7 - Læring i realfag – resultater fra TIMSS og PISA

7.4 Elevenes og lærernes vurdering av undervisningen

PISA og TIMSS inneholder spørsmål til elever og lærere om hvordan de opplever undervisningen. Alt i alt er norske elever godt fornøyd med kvaliteten på undervisningen. En generell tendens både nasjonalt og internasjonalt er at elevene på barnetrinnet er mer fornøyde enn elevene på ungdomstrinnet.

Lærerne støtter elevene i undervisningen og er flinke til å forklare

At elevene får hjelp, støtte og oppmuntring fra læreren, er viktig for elevenes læring. Analysene fra PISA 2015 viser at det er en positiv sammenheng mellom det å få støtte fra læreren og elevenes prestasjoner i naturfag. Elevene synes at lærerne er spesielt flinke til å forklare vitenskapelige begreper i naturfag, å høre på hva elevene sier, gi ekstra hjelp ved behov og hjelpe elevene å forstå faget (Kjærnsli og Jensen (red.) 2016, Bergem m.fl. (red.) 2016).

Funnene sammenfaller med norske klasseroms- og videostudier, som viser at det er svært gode sosiale relasjoner mellom lærere og elever i norsk skole, og at elevene får mulighet til å si hva de mener.

Mange får ikke faglige tilbakemeldinger fra læreren

At læreren gir elevene tilbakemelding er viktig for elevenes læring (Klem og Connell 2004, Lipko-Speed m.fl. 2014). Mange elever opplever likevel at de ikke får tilbakemelding fra naturfagslæreren sin, viser PISA 2015. Mellom 25 og 34 prosent oppgir at de aldri eller nesten aldri får tilbakemelding (Kjærnsli og Jensen (red.) 2016).

Det ser ut til at jo mer tilbakemelding elever får, jo svakere presterer de (Kjærnsli og Jensen (red.) 2016). Dette skyldes mest sannsynlig at lavtpresterende elever får tilbakemelding litt oftere enn høytpresterende elever, og må ikke tolkes som at tilbakemelding gir lavere prestasjoner. Videre finnes det forskning som viser at tilbakemeldinger som kun fokuserer på resultater, ikke fører til mer læring, og at karakterer faktisk kan ha en negativ effekt på lavtpresterende elever (Vetenskapsrådet 2015).

Læreren håndterer bråk og uro i klasserommet på en god måte

Elevene er positive i sin vurdering av hvordan læreren håndterer ro og orden i klasserommet. De rapporterer nokså likt på barne- og ungdomstrinnet, men elevene på barnetrinnet er gjennomgående noe mer positive (Bergem m.fl. (red.) 2016).

Klare mål og forventninger i matematikkundervisningen

Elevene synes at matematikklæreren er tydelig på hva de skal lære, og hva som forventes av dem. Dette gjelder spesielt på barnetrinnet, hvor elevene svarer at læreren klargjør mål og forventninger i nesten alle timene. Elevene er noe mindre positive når det gjelder i hvilken grad læreren kobler nytt lærestoff til det de tidligere har lært, og i hvilken grad læreren oppsummerer hva som er lært i slutten av timen. Dette samsvarer med funn fra klasseromsstudier, hvor forskerne observerte mangel på systematisk bruk av introduksjoner og oppsummeringer i matematikktimene (Bergem m.fl. (red.) 2016).

Elevene opplever at de får faglige utfordringer i matematikkundervisningen

Elevene på barnetrinnet opplever at de får faglige utfordringer i undervisningen. De gir blant annet uttrykk for at de må tenke seg nøye om i matematikktimen, og at de ofte blir bedt om å begrunne svarene sine. Dette gjelder også for elevene på ungdomstrinnet, men i noe mindre grad.

Elevene opplever at lærerne gir tilpasset undervisning i naturfag

For at alle elever skal få en reell opplæring i naturfag, er det viktig at undervisningen tilpasses elevenes kunnskaps- og ferdighetsnivå (Hofstein og Lunetta 2004). I PISA 2015 har elevene tatt stilling til tre spørsmål om hvordan de opplever at læreren tilpasser undervisningen i naturfagstimene. Rundt halvparten av elevene svarer at læreren i mange, nesten alle eller i alle timene gir individuell hjelp. Like mange svarer at læreren tilpasser undervisningen til klassens behov og kunnskapsnivå. En noe mindre andel svarer at læreren endrer undervisningsopplegg når det er mange elever som synes at et emne er vanskelig. Det er en positiv sammenheng mellom naturfagsprestasjoner og det å få tilpasset undervisning. Denne sammenhengen er sterkere i de fleste nordiske landene enn i OECD-landene sett under ett.

Lærerne legger lite vekt på utforskende undervisningsmetoder i naturfag

Det brukes lite tid på utforskende undervisningsopplegg i naturfagundervisningen, viser TIMSS 2015. Lærerne rapporterer at de kun en sjelden gang lar elevene utforme eller planlegge eksperimenter eller undersøkelser, tolke data eller lignende (Bergem m.fl. (red.) 2016). Funnene støttes av elevenes opplevelse av naturfagundervisningen, som blant annet viser at forsøk i naturfagstimene forekommer kun en gang i blant, og at læreren sjelden demonstrerer naturfaglige fenomener (Kjærnsli og Jensen (red.) 2016).