7 - Læring i realfag – resultater fra TIMSS og PISA

7.2 Elevenes prestasjoner i ulike emneområder

Matematikk- og naturfagsoppgavene i de internasjonale studiene er hentet fra ulike områder innenfor fagene. Disse områdene kalles emneområder. Elevenes prestasjoner i emneområdene gir viktig informasjon om på hvilke områder elevene har høy og lav kompetanse. Elevenes prestasjoner henger sammen med når de får undervisning i hva, som videre har sammenheng med læreplanens oppbygging og struktur. Dette er tydelig for emneområdet algebra, som er nærmere beskrevet i omtalen av figur 7.6.

TIMSS-undersøkelsen måler elevenes matematikkompetanse i emneområdene tall, geometri, statistikk og algebra. Algebra gjelder imidlertid kun ungdomstrinnet. I naturfag måles elevenes kompetanse i biologi, kjemi, fysikk og geofag. Hvilke spesifikke temaer som inngår i disse emneområdene, er beskrevet i rammeverket for TIMSS 2015 (Mullis og Martin 2013).

På barnetrinnet har elevene best resultater i statistikk og geometri

I matematikk presterer norske femteklassinger bedre i emneområdene statistikk og geometri enn i emneområdet tall. Emneområdet tall inneholder oppgaver knyttet til det å beherske de fire regningsartene og å regne med brøk og desimaltall. Tall er også det emneområdet hvor avstanden er størst mellom Norge og de landene som presterer aller best (Bergem m. fl. 2016).

Figur 7.5 Resultater i ulike emneområder i matematikk på 5. trinn. 2015. Gjennomsnittlig skår.

figur-7-5-resultater-i-ulike-emneomrader-i-matematikk-pa-5-trinn-2015-gjennomsnittlig-skar

Kilde: IEA 2016 (TIMSS)

På ungdomstrinnet har elevene best resultater i statistikk og dårligst i algebra

På 9. trinn presterer norske elever høyt i statistikk. Videre presterer de relativt høyt i tall. Elevenes prestasjoner i geometri er gjennomsnittlige, mens prestasjonene i algebra skiller seg ut som vesentlig svakere.

Figur 7.6 Resultater i ulike emneområder i matematikk på 9. trinn. 2015. Gjennomsnittlig skår.

figur-7-6-resultater-i-ulike-emneomrader-i-matematikk-pa-9-trinn-2015-gjennomsnittlig-skar

Kilde: IEA 2016 (TIMSS)

Forskjellen i skår mellom det beste emneområdet statistikk og det svakeste området algebra er på hele 69 poeng. Når vi tar med i beregningen at omtrent 30 poeng differanse i skår tilsvarer omtrent ett år økning i alder/skolegang, må dette betegnes som stor forskjell. Resultatene fra TIMSS Advanced viser at også elever i videregående skole har lavest resultater i algebra (Grønmo, Hole og Onstad (red.) 2016).

De svake resultatene i algebra kan ha sammenheng med at emnet er relativt lite vektlagt i norsk skole og introduseres relativt sent for elevene. Vektleggingen og introduksjonstidspunktet gjenspeiler strukturen og oppbyggingen av den norske læreplanen i matematikk. På bakgrunn av resultatene fra TIMSS og studier som viser at algebra er et abstrakt felt som må modnes over tid (Grønmo m. fl. 2012), er det i senere lærplanrevisjoner lagt mer vekt på algebra. Det kan også nevnes at det er stor variasjon med hensyn til når algebra introduseres i matematikkbøkene, i hvor stor grad emnet berøres og hva slags type algebra som blir vektlagt (Kongelf 2015).

I naturfag har elevene bedre resultater i geofag enn i fysikk, kjemi og biologi

Elevene på 5. trinn presterer bedre i biologi og geofag enn de gjør i fysikk/kjemi (figur 7.7). Forskjellen i poeng mellom geofag og fysikk/kjemi er 27 poeng for Norge. Ut fra disse resultatene kan det synes som om fysikk og kjemi er lavt prioritert i norsk skole på dette trinnet (Bergem m. fl. 2016). Elevene på 9. trinn presterer best i geofag, noe svakere i fysikk og aller svakest i kjemi og biologi.

Figur 7.7 Resultater i ulike emneområder i naturfag på 5. trinn. 2015. Gjennomsnittlig skår.

figur-7-7-resultater-i-ulike-emneomrader-i-naturfag-pa-5-trinn-2015-gjennomsnittlig-skar

Kilde: IEA 2016 (TIMSS)

Figur 7.8 Resultater i ulike emneområder i naturfag på 9. trinn. 2015. Gjennomsnittlig skår.

figur-7-8-resultater-i-ulike-emneomrader-i-naturfag-pa-9-trinn-2015-gjennomsnittlig-skar

Kilde: IEA 2016 (TIMSS)