1.5 Særskilt ­språk­opplæring

7 prosent av elevene får særskilt norskopplæring

Elever med et annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen.

Høsten 2013 var det 44 800 elever som fikk særskilt norskopplæring, en andel på 7 prosent. Antall elever med særskilt norskopplæring har vært ganske stabil de siste fire årene, men har økt med nesten 10 000 siden skoleåret 2003/04, da andelen var 6 prosent. Dette henger igjen sammen med at antallet barn i aldersgruppen 0–15 år som har innvandret til Norge, har vært stabilt de siste årene (SSB).

Det er betydelig flere elever som får særskilt norskopp­læring på 1.–4. trinn enn på 8.–10. trinn. På 1.–4 trinn får for eksempel 9 prosent av elevene særskilt norskopplæring, mens 5 prosent får slik opplæring på 8.–10. trinn. I perioden fra 2003/04 til 2013/14 har andelen elever som får særskilt norsk på 1.–4. trinn, økt fra 7 prosent til 9 prosent.

Oslo har høyest andel elever med særskilt norskopplæring

Mellom fylkene varierer andelen elever som får særskilt norskopplæring, fra 3 prosent i Nord-Trøndelag til 24 prosent i Oslo. Andre store kommuner med høy andel er Drammen, der 19 prosent av elevene får særskilt norsk­opplæring.

Færre elever med morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller tilrettelagt opplæring

Elever som har rett til særskilt norskopplæring, har også, etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Skolen gir morsmålsopplæring i tillegg til det ordinære undervisningstimetallet. Tospråklig fagopplæring er opplæring innenfor det ordinære undervisningstime­tallet, der elevens morsmål blir benyttet i opplæringen, enten alene eller sammen med norsk. Dersom det mangler ansatte som kan gi morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring, skal kommunen legge til rette for annen tilrettelagt opplæring så langt det er mulig.

Av elevene som får særskilt norskopplæring, får 38 prosent annen særskilt språkopplæring i tillegg, det gjelder 17 100 elever. 19 prosent av disse får både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, 56 prosent får bare tospråklig fagopplæring, og 12 prosent får bare morsmålsopplæring. Som følge av mangel på ansatte som kan gi morsmålsopp­læring eller tospråklig fagopplæring, får 12 prosent av elevene tilrettelagt opplæring.

Det er 23 prosent færre elever som får morsmåls­opplæring, tospråklig fagopplæring eller tilrettelagt opplæring i 2013/14, enn det var i 2009/10. Det har særlig vært en nedgang i antall elever som får morsmålsopplæring. Det er altså færre av elevene med særskilt norskopplæring som får annen særskilt språkopplæring i tillegg.

Skoleåret 2013/14 blir det gitt morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring eller tilrettelagt opplæring i minst 100 ulike språk. Det er flest elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring i somalisk, polsk og arabisk.

Figur 1.7 Elever med særskilt norskopplæring og annen særskilt språkopplæring. 2002–2013. Antall.

Kilde: GSI/Utdanningsdirektoratet

Stor variasjon i hvor mye særskilt språkopplæring kommunene gir

Det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder hvor mye særskilt språkopplæring elevene får. I Trondheim får 89 prosent av dem som får særskilt norskopplæring, også annen særskilt språkopplæring, hovedsakelig tospråklig fagopplæring. I Oslo og Drammen er andelen 18 og 11 prosent, også her får som oftest elevene tospråklig fagopplæring.

Store kommuner har ofte egne innføringsgrupper for asylsøkere

Kommunen kan organisere opplæringstilbudet for elever som nylig har kommet til Norge, i egne grupper, klasser eller skoler.

I skoleåret 2013/14 får 4500 elever opplæringen hovedsakelig i egne innføringsgrupper, grupper for asylsøkere eller lignende. Dette er 400 flere enn forrige skoleår. Snaue 600 av elevene i egne undervisningsgrupper er asylsøkere.

Rambøll (2013) har undersøkt hvordan enkelte kommuner har organisert særskilt opplæringstilbud for elever som nettopp har kommet til Norge. De finner at det i liten grad er avgjørende for hvilket tilbud elevene får, om de har gått på skole i hjemlandet. Med unntak av store bykommuner blir det gitt innføringstilbud til alle nyankomne minoritetsspråklige elever uavhengig av skolebakgrunn fra hjemlandet. De minste kommunene i kartleggingen har hovedsakelig tilbud som innebærer at elevene har hovedtilhørighet til en ordinær klasse, men tas ut i enkelte fag. Av de seks kommunene med over 20 000 innbyggere som inngikk i kartleggingen, har fire i dag en egen innføringsskole, mens to har innføringsklasser ved ordinære skoler (Rambøll 2013).