2.2 Grunnskolen koster 62,5 milliarder kroner

I 2013 kostet det 61 milliarder kroner å drive de kommunale grunnskolene (SSB KOSTRA, foreløpige tall). Dette dekker utgifter til undervisning, skolemateriell, utgifter til drift og vedlikehold av skolelokaler og utgifter til skyss mellom hjem og skole. I tillegg gir staten om lag 1,5 milliarder kroner i støtte til private grunnskoler.

Justert for endringer i lønninger og priser har kommunene brukt 0,8 prosent mer på grunnskolen i 2013 enn i 2012. Det har altså vært en reell økning i utgiftene til å drive de kommunale grunnskolene.

I 2013 gikk 22,9 prosent av kommunenes egne disponible midler til grunnskolen. Den eneste utgiftsposten som er større i kommunene, er den til pleie og omsorg.

Driften av de offentlige grunnskolene i Norge ble i all hovedsak finansiert av kommunene, men det finnes enkelte statlige tilskudd. Fra skoleåret 2013/14 er det for eksempel en tilskuddsordning til økt lærertetthet på ungdomstrinnet, og det finnes også egne statlige tilskuddsordninger til for eksempel samisk i grunnskolen og leirskoleopplæring.

En elev i grunnskolen koster i gjennomsnitt 102 000 kroner

I 2013 kostet en elev i grunnskolen 102 200 kroner. Utgifter til undervisning, skolemateriell og lignende utgjorde 83 000 kroner, mens utgifter til lokaler og skyss utgjorde 19 000 kroner. Totalt sett har utgiftene per elev økt med om lag 0,9 prosent eller om lag 950 kroner per elev.

Utgiftene til undervisning, skolemateriell og lignende har økt med 870 kroner per elev.

Figur 2.3 Driftsutgifter per elev fordelt på utgifter til grunnskoler, skolelokaler og skoleskyss. 2013. Foreløpige tall. Kroner.

Kilde: SSB KOSTRA

Tilskuddene til private grunnskoler økte med 10 prosent i 2013

I 2013 ble det gitt 1,5 milliarder kroner i statlig tilskudd til private grunnskoler i Norge, en økning på 10 prosent fra 2012. Økningen skyldes både at antall elever har økt, og at de gjennomsnittlige satsene per elev har økt.

Private grunnskoler som er godkjent etter privatskoleloven, får tilskudd fra staten som tilsvarer 85 prosent av driftskostnadene i offentlige skoler. I tillegg har skolene mulighet til å kreve inn skolepenger på opptil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddssatsene varierer ut fra antall elever og fordelingen på barne- og ungdomstrinnet. Høsten 2013 varierte tilskuddssatsene mellom 59 700 og 142 200 kroner per elev.

Utgiftene til skolefritidsordning har økt

Alle kommuner er forpliktet til å ha en skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for elevene på 1.–4. trinn. Foreløpige tall fra KOSTRA viser at driften av kommunale skolefritidsordninger i 2013 kostet 4 milliarder kroner. Foreldrebetalingen utgjorde om lag 75 prosent av driftsutgiftene, mens de øvrige utgiftene i hovedsak ble dekket av kommunene. Utgiftene til drift av SFO har økt med 0,8 prosent siden 2012. Denne utgiftsveksten er i stor grad dekket av økt foreldrebetaling, mens kommunens utgifter har gått noe ned. Per 1. januar 2013 var den gjennomsnittlige månedssatsen for foreldrebetaling til en fulltidsplass 2383 kroner per barn (SSB). Til sammenligning var den maksimale prisen for en heltidsplass i barnehage 2330 kroner.

Det er store forskjeller i utgiftene per elev i grunnskolen

Alle elever i Norge har de samme rettighetene til opplæring, uavhengig av hvor de bor. Samtidig varierer utgiftene per elev svært mye mellom kommunene. Som det går frem av figur 2.4, koster en elev om lag 80 000 kroner i kommunen med de laveste utgiftene, mens kommunene som bruker mest, bruker mer enn 230 000 kroner per elev. Om lag 39 prosent av kommunene bruker mellom 90 000 og 110 000 kroner per elev, mens om lag 70 prosent av elevene går på skole i disse kommunene.

I denne delen vil vi på samme måte som for barnehagene forklare hvilke faktorer som har innflytelse på utgiftene per elev. Analysen her omfatter perioden 2008–2012.

Figur 2.4 Kommuner og elever fordelt på driftsutgifter per elev i grunnskolen. Kommunale grunnskoler. 2013. Foreløpige tall. Prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet/SSB KOSTRA

Kommuner med små skoler har høyere utgifter

På samme måte som for barnehager gir smådrifts­ulemper høyere utgifter per elev i grunnskolen i spredtbygde kommuner. Lavt elevtall per trinn og små skoler medfører undervisning i små grupper og dermed høyere utgifter per elev til lærerlønn.

Også når vi ekskluderer utgifter til skyss, har kommuner med små skoler høyere utgifter.

Høy andel barn med spesialundervisning gir høyere utgifter

Kommuner med en høy andel barn som mottar spesialundervisning, har høyere utgifter per barn enn tilsvarende kommuner.

Andelen elever med særskilt norskopplæring ser ikke ut til i betydelig grad å påvirke utgiftene per elev. Elever med et annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskilt norskopplæring hvis de trenger dette for å følge den ordinære undervisningen.

Kommuner med høy andel barn i skolealder har lavere kostnader per barn

Kommuner med en høy andel barn i grunnskolealder har lavere utgifter per elev i grunnskolen. På samme måte som for barnehager betyr en høy andel barn i skolealder i kommunen at det blir dyrere å prioritere grunnskolen.

Vi finner ingen entydig sammenheng mellom andelen eldre og andelen barn i barnehagealder og utgiftene per elev.

Kommuner med stort økonomisk handlingsrom har høyere utgifter

Også for grunnskolen er det en klar sammenheng mellom kommunenes økonomiske handlingsrom og utgiftene per elev. T. Hægeland mfl. (2009) gjør lignende funn og finner at det særlig er variasjoner i kraftinntekter som gjør at «rike» kommuner bruker mer per elev enn tilsvarende kommuner.