne i videregående skole har universitets- eller høyskoleutdanning

78 prosent av lærerne i videregående opplæring har pedagogikk og høyere utdanning. I overkant av halvparten har lavere universitets- eller høyskoleutdanning med pedagogikk. Andelen med pedagogikk og høyere utdanning er høyest i Nordland. 22 prosent av lærerne i videregående opplæring mangler pedagogisk utdanning. Andelen lærere som mangler pedagogisk utdanning, er høyest i Møre og Romsdal og Aust-Agder.

Figur 2.11 Utdanningsnivå for lærere i videregående opplæring fordelt på fylker. 4. kvartal 2012. Prosent.

Kilde: SSB