8 - Gjennomføring

8.1 Andelen som fullfører videregående opplæring

Definisjoner på gjennomføring

Vi måler gjennomføring i løpet av et visst tidsspenn. Det vanligste er å måle gjennomføring fem eller ti år etter påbegynt Vg1, eller innen to år etter normert tid.

Her vil vi i hovedsak se på gjennomføring innen to år etter normert tid, siden dette i størst grad representerer elevenes rett til videregående opplæring (jf. Opplæringsloven § 3-1). I Skoleporten, Udir.no og på SSB.no presenteres tall på gjennomføring innen fem år, og tallene vil derfor avvike noe fra de som presenteres her.

Innen to år etter normert tid vil i statistikken si etter fem år for studieforberedende utdanningsprogrammer og seks år for yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Fullført brukes her om elever og lærlinger som har bestått alle årstrinn i videregående opplæring som fører til vitnemål eller fag- eller svennebrev.

Fullført, men ikke bestått brukes om elever som har fullført Vg3, og lærlinger som har fullført læretiden, men som mangler karakter i et eller flere fag. Dette gjelder også de som har fullført sitt planlagte løp mot grunnkompetanse.

Det er et mål at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. 75 prosent av elevene som begynte i videregående opplæring i 2010 (2010-kullet), fullførte med vitnemål eller fag- eller svennebrev innen to år etter normert tid.

Flere fullfører videregående opplæring

Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring innen to år etter normert tid, har økt med omtrent 4 prosentpoeng siden 2000-kullet (figur 8.1).

Elever på studieforberedende utdanningsprogrammer fullfører i større grad enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. 86 prosent av elevene som begynte i et studieforberedende utdanningsprogram i 2010, fullførte innen to år etter normert tid. For elever som begynte i yrkesfaglige utdanningsprogrammer er andelen 64 prosent.

Figur 8.1 Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid, fordelt på studieretning. Utvikling fra 2000-kullet til 2010-kullet. Prosent.

figur-8-1-fullfort-videregaende-opplaering-innen-to-ar-etter-normert-tid-fordelt-pa-studieretning-utvikling-fra-2000-kullet-til-2010-kullet-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Det er også store forskjeller mellom de ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammene (figur 8.2). I elektrofag fullfører og består 70 prosent med yrkes- eller studiekompetanse innen to år etter normert tid, mens tilsvarende andel er 48 prosent for restaurant- og matfag.

Figur 8.2 Fullført videregående opplæring innen to år etter normert tid, fordelt på utdanningsprogram. 2010-kullet. Prosent.

figur-8-2-fullfort-videregaende-opplaering-innen-to-ar-etter-normert-tid-fordelt-pa-utdanningsprogram-2010-kullet-prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lav gjennomføring i restaurant- og matfag

Det kan være flere årsaker til den lave gjennomføringen i restaurant- og matfag. Elevene som velger dette utdanningsprogrammet, har svake karakterer fra grunnskolen, og det er et høyt antall elever med særskilte behov. Videre har programmet svak forankring til arbeidslivet, særlig til matindustrien, og det er små sjanser for å få en læreplass. Det er også få som søker seg til påbygg til generell studiekompetanse (Andersen og Andresen 2016).

Med en fullføringsandel på 75 prosent to år etter normert tid, ligger Norge på OECD-snittet for gjennomføring i videregående opplæring (OECD 2017). Norge har en relativt høy andel som fullfører studieforberedende utdanningsprogrammer sammenlignet med OECD-snittet, mens på yrkesfaglige utdanningsprogrammer er fullføringsandelen relativt lav. Det er imidlertid forskjell på hva de ulike landene rapporterer til OECD. Flere land har toårige løp som blir rapportert inn som gjennomført videregående opplæring. Det har ikke Norge. Norge har langt lavere andel 20-24-åringer som ikke er i utdanning eller arbeid enn snittet i OECD (OECD 2016).

I Norge er det en relativt stor andel elever som fullfører videregående opplæring fra en annen studieretning enn de opprinnelig begynner i. 21 prosent av elevene som starter på et yrkesfaglig utdanningsprogram, fullfører et studieforberedende utdanningsprogram innen to år etter normert tid (OECD 2017).

Gode muligheter for å fullføre videregående opplæring

I Norge er det gode muligheter for å ta videregående utdanning selv etter at ungdomsretten er brukt opp. Så om vi måler etter ti år øker andelen som fullfører med 7 prosentpoeng (2006-kullet). Her er det variasjon mellom fylkene. I Finnmark øker fullføringsandelen med 13 prosentpoeng etter ti år, mens i Sogn og Fjordane, Akershus, Oppland og Østfold er økningen i underkant av 6 prosentpoeng.

Elever på yrkesfag har størst økning i andelen som har fullført innen ti år. I 2006-kullet hadde 89 prosent av elevene som begynte på studieforberedende og 68 prosent av elevene som begynte på yrkesfag, fullført etter ti år. På studieforberedende utdanningsprogrammer øker andelen fullførte mer for gutter enn for jenter, mens på yrkesfaglige utdanningsprogrammer øker fullføringsandelen omtrent like mye. Totalt har nesten 80 prosent oppnådd yrkes- eller studiekompetanse etter ti år.