7 - Læring i realfag – resultater fra TIMSS og PISA

7.3 Lærernes kompetanse

Det brede samfunnsmandatet som ligger til lærerrollen tilsier at læreren må ha sosial, relasjonell og etisk kompetanse, i tillegg til faglig og pedagogisk kompetanse. Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom de ulike kompetanseformene, ettersom faglig læring, trivsel og gode relasjoner mellom lærere og elever henger tett sammen. Ifølge Drugli og Nordahl (2014) bidrar en god relasjon til læreren til å fremme elevenes engasjement for skolefaglige aktiviteter, og dermed også læringsprosessene deres. Gode og støttende relasjoner mellom lærere og elever kan dermed fremme læring (Drugli og Nordahl 2014; NOU 2014). Den kompetansen som kjennetegner dyktige lærere, er altså mangfoldig og sammensatt. Den er derfor heller ikke helt enkel å måle.

Elever undervises av lærere med høy formell utdanning

De fleste norske elever får undervisning av lærere med formell lærerutdanning og forholdsvis lang erfaring i både matematikk og naturfag, viser TIMSS 2015. Lærere som underviser i matematikk og naturfag i videregående skole, har høy formell utdanning. 77 prosent av elevene undervises av lærere med mastergrad eller høyere i matematikk, og 86 prosent av elevene undervises av lærere med tilsvarende utdanning i fysikk, ifølge i TIMSS Advanced 2015 (Grønmo, Hole og Onstad (red.) 2016).

Halvparten av elevene undervises av lærere med spesialisering i realfag

I TIMSS får lærere på barnetrinnet spørsmål om hvilke fag de har spesialisering i som en del av lærerutdanningen, mens lærere på ungdomstrinnet får spørsmål om i hvilke fag de har 20 vekttall/60 studiepoeng eller mer fra universitet eller høgskole.

Resultatene viser at omtrent halvparten av elevene undervises av lærere med realfaglig spesialisering. Dette gjelder både i matematikk og i naturfag. På barnetrinnet er andelen elever som undervises av lærere med spesialisering, over det internasjonale snittet i begge fag. På ungdomstrinnet er andelen elever som undervises av lærere med fordypning, under det internasjonale snittet (Bergem m.fl. (red.) 2016).

Lav etter- og videreutdanningsaktivitet sammenlignet med andre land

Andelen elever som undervises av lærere som har deltatt på ulike typer kurs, er betydelig lavere i Norge enn det internasjonale snittet i TIMSS. Differansen er spesielt stor på ungdomstrinnet (Bergem m.fl. (red.) 2016). Også i videregående skole undervises elevene av lærere som i mindre grad har deltatt i etter- og videreutdanning enn det internasjonale snittet. Dette gjelder for både matematikk og fysikk (Grønmo, Hole og Onstad (red.) 2016). Mange av landene som deltar i TIMSS, har obligatorisk etter- og videreutdanning som en del av læreryrket.

Lærernes kompetanse og undervisningspraksis påvirker elevenes læring

Flere studier har undersøkt sammenhengen mellom lærernes formelle utdanning og elevenes læringsresultater. I TIMSS 2015 ser forskerne på sammenhengen mellom lærerens fagspesialisering, undervisningskvaliteten og elevenes prestasjoner på 9. trinn i naturfag. Lærerens fagspesialisering har en positiv betydning for elevenes prestasjoner, fordi det styrker lærerens undervisningskvalitet (Bergem m.fl. (red.) 2016). Studier hvor man både har informasjon om lærernes formelle utdanning og spesialisering/fordypning, viser at lærernes fagspesialisering er sterkere knyttet til elevenes læring enn den formelle utdanningen alene (Bergem m.fl. (red.) 2016, Blömeke m.fl. 2012).