1.12 Voksne i videregående opplæring

Voksne som har fullført grunnskolen, men ikke videregående opplæring, har rett til gratis videregående opplæring. Denne retten gjelder fra og med det året den voksne fyller 25 år.

Liten endring i antall voksne i videregående opplæring

Tallet på voksne i videregående opplæring har vært ganske stabilt de siste årene. Det siste året har det blitt flere deltagere i skole, mens antall praksiskandidater har gått noe ned. Tallet på lærlinger og lærekandidater er det samme som i 2011/12.

For voksne deltagere i videregående opplæring er de siste tallene fra skoleåret 2012/13 og ikke skoleåret 2013/14, som ellers i kapitlet. Statistikken for voksne i videregående er klar en tid etter skoleårets slutt.

En praksiskandidat er en voksen som har yrkespraksis, men som mangler den nødvendige teoridelen for å få fag- eller svennebrev. En praksiskandidat er en privatist i yrkesfag, som ikke er deltager i videregående opplæring utover å avlegge en fag- eller svenneprøve. Praksiskandidatene er likevel med i oversikten for å vise antallet voksne som oppnår formell kompetanse på videregående nivå.

Gjennomsnittsalderen til deltagerne var 35 år.

Tabell 1.9 Deltagere i videregående opplæring som er 25 år eller eldre. 2008/09–2012/13. Antall.

2008/09 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13
Lærlinger og lærekandidater 4 864 4 610 4 251 4 026 4 054
Praksiskandidater 6 456 6 649 6 520 7 402 6 760
Deltagere i skole 12 943 9 446 8 838 8 847 9 428
Totalt 24 263 20 705 19 609 20 275 20 242

Kilde: Utdanningsdirektoratet/SSB

Mest populært med helse- og oppvekstfag

Helse- og oppvekstfag er det utdanningsprogrammet som har flest voksne deltagere. Dette gjelder både for deltagere i skole, lærlinger og praksiskandidater. En tredjedel av voksne deltagere i videregående opplæring går på helse- og oppvekstfag. Antallet har økt med 6 prosent siden i fjor.

Etter helse- og oppvekstfag er påbygg til generell studiekompetanse det mest populære utdanningsprogrammet blant voksne. Her er det 3700 deltagere i 2012/13, noe som er en økning på 12 prosent fra året før. Den største økningen i deltagere finner vi i elektrofag, med 21 prosent økning, etterfulgt av bygg- og anleggsteknikk, med 18 prosent økning.

Tabell 1.10 Voksne deltagere i videregående opplæring, fordelt på utdanningsprogram. Utdanningsprogrammer fra Kunnskapsløftet. 2012/13. Foreløpige tall. Antall.

Utdanningsprogram Elev Lærekandidat Lærling Praksiskandidat Totalt
Helse- og oppvekstfag 3 545 34 973 2 112 6 664
Vg3 Påbygg 3 659 0 0 0 3 659
Bygg- og anleggsteknikk 291 14 767 1 754 2 823
Service og samferdsel 458 10 296 1 125 1 889
Teknikk og industriell produksjon 244 30 474 1 021 1 769
Elektrofag 246 3 723 200 1 172
Restaurant- og matfag 160 15 163 268 606
Design og håndverk 132 10 380 55 577
Naturbruk 364 5 88 110 567
Studiespesialisering 322 0 0 0 322
Medier og kommunikasjon 7 0 46 14 67
Annet (Reform 94) 0 0 23 101 124
Sum 9 428 121 3 933 6 760 20 242

 

Kilde: Utdanningsdirektoratet/SSB

Færre voksne i videregående opplæring blir realkompetansevurdert

Undervisningstilbudet til voksne kan være komprimert, og som resultat av en realkompetansevurdering kan opplæringen også bli kortet ned. Realkompetansevurdering vil si å vurdere den enkelte deltagers kompetanse ut fra læreplanene i de aktuelle fagene. Kompetansen kan deltageren ha fått gjennom utdanning, lønnet eller frivillig arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte. Alle voksne som har rett til videregående opplæring, har også rett til å bli realkompetansevurdert.

Av de 20 200 voksne deltagerne i videregående opplæring i 2012/13 ble 2600 deltagere realkompetansevurdert før de startet opplæringen. Dette utgjør 13 prosent og er en liten økning fra i fjor. Blant deltagerne som ble realkompetansevurdert, var det flest deltagere i skole. Her ble 26 prosent realkompetansevurdert, mens dette gjaldt 1 prosent blant lærlingene, lærekandidatene og praksiskandidatene. I 2013 har Utdanningsdirektoratet utarbeidet retningslinjer for realkompetansevurdering i videregående opplæring for voksne. Formålet med retningslinjene er å bidra til god kvalitet på realkompetansevurderingene og lik praksis i fylkeskommunene, slik at ordningen får økt tillit og legitimitet og ivaretar den voksnes rettssikkerhet.