7 - Læring i realfag – resultater fra TIMSS og PISA

7.5 Motivasjon og tanker om fremtidig utdanning og yrke

Både nasjonal og internasjonal forskning viser at det er en positiv sammenheng mellom elevenes motivasjon og prestasjoner. Motiverte elever blir mer utholdende og legger ned ekstra innsats i skolearbeidet, noe som i neste omgang gir økt læring. Motivasjon har også betydning for elevenes senere utdannings- og yrkesvalg.

Elevenes motivasjon har flere aspekter og kan beskrives gjennom indre motivasjon (elevens interesse for og glede av et fag), ytre motivasjon (elevens opplevelse av om et fag er nyttig for å nå framtidige mål) og selvtillit (elevens motivasjon springer ut fra forventningen om å oppnå gode resultater i et fag). Det er en sammenheng mellom de tre motivasjonsaspektene og elevenes prestasjoner i matematikk og naturfag (figur 7.9) (Bergem m.fl. (red.) 2016, Kjærnsli og Jensen (red.) 2016).

Figur 7.9 Sammenhengen mellom elevers selvtillit, motivasjon og prestasjoner.

Kilde: Bergem m.fl. (red.) 2016

Elever på barnetrinnet er mer motivert for realfag enn elever på ungdomstrinnet

Indre motivasjon måles i TIMSS ved at elevene tar stilling til ulike påstander om hvordan det er å lære faget, for eksempel: «Jeg liker å lære naturfag/ matematikk».

Norske elever på barnetrinnet har en langt høyere indre motivasjon for matematikk og naturfag enn elevene på ungdomstrinnet, viser TIMSS 2015. Dette er i tråd med forskning på elevers motivasjon for realfag i andre land (Martin m.fl. 2016, Meece m.fl. 2006, Mullis m.fl. 2016).

På barnetrinnet er elevene omtrent like motiverte for matematikk og naturfag, mens elevene på ungdomstrinnet er mer motiverte for naturfag enn for matematikk (figur 7.10). At elever på ungdomstrinnet er mer motiverte for naturfag enn matematikk, støttes også av resultatene i PISA 2015.

Figur 7.10 Elever på 4., 5., 8. og 9. trinn med høy indre motivasjon for matematikk og naturfag. 2015. Prosent.

figur-7-10-elever-pa-4-5-8-og-9-trinn-med-hoy-indre-motivasjon-for-matematikk-og-naturfag-2015-prosent

Kilde: IEA 2016 (TIMSS)

Elevene anser matematikk som viktigere enn naturfag for videre utdanning og yrkesliv

Den ytre eller instrumentelle motivasjonen handler om elevenes motivasjon til å lære faget ut fra mer pragmatiske grunner, og den peker framover mot videre utdanning og yrkeskarriere (Eccles og Wigfield 2002). Ytre motivasjon måles i TIMSS ved at elevene på ungdomstrinnet svarer på påstander om hvor viktig de mener fagene er for videre utdanning og yrkeskarriere, for eksempel: «Jeg må gjøre det bra i matematikk/naturfag for å komme inn på den utdanningen jeg helst vil». Norske elever har sterkere ytre motivasjon for matematikk enn for naturfag (figur 7.11). Dette kan indikere at elevene anser matematikk som langt viktigere enn naturfag når det relateres til egen utdanning og karriere (Bergem m.fl. (red.) 2016).

Figur 7.11 Elever på 8. og 9. trinn med høy ytre motivasjon for matematikk og naturfag. 2015. Prosent.

figur-7-11-elever-pa-8-og-9-trinn-med-hoy-ytre-motivasjon-for-matematikk-og-naturfag-2015-prosent

Kilde: IEA 2016 (TIMSS)

Den ytre motivasjonen til norske elever har blitt sterkere over tid både i matematikk og naturfag, viser PISA og TIMSS. Sammenlignet med andre land virker det som om norske elever blir mer motiverte av fagenes nytteverdi, enn av deres interesse for faget i seg selv (Bergem m.fl. (red.) 2016, Kjærnsli og Jensen (red.) 2016).

Elevene har høyere selvtillit i naturfag enn i matematikk

Forskning viser at det er en sterk positiv sammenheng mellom selvtillit og mestringsforventning på den ene siden og prestasjoner på den andre. Selvtillit har særlig blitt trukket fram som viktig for norske elevers prestasjoner i matematikk (Skaalvik og Skaalvik 2006). Selvtillit måles i TIMSS ved at elevene tar stilling til utsagn som sier noe om i hvilken grad de mestrer faget, for eksempel: «Jeg er flink til å løse vanskelige oppgaver i matematikk».

Elevenes selvtillit synker fra barnetrinnet til ungdomstrinnet og følger dermed samme mønster som den indre motivasjonen. Selvtilliten er sterkere for naturfag enn for matematikk (figur 7.12).

Figur 7.12 Elever på 4., 5., 8. og 9. trinn med høy selvtillit i matematikk og naturfag. 2015. Prosent.

figur-7-12-elever-pa-4-5-8-og-9-trinn-med-hoy-selvtillit-i-matematikk-og-naturfag-2015-prosent

Kilde: IEA 2016 (TIMSS)

Guttene har en sterkere indre motivasjon og faglig selvtillit i naturfag enn jentene

På ungdomstrinnet har gutter sterkere indre motivasjon og selvtillit for naturfag enn jentene. Det er ingen forskjell mellom kjønnene når det gjelder ytre motivasjon for naturfag. I matematikk er det tilnærmet ingen forskjell når det gjelder jenter og gutters indre og ytre motivasjon for faget (Kjærnsli og Jensen (red.) 2016, Bergem m.fl. (red.) 2016).

Gutter og jenter er interessert i ulike emner i naturfag

Jenters og gutters interesse for naturfag varierer etter hvilket emne det undervises i. For eksempel er det en overvekt av gutter blant dem som uttrykker interesse for temaer som omhandler bevegelse og krefter og energi og energioverganger, mens jentene er i overvekt blant dem som er interessert i temaer relaterer til helse (Kjærnsli og Jensen (red.) 2016).

Flere elever ser for seg et realfaglig yrke når de blir 30 år

I underkant av 30 prosent av de norske elevene ser for seg at de har et realfaglig yrke når de blir 30 år gamle (Kjærnsli og Jensen (red.) 2016). Det er litt høyere enn OECD-gjennomsnittet på 25 prosent. I 2006 var det kun 20 prosent av norske elever som så for seg et framtidig realfaglig yrke. Fra 2006 fram til i dag, har det også vært en økning i andelen elever som mener at naturfag er nyttig, fordi det vil gi bedre jobbmuligheter senere i livet.

Det er sammenheng mellom hvilket yrke 15-åringer ser for seg at de vil ha, og det yrket de får senere (Tai m.fl. 2006). I hvilken grad 15-åringene velger et realfaglig yrke senere i livet, blir bestemt av flere forhold. Yrkesvalget påvirkes blant annet av foreldrenes utdanning, elevenes prestasjoner i realfag, elevenes kunnskap om yrker som krever realfaglig kunnskap, og om elevene identifiserer seg med et realfaglig yrke (Kjærnsli og Jensen (red.) 2016, Archer m.fl. 2013).

Jenter og gutter er interessert i ulike realfaglige yrker

Det er store forskjeller i hvilke naturfaglige retninger jenter og gutter ser for seg med tanke på et framtidig realfaglig yrke. For eksempel forventer 21 prosent av jentene et medisinsk yrke, mens tilsvarende andel blant guttene er 3 prosent. Videre er det flere gutter enn jenter som forventer å være i et yrke som etterspør naturvitere, matematikere, sivilingeniører, teknikere eller IKT-rådgivere.