1.4 Valgmuligheter for elever på ungdomstrinnet

De fleste fagene i grunnskolen er fastsatt i fag- og time­fordelingen. Men elever på ungdomstrinnet har noen muligheter til selv å velge mellom ulike valgfag og fremmedspråk. Her ligger det også muligheter til å velge arbeidslivsfag eller fag fra videregående opplæring. Elevenes valg er i praksis avhengig av hvilke fag skolen tilbyr. Det er store variasjoner mellom skolene når det gjelder fagtilbud og hvor mange ulike fag elevene kan velge mellom.

Sju av ti elever på ungdomstrinnet velger et fremmedspråk

Elever på ungdomstrinnet skal enten ha fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk eller samisk. Dersom skolen tilbyr arbeidslivsfag, kan elevene velge dette i stedet. 73 prosent av elevene valgte et fremmedspråk høsten 2013. 22 prosent valgte språklig fordypning, og 5 prosent valgte arbeidslivsfag.

Figur 1.5 Antall fremmedspråk per skole. 2013/14. Prosent.

Kilde: GSI/Utdanningsdirektoratet

De fleste av elevene som velger fremmedspråk, tar spansk

I løpet av de siste ti årene har spansk gått fra å være et lite fremmedspråk til å erstatte tysk som det største fremmedspråket. 45 prosent av elevene som tar fremmedspråk på ungdomstrinnet, velger spansk. Etter spansk er tysk og fransk de største fremmedspråkene. 35 prosent av elevene har valgt tysk, og 19 prosent har valgt fransk. Under 1 prosent av elevene har andre fremmedspråk, som italiensk eller russisk. Fordelingen av elever på de ulike språkene har endret seg lite de siste årene.

Hvilke fremmedspråk elevene kan velge, er i praksis av­hengig av hva skolen gir opplæring i, men skolene skal tilby minst ett av språkene spansk, tysk, fransk eller russisk. Skolene gir i gjennomsnitt opplæring i to fremmedspråk. 33 prosent av skolene gir bare opplæring i ett fremmedspråk.

Forskjeller i språkvalg mellom fylker

Andelen elever som velger fremmedspråk, varierer mellom fylkene. I Akershus og Rogaland får over 80 prosent av elevene opplæring i fremmedspråk skoleåret 2013/14, mens andelen i Finnmark er på 41 prosent.

Spansk er det største fremmedspråket i 13 fylker, og tysk er det største i 6 fylker. Fransk er ikke størst i noe fylke, men er mest populært i Oslo. Der tar 30 prosent av elevene med fremmedspråk fransk.

Flere tar arbeidslivsfag

Arbeidslivsfag gir elever som ønsker det, muligheten til å arbeide praktisk og prøve ut interessene sine. 2000 flere elever tar arbeidslivsfag skoleåret 2013/14 sammenlignet med fjoråret. Arbeidslivsfaget tilbys på 375 skoler, som er 100 flere enn året før. 69 prosent av elevene som tar arbeidslivsfag, er gutter.

Elever som tar arbeidslivsfaget, har som oftest svakere karakterer enn gjennomsnittet. 40 grunnskolepoeng var gjennomsnittet for alle elever skoleåret 2012/13, mens gjennomsnittet for elever med arbeidslivsfag var 34 grunnskolepoeng. Samtidig er det også faglig sterke elever som tar arbeidslivsfaget. 20 prosent av dem som tok arbeidslivsfaget, fikk over 40 grunnskolepoeng.

Tall fra 2008/09, før arbeidslivsfaget ble innført, viser at innføringen av arbeidslivsfaget ikke har ført til at færre elever velger fremmedspråk. I stedet er det færre elever som velger språklig fordypning i engelsk, norsk eller samisk som et alternativ til fremmedspråk.

Positiv evaluering av forsøk med arbeidslivsfag

Forskningsinstituttet NOVA har evaluert forsøk med arbeidslivsfag i perioden 2010 til 2013. Evalueringen viser at arbeidslivsfaget er blitt et praktisk fag i tråd med hovedintensjonen for faget. Et hovedfunn i evalueringen er at flertallet av elevene er svært godt fornøyd med faget. På 10. trinn sier i overkant av åtte av ti elever at de lærer mye nyttig, og at lærerne er flinke til å undervise. Elevene fremhever spesielt at de trives med de praktiske arbeidsmetodene i arbeidslivsfaget. Innføringen av arbeidslivs­faget ser ut til å ha skapt et alternativt læringsrom som skiller seg fra de mer teoritunge fagene på ungdomstrinnet og gir mestringsopplevelser til elever som har lite av det i skolen ellers (Bakken, Dæhlen og Smette 2013).

Frem til nå har arbeidslivsfaget vært et forsøksfag, men blant annet på grunn av de positive resultatene fra evalueringen er det besluttet at faget blir permanent fra og med skoleåret 2015/16. Det vil fortsatt være opp til skolene om de vil tilby arbeidslivsfag.

Tabell 1.4 Elever med valgfag på 8. og 9. trinn. 2013/14. Antall og prosent.

Valgfag Totalt
Antall Andel
Fysisk aktivitet og helse 42 136 34 %
Sal og scene 18 321 15 %
Design og redesign 15 253 12 %
Teknologi i praksis 9 638 8 %
Medier og informasjon 8 336 7 %
Produksjon av varer og tjenester 7 517 6 %
Natur, miljø og friluftsliv* 6 501 5 %
Forskning i praksis 5 629 5 %
Internasjonalt samarbeid 3 969 3 %
Innsats for andre* 2 056 2 %
Reiseliv* 1 109 1 %
Trafikk* 872 1 %
Demokrati og praksis* 545 0 %
Levande kulturarv* 531 0 %
Sum valgfag 122 413 100 %

* Nye valgfag høsten 2013

Kilde: GSI/Utdanningsdirektoratet

Valgfag på ungdomstrinnet:

De mest populære valgfagene er fysisk aktivitet, sal og scene og design og redesign

Skoleåret 2013/14 skal elever på 8. og 9. trinn kunne velge mellom minst 2 av 14 ulike valgfag. Høsten 2014 blir valgfag også innført på 10. trinn.

60 prosent av elevene som har valgfag på 8. og 9. trinn, har valgt ett av de tre mest populære valgfagene: fysisk aktivitet og helse, sal og scene og design og redesign. I alt 42 100 elever har valgt fysisk aktivitet og helse, noe som utgjør 34 prosent av elevene med valgfag. Henholdsvis 15 og 12 prosent av elevene har valgt sal og scene og design og redesign. Til sammen har 7 prosent av elevene valgt et av de seks minste valgfagene.

Flest gutter velger fysisk aktivitet

44 prosent av guttene og 25 prosent av jentene har valgt fysisk aktivitet og helse. Jentene velger oftere sal og scene og design og redesign enn guttene, og de fordeler seg jevnere på de tre største valgfagene.

Skolene gir i gjennomsnitt opplæring i fire ulike valgfag

Skolene gir i gjennomsnitt opplæring i fire ulike valgfag. 85 prosent av elevene går på en skole med opplæring i minst fire valgfag. Én prosent av elevene går på skoler som bare gir opplæring i ett valgfag.

Hvor mange valgfag skolen tilbyr, henger nært sammen med skolens størrelse. Skoler med flere enn 300 elever på ungdomstrinnet gir i gjennomsnitt opplæring i seks ulike valgfag.

Figur 1.6 Elever på ulike valgfag fordelt på gutter og jenter. 2013/14. Prosent.

Kilde: GSI/Utdanningsdirektoratet

Flere elever i grunnskolen tar fag fra videregående opplæring

Det er få formelle ordninger i grunnskolen som er til­passet elever som ønsker ekstra utfordringer. En av ordningene som finnes, er at elever på ungdomstrinnet som har tils­trekkelig kompetanse, kan følge opplæringen i ett eller flere fag på videregående. Elevene kan ta fag fra videregående enten ved å ta i bruk inntil 60 prosent av timene i faget utdanningsvalg eller ved å ta fag fra videregående i stedet for valgfag.

På landsbasis er det få elever på ungdomstrinnet som tar fag fra videregående, men de siste årene har det vært en økning. Skoleåret 2013/14 er det 1400 elever som tar fag fra videregående i faget utdanningsvalg. 1300 av disse går på 10. trinn. I tillegg er det 150 elever som tar fag fra videregående i stedet for valgfag. Totalt har det vært en økning på nærmere 30 prosent fra forrige skoleår. Da muligheten til å ta fag fra videregående opplæring for elever på ungdomstrinnet kom i 2008/09, tok om lag 600 elever fag fra videregående.

Når en elev på ungdomstrinnet avslutter et fag fra videregående opplæring, bruker eleven opp retten til å ta faget om igjen som elev i videregående opplæring. Elever som følger et forsert løp skoleåret 2013/14, er gitt dispensasjon fra denne regelen. Det er besluttet at reglene for dette skal endres permanent, slik at elever på ungdomstrinnet som tar fag fra videregående opplæring, skal ha rett til å følge det samme faget som elever i videregående opplæring.

Å ta fag fra videregående er mest vanlig i Oslo

Drøyt 100 kommuner har elever på ungdomstrinnet som tar fag fra videregående opplæring. Hvis vi sammenligner de ti kommunene i Norge med høyest innbyggertall, finner vi store forskjeller. I Drammen og Oslo tar 8 og 7 prosent av 10.-klassingene fag fra videregående opplæring. I seks av de ti største kommunene er andelen mindre enn 1 prosent. Hvorvidt kommunen satser på ordningen, ser altså ut til å spille en rolle for hvor mange elever som tar fag fra videregående.