8 - Gjennomføring

8.2 Elevbakgrunn og gjennomføring

Grunnskolepoeng og gjennomføring

  • 47 prosent av elevene med 25-29 grunnskolepoeng fullfører teknikk og industriell produksjon innen to år etter normert tid. På musikk, dans og drama fullfører bare 20 prosent av de med 25-29 grunnskolepoeng innen 5 år.
  • Kun 5 prosent av elevene med 55 eller flere grunnskolepoeng velger yrkesfag. Alle disse fullførte i løpet av seks år.

Selv om gjennomføringsandelen har vært stabil over lang tid, er det store forskjeller mellom ulike grupper i videregående opplæring.

Resultater fra grunnskolen har stor betydning for om elevene fullfører videregående opplæring

Svake prestasjoner i grunnskolen er den viktigste enkeltforklaringen på manglende gjennomføring av videregående opplæring. Det viser blant annet en gjennomgang av de fleste viktigste studier fra de nordiske landene (Sletten og Hyggen 2013). Samtidig har familiebakgrunn en indirekte effekt, ved at elever som har foreldre med høyere utdanning i gjennomsnitt får bedre karakterer i grunnskolen enn elever med foreldre uten høyere utdanning.

Hovedmønsteret er at elever med likt antall grunnskolepoeng har omtrent like stor sannsynlighet for å fullføre enten de går på yrkesfag eller på studieforberedende. At andelen som fullfører er så mye høyere i studieforberedende enn i yrkesfag, kan forklares med at det er flere elever med mange grunnskolepoeng som begynner i studieforberedende enn i yrkesfag.

Elever med få grunnskolepoeng fullfører i litt større grad i yrkesfagene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene (figur 8.3). Det er særlig innen utdanningsprogrammer som har en velfungerende og godt forankret lærlingordning, at elever med svake resultater fra grunnskolen ser ut til å til å ha best forutsetninger for å lykkes. Dette gjelder for eksempel teknikk og industriell produksjon og bygg- og anleggsteknikk.

Figur 8.3 Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid, fordelt på antall grunnskolepoeng. 2010-kullet. Prosent.

figur-8-3-fullfort-videregaende-opplaering-innen-to-ar-etter-normert-tid-fordelt-pa-antall-grunnskolepoeng-2010-kullet-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Geografiske forskjeller i betydningen av elevenes bakgrunn

Andelen som fullfører videregående opplæring innen to år etter normert tid er lavest i Finnmark med 59 prosent, og høyest i Akershus med 80 prosent (figur 8.4).

Også når vi tar hensyn til foreldrenes utdanningsnivå ligger Akershus høyt. Ser vi på elever der foreldrenes høyeste utdanning er videregående opplæring, har 75 prosent av elevene fra Akershus fullført innen to år etter normert tid, mens andelen er 54 prosent i Finnmark.

Når vi tar hensyn til elevenes resultater fra grunnskolen, er det også store forskjeller mellom fylkene. Av elever med mellom 30 og 34 grunnskolepoeng, har 38 prosent fullført innen to år etter normert tid i Finnmark, mens andelen er 68 prosent i Telemark. Det er mindre fylkesforskjeller blant elevene med gode karakterer. For elever med mellom 45 og 49 grunnskolepoeng skiller det kun 9 prosentpoeng mellom fylkene med høyest og lavest fullføringsandel.

Figur 8.4 Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid, fordelt på fylke. 2010-kullet. Prosent.

figur-8-4-fullfort-videregaende-opplaering-innen-to-ar-etter-normert-tid-fordelt-pa-fylke-2010-kullet-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Definisjoner innvandrere

Ungdommer med innvandrerbakgrunn er enten innvandrere (ungdom som selv har innvandret) eller ungdommer som er født i Norge og har to innvandrerforeldre. Vi skiller ikke mellom ulik landbakgrunn.

Jenter fullfører i større grad enn gutter

80 prosent av jentene fullførte videregående opplæring innen to år etter normert tid, mens andelen var 71 prosent for guttene. Hovedårsaken er at guttene i gjennomsnitt har svakere skoleprestasjoner fra grunnskolen.

Elever med innvandrerbakgrunn fullfører i mindre grad enn øvrige elever

Elever med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring i litt mindre grad enn øvrige elever. Fullføringsprosenten er 72 for elever født i Norge med innvandrerforeldre og 57 for elever som selv har innvandret (figur 8.5). Tilsvarende andel for øvrige elever er 77 prosent.

Det er stor forskjell i fullføring mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Mellom norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever er det langt mindre forskjeller.

Norskfødte med innvandrerforeldre gjør det svært godt i Norge

I en sammenligning av tall for gjennomføring i videregående opplæring i ni ulike land, påpekte OECD (2012) at avstanden mellom innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre er høy i Finland og Norge, sammenlignet med de øvrige landene. Brochmann II-utvalget så videre på disse tallene og koblet de med gjennomføringstall for hele befolkningen (NOU 2017:2). De konkluderte med at relativt sett gjør norskefødte av innvandrere det svært godt i Norge, mens avstanden til innvandrere er stor.

Innvandrere fullfører i større grad videregående opplæring når de har bodd lenge i Norge. Av innvandrere i alderen 25-30 år, har over halvparten av dem som kom til Norge i ungdomsskolealder (13-15 år) fullført og bestått videregående opplæring. Tilsvarende andel for dem som kom til Norge i videregående alder (16-18 år), er 40 prosent. Jentene klarer seg bedre enn guttene enten de kom til Norge i ungdomsskolealder eller videregående alder (Statistisk sentralbyrå 2016).

Jenter med innvandrerbakgrunn fullfører i langt større grad enn gutter med innvandrerbakgrunn

Norskfødte jenter med innvandrerforeldre fullfører i like stor grad som jenter i befolkningen for øvrig. Norskfødte gutter med innvandrerforeldre har derimot lavere fullføringsandel enn både norskfødte jenter og gutter i befolkningen for øvrig. Kjønnsforskjellen er også stor mellom innvandrergutter og innvandrerjenter.

Figur 8.5 Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid for innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige. 2010-kullet. Prosent.

figur-8-5-fullfort-videregaende-opplaering-innen-to-ar-etter-normert-tid-for-innvandrere-norskfodte-med-innvandrerforeldre-og-ovrige-2010-kullet-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Større sosial mobilitet blant elever med innvandrerbakgrunn

For elever med innvandrerbakgrunn er det også en sterk sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og andelen som fullfører videregående opplæring (figur 8.6). Det ser imidlertid ut til å være større sosial mobilitet hos elever med innvandrerbakgrunn enn ellers i befolkningen. Det vil si at det er en tendens til at elever med innvandrerbakgrunn tar høyere utdanning enn sine foreldre. I gruppen elever der foreldre kun har grunnskoleutdanning, ser vi at norskfødte med innvandrerforeldre fullfører i betydelig høyere grad enn øvrige elever.

Figur 8.6 Fullført videregående opplæring etter innvandrerbakgrunn og foreldrenes høyest fullførte utdanning. 2010-kullet. Prosent.

figur-8-6-fullfort-videregaende-opplaering-etter-innvandrerbakgrunn-og-foreldrenes-hoyest-fullforte-utdanning-2010-kullet-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Karakternivået fra grunnskolen forklarer mye av forskjellen i fullføringsandel mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever. Innvandrere hadde i gjennomsnitt 4,7 færre grunnskolepoeng enn øvrige elever i 2016. Norskfødte med to innvandrerforeldre hadde 2,1 grunnskolepoeng færre enn øvrige elever.

Tidligere forskning har vist at elever med innvandrerbakgrunn jobber mer med lekser, og i større grad planlegger å ta høyere utdanning enn øvrige elever. Et ekstra driv hos minoritetselever vil altså kunne kompensere for andre faktorer og bidra til mindre forskjeller fra øvrige elever (Bakken 2014, Bakken 2003).