2.3 Videregående opplæring koster over 29 milliarder kroner

I 2013 kostet videregående opplæring i skole 25,6 milliarder kroner, en økning på cirka 0,6 prosent i forhold til 2012. Dette inkluderer blant annet utgifter til undervisning, lokaler, særskilt tilpasset opplæring, oppfølgingstjenesten og PPT. Utgiftene til studieforberedende utdanningsprogrammer har økt, mens utgiftene til yrkesfaglige utdannings­programmer har gått ned.

I 2013 brukte fylkeskommunene (unntatt Oslo) 53,4 prosent av egne disponible midler til videregående opplæring i skole. Dette en nedgang på 0,9 prosentpoeng fra 2012. Utgiftene til videregående opplæring har altså vokst saktere enn fylkeskommunens utgifter til andre oppgaver, som for eksempel samferdsel. Oslo er både kommune og fylkeskommune. Det betyr at har mange andre utgiftsposter enn en ordinær fylkeskommune, slik som barnehage, grunnskole og eldreomsorg. Oslos utgifter til videregående opplæring vil derfor utgjøre en relativt lavere andel av de totale utgiftene.

Fylkeskommunene bruker i tillegg om lag 2,3 milliarder kroner til fagopplæring i arbeidslivet. Dette er en økning på om lag 2,7 prosent fra 2012.

Tilskudd til private videregående skoler

I 2013 ble det gitt om lag 1,3 milliarder kroner i ordinært statstilskudd til private videregående skoler i Norge, en økning på 3 prosent i forhold til 2012.

Private videregående skoler som er godkjent etter privatskoleloven, får tilskudd fra staten som tilsvarer 85 prosent av driftskostnadene i offentlige videregående skoler. I tillegg har skolene som får et slikt tilskudd, som hovedregel mulighet til å kreve inn skolepenger på opptil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Størrelsen på tilskuddet bestemmes for en stor del av utdanningsprogrammet. I 2013 varierte tilskuddet fra 108 600 kroner per elev på studiespesialisering til 184 600 kroner per elev på naturbruk.

En elev i videregående opplæring koster 141 000 kroner

Utgiftene per elev i videregående opplæring er på om lag 141 000 kroner per elev. Det er om lag 39 000 kroner mer per elev enn for en elev i grunnskolen.

I totalutgiftene til videregående opplæring skiller vi mellom og direkte og indirekte utgifter. Direkte utgifter er utgifter som kan knyttes direkte til et utdanningsprogram, for eksempel lønn til lærere. Indirekte utgifter går til blant annet skolelokaler, støttefunksjoner, pedagogisk ledelse, spesialundervisning og særskilt tilrettelegging.

Figur 2.5 Utgifter per elev i videregående opplæring. 2013. Foreløpige tall. Kroner.

Kilde: SSB KOSTRA

Yrkesfaglige utdanningsprogrammer er dyrere enn studieforberedende

Det er store forskjeller i utgiftene per elev på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. En elev på yrkesfag koster årlig i gjennomsnitt 27 000 kroner mer enn en elev på studieforberedende utdanningsprogram. Dette skyldes blant annet mindre basisgrupper og dyrere studiemateriell. De direkte utgiftene per elev er om lag uforandret fra 2012 til 2013 for både de studieforberedende og de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Figur 2.6 viser at utgiftene varierer betydelig også mellom de ulike utdanningsprogrammene. Et gjennomsnittlig utdanningsprogram koster i overkant av 90 000 kroner per elev. Det billigste utdanningsprogrammet, studiespesialisering, koster knapt 60 000 kroner, mens det dyreste, naturbruk, koster 160 000 kroner per elev. Fra 2011 til 2012 har utgiftene steget på de fleste utdanningsprogram, men de har økt mest på idrettsfag og design og håndverk.

Figur 2.6 Utgifter per elev etter utdanningsprogram. Justert for endringer i priser og lønninger. 2013. Foreløpige tall. Kroner.

Kilde: SSB KOSTRA

Utgiftene til videregående opplæring varierer mellom fylkene

Det er også store variasjoner mellom fylkeskommunene i utgifter til videregående opplæring. De totale kostandene varierer fra 121 000 kroner per elev til nesten 172 000 per elev.

Det er særlig de indirekte utgiftene som varierer mellom fylkene. Det er utgifter til blant annet skole­lokaler, fellesut­gifter­, støttefunksjoner, pedagogisk ledelse, spesialundervisning og særskilt tilrettelegging. Fylket med de høyeste indirekte utgiftene har over 50 prosent høyere indirekte utgifter enn fylket med de laveste indirekte utgiftene.

Det er mindre forskjeller i direkte utgiftene. Forskjellen på fylket med de laveste og de høyeste direkte utgiftene per elev er 11 000 kroner for studieforberedende og 21 500 kroner for yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Lavere utgifter per elev i fylker med tett bosetting

Mange av årsakene til at utgiftene til videregående opplæring varierer mellom fylkeskommune, er de samme som for grunnskoler, men det er likevel enkelte forskjeller. Som vist tidligere er det store kostnadsforskjeller mellom de ulike utdanningsprogrammene. I den videre analysen av variasjonen i utgifter mellom fylkeskommunene har vi derfor valgt å analysere utgiftene til studieforbedende fag og yrkesfag hver for seg.

Fylker der mange bor på tettsteder, har lavere direkte utgifter per elev. Selv om det også er stordriftsfordeler i videregående skole, forventes det at elever i videregående opplæring kan ha lengre reisevei enn elever i grunnskolen, og effekten av smådriftsulemper er mindre enn for grunnskolen. Vi finner ingen signifikant sammenheng mellom skolestørrelse og utgifter per elev. En mulig forklaring kan være at de fleste videregående skoler er så store at de har utnyttet stordriftsfordelen.

Fylkene med et høyt antall elever har også lavere indirekte utgifter per elev. Sammenhengen mellom antall elever og de direkte utgiftene til yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer er mer uklar.

Utdanningsdirektoratet har per i dag ikke noen fullgod oversikt over hvor mange elever som mottar spesialundervisning i videregående opplæring. Hva slags effekt andelen elever med spesialundervisning har på utgiftene i videregående opplæring, er derfor ikke analysert.

«Rike» fylker bruker mer per elev

Fylker med stort økonomisk handlingsrom har høyere indirekte utgifter per elev. Det ser ikke ut som om fylkenes økonomiske handlingsrom påvirker de direkte utgiftene til studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Figur 2.7 Indirekte utgifter per elev fordelt etter fylke. 2013. Foreløpige tall. Kroner.

Kilde: SSB KOSTRA