6 - Læring og trivsel

6.5 Mobbing og negative hendelser

Definisjon av mobbing og negative handlinger

I Elevundersøkelsen 2016 er begrepet mobbing tillagt følgende betydning: «Med mobbing mener vi gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast».

Elever som oppgir at de har blitt mobbet, får oppfølgingsspørsmål om på hvilke måter de er mobbet, hvem som mobbet, hvor skjedde mobbingen, og om skolen gjorde noe for å hjelpe. I 2016 er det lagt til spørsmål

  1. om de selv har vært med på å mobbe andre
  2. om de har blitt mobbet digitalt (mobil, Ipad, PC)
  3. om de selv har vært med på å mobbe digitalt
  4. om de er blitt mobbet av voksne på skolen

Det er vanskelig å konkludere med om det har vært en endring i andelen elever som opplever å bli mobbet sammenlignet med tidligere år, ettersom det har vært gjort store endringer i spørsmålsformuleringene. Elevundersøkelsen inneholder nå spørsmålene om mobbing i tre kategorier – mobbing fra elever, fra voksne og digitalt. Spørsmålene om krenkelser er fjernet i 2016. Definisjonen på mobbing er også endret, og dette kan ha påvirket elevens svar. Disse metodiske endringene kan ha ført til at elevene rapporterer ulikt sammenlignet med det de gjorde tidligere år (Wendelborg 2017).

6,3 prosent av norske elever oppgir at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. Det inkluderer både de som blir mobbet av medelever, de som blir mobbet av voksne, og de som mobbes digitalt. 4,6 prosent av elevene blir mobbet av andre elever. 1,8 prosent blir mobbet av voksne på skolen, og 1,9 prosent blir mobbet digitalt (Wendelborg 2017).

Mobbing gir helseproblemer

Det er en sammenheng mellom å bli utsatt for mobbing og et bredt spekter av helseproblemer. Mobbingen kan blant annet føre til angst, depresjon, psykosomatiske plager og selvmordstanker. Mobbingen kan også føre til manglende tro på egne skoleprestasjoner og til økt fravær (RKBU Vest/ Læringsmiljøsenteret 2016).

Gutter og jenter opplever de samme formene for mobbing

I overkant av 3 prosent av elevene forteller at de har blitt kalt for stygge ting og ertet på en sårende måte på skolen. Kjønnsforskjellene er små, men jevnt over opplever flere gutter enn jenter å bli kalt for stygge ting eller å bli ertet på en sårende måte. Videre oppgir to prosent av elevene at de har opplevd å bli holdt utenfor og er blitt baksnakket på skolen. Det er flest jenter som opplever å bli holdt utenfor. En prosent av elevene har blitt slått, dyttet eller holdt fast på skolen. Det er en større andel gutter enn jenter som rapporterer om denne formen for mobbing (Wendelborg 2017). Disse funnene er i tråd med tidligere forskning som sier at begge kjønn utsettes for både fysiske og verbale/indirekte former for mobbing (Eriksen og Lyng 2015, 2016).

Barnetrinnet har høyest forekomst av mobbing

Andelen elever som mobbes, er høyest på 5. trinn før den avtar i løpet av barnetrinnet viser Elevundersøkelsen. Deretter skjer det en økning på ungdomstrinnet. Forekomsten av mobbing synker igjen i løpet av videregående opplæring (figur 6.6). Både gutter og jenter utsettes for mobbing, og forskjellene på de ulike trinnene er relativt små (Wendelborg 2017). Dette mønsteret har vært stabilt de siste årene.

Figur 6.6 Elever som opplever at de mobbes to til tre ganger i løpet av måneden fordelt på klassetrinn og kjønn. 2016. Prosent.

figur-6-6-elever-som-opplever-at-de-mobbes-to-til-tre-ganger-i-lopet-av-maneden-fordelt-pa-klassetrinn-og-kjonn-2016-prosent

Kilde: Wendelborg 2017 (Elevundersøkelsen)

Digital mobbing er mest utbredt blant jenter på ungdomstrinnet

Digital mobbing følger et annet mønster enn tradisjonell mobbing (figur 6.7). Det er en lavere andel av elevene som opplever digital mobbing enn tradisjonell mobbing. Fra 7. til 10. trinn er det flere jenter enn gutter som opplever digital mobbing, mens den tradisjonelle mobbingen har mindre kjønnsforskjeller (Wendelborg 2017). Annen internasjonal forskning viser også at jenter i større grad enn gutter utsettes for digital mobbing (Görzig m.fl. 2017).

Figur 6.7 Elever som opplever at de mobbes to til tre ganger i løpet av måneden fordelt på klassetrinn og kjønn. 2016. Prosent.

figur-6-7-elever-som-oppgir-at-de-mobbes-digitalt-to-til-tre-ganger-i-maneden-eller-mer-2016-prosent

Kilde: Wendelborg 2017 (Elevundersøkelsen)

Et fåtall av elevene mener at de mobber andre

Langt færre elever oppgir at de mobber andre sammenlignet med antall elever som opplever å bli mobbet. Samlet er det under 1 prosent av elevene som oppgir at de mobber andre. Det kan være ulike forklaringer på hvorfor andelen elever som oppgir at de mobber andre, er lavere enn andelen elever som opplever at de blir mobbet (Wendelborg 2017). Det kan for eksempel være elever som ikke ønsker å oppgi at de mobber andre. Forskjellen kan også skyldes at det faktisk er færre som mobber andre sammenlignet med andelen som opplever at de blir mobbet.

En negativ klassekultur kan også gi større rom for mobbing. De negative handlingene er da en del av samspillet mellom elevene, og kun et fåtall ser på seg selv som en som mobber andre – til tross for at det forekommer handlinger som oppleves som mobbing for dem som utsettes for det (Kofoed og Søndergaard 2009, 2013). Et annet perspektiv kan være at den som utfører mobbingen, føler seg presset til handlingene av andre, kanskje for selv å unngå å selv å bli mobbet, og derfor ikke definerer seg selv som en som mobber andre (Moen 2014).

Det er færrest som oppgir å mobbe andre på barnetrinnet

Det er forskjeller både når det gjelder kjønn og trinn når det kommer til å se på seg selv som en som mobber andre (figur 6.8). Flere gutter oppgir at de mobber andre, og andelen er høyest på 10. trinn hvor 1,5 prosent av guttene oppgir at de mobber andre. En lavere andel av jentene oppgir at de mobber andre. Andelen jenter som mobber andre er høyest på 9. trinn med 0,6 prosent. Samlet er 0,3 prosent av elevene bully–victims. Det vil si at de både blir utsatt for mobbing og utsetter andre for mobbing (Wendelborg 2017). Det at andelen elever som oppgir at de mobber andre er høyest på de øverste trinnene, kan henge sammen med at de i større grad forstår konsekvensene av handlingene sine sammenlignet med elevene på barnetrinnet.

Figur 6.8 Gutter og jenter som forteller at de mobber fordelt på trinn. 2016. Prosent.

figur-6-8-gutter-og-jenter-som-forteller-at-de-mobber-fordelt-pa-trinn-2016-prosent

Kilde: Wendelborg 2017 (Elevundersøkelsen)

Noen elever mobbes av voksne på skolen

Det er 1,8 prosent av elevene som oppgir at de blir mobbet av voksne på skolen. For mange av elevene handler mobbingen om at en voksen har sagt sårende ord til eleven, at en voksen lo av eleven på en sårende måte, at de voksne fikk andre elever til å le av eleven, eller fikk eleven til å føle seg utenfor. Andelen som mobbes av voksne øker frem mot 10. trinn, for så å reduseres i løpet av videregående opplæring. Jevnt over opplever gutter i større grad enn jenter at de blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. 25 prosent av de som blir mobbet av voksne, opplever også at de blir mobbet av medelever (Wendelborg 2017).

Mange skoler kjenner ikke til de negative handlingene

Til tross for at mange av de negative handlingene mellom elevene skjer på skolens områder, for eksempel i skolegården, klasserommet og i korridorer, oppgir 40 prosent av elevene at skolen ikke har hatt kjennskap til mobbingen. I overkant av 30 prosent av elevene oppgir at skolen har kjent til hendelsene, men at de har gjort lite eller ingenting for å hjelpe. Det er et fåtall av elevene som opplever at skolen gjorde noe som fikk slutt på mobbingen (Wendelborg 2017). Det er særlig ryktespredning og kommentarer etterfulgt av utestenging som er skjult for de voksne på skolen (Wendelborg 2017b).